Det er helt greit å ta vare på ting som ski og sykler, gressklipper eller annet som man bruker "hele tiden". Men hva med alle tingene som ligger nedpakket i esker på loftet eller i kjelleren og som man ikke har brydd seg med å pakke opp i løpet av de siste 5-10 årene. Har man egentlig bruk for dem? Hva er vitsen med å bare ha dem liggende der hvis man ikke har brukt dem på lang tid og sannsynligvis ikke kommer til å bruke så lenge man lever? Hvorfor samler man på disse tingene? Tror man kanskje man skal få bruk for dem en gang i fremtiden? Virkelig? Tror vi virkelig at det vi ikke har giddet å bry oss med på 10 år plutselig skal bli interessant for oss igjen? Eller er det en idè om at kanskje noen etterkommere har lyst på noe av det? Isåfall er det kanskje bedre å tilby dem det nå mens vi fremdeles er i live istedet for at de stakkars etterkommerne skal bli nødt å ta jobben med å kaste tingene fordi vi selv ikke gadd gjøre det?
Mitt ønske er å komme dithen at jeg ikke har bruk for noe særlig lagringsplass fordi jeg ikke har noenting som bare skal stå og samle støv. Nå er jeg i den situasjonen at jeg nesten ikke har lagringplass i det hele tatt, men jeg har nå noen esker med blant annet julepynt stående. Og så har jeg litt annet dilldall i klesskapet på gjesterommet. Jeg har imidlertid et håp om å kvitte meg med overflødige ting i løpet av dette året slik at jeg etterhvert ikke lengre har flere ting enn det jeg bruker (nesten) daglig. Det er en utrolig bra følelse å bare ha akkurat det man trenger og ikke mer. Det fjerner også det mentale rotet slik at man føler seg lettere til sinns. Og det er vel den følelsen vi (jeg) jakter på? Eller hva?
