Det daglige brød

Vi kaster altfor mye mat i vår del av verden i dag. Og jeg er nok intet unntak. Det er så lett å tenke at den lille brødskalken eller restene av middagen er så lite at det ikke "teller" og at man derfor ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å kaste det i søppelet. Men hvis jeg tenker meg om så vet jeg jo at det ikke stemmer. Jeg BØR ha dårlig samvittighet fordi jeg kaster mat. For å sitere mødrene våre på 60- og 70-tallet: "tenk på de sultne barna i Afrika"....

I det siste har jeg både lest og hørt mye om all maten vi kaster, og i særdeleshet alt brødet som blir kastet. Det er faktisk utrolig mye brød som blir kastet tilogmed før det når ut til forbrukerne. Og det syns jeg er skremmende. Det brødet som ikke blir solgt i løpet av dagen blir ofte kastet rett i søppelet fordi ingen vil kjøpe daggammelt brød. Med fryserens inntog har vi blitt vant til å alltid kunne ha ferskt brød og er derfor ikke interessert i å kjøpe brød som har ligget fremme i butikken en hel dag. Nå skal ikke jeg komme med tips til butikkene om hvordan de kan selge gammelt brød; jeg foretrekker heller å vende oppmerksomheten mot meg selv og hva jeg kan gjøre for å redusere min sløsing. 

Noe av det viktigste, tror jeg, er å bli flinkere til å fryse ned passende porsjoner av brødet jeg baker. Ja, jeg baker mesteparten av brødet selv. Da kan jeg bestemme selv hva jeg vil putte i det. Men alt brød tørker ut etterhvert og det blir dermed ikke så fristende som det helt nybakte brødet. Hva gjør jeg så for å klare å spise opp gammelt brød?

Noe av det enkleste må vel være å putte det i brødristeren. Gjøre som britene og spise toast and marmalade til frokost. Jeg lager også mitt eget syltetøy (nesten uten sukker) så da er det heller ikke noe usunt å spise det. Og veldig godt. 

Jeg kan lage arme riddere av hvitt brød. Egentlig så kan man vel lage det av all slags brød, men det blir etter min mening absolutt best med hvitt brød. Selv om det kanskje ikke er så veldig sunt... Du kan finne linker til oppskrifter på arme riddere her og her

Jeg kan lage "griljermel" til gratinering av diverse middagsretter. Men da må jeg også være flink og lage nettopp disse rettene slik at jeg får brukt opp mitt selvlagde griljermel. 

Jeg kan lage ostesmørbrød i ovn eller i eget smørbrødjern. Siden brødet da blir toastet så vil man ikke kjenne at det er "gammelt brød".

Det fins "middelhavssalater" som lages nettopp for å kunne bruke opp gammelt brød. Man lager en helt vanlig salat, men i bunnen legger man oppskjærte biter av gammelt brød. Deretter heller man over olje og eventuelt eddik og lar salaten stå og trekke en stund før den serveres. Dette er tidligere tiders "fattigmannskost". Jeg har fått det servert i Hellas og det smaker helt utmerket!

Jeg kan lage en italiensk bruschetta. Og tenke på sydens sol og varme mens jeg spiser den! 

Jeg skal prøve å bli flinkere til å spise opp det brødet jeg har i brødboksen før jeg tar opp nytt fra fryseren. Gjøre en innsats for å slippe å kaste den siste skalken. I aller "verste" fall kan jeg jo gi det til hunden!

Spar på vannet

En velkjent frase, men gjør vi som den sier? Sparer vi på vannet i alle tenkelige situasjoner? Jeg tror faktisk ikke det og jeg vet med meg selv at jeg kunne nok sikkert bli flinkere. Utfordringen må derfor bli å finne de eksemplene hvor det er mulig å kutte ned på forbruket og så faktisk gjøre noe med det.

• I forbindelse med tannpuss er det ikke nødvendig å la vanne renne hele tiden mens man pusser tennene (noe som jeg tror er veldig vanlig blant folk). Det holder å skru på springen når man skal skylle munnen etter tannpussen. 
• Når man dusjer går det an å korte ned på tiden man står og bare lar vanne renne over seg. Jeg vet at det er utrolig fristende og jeg må innrømme at jeg enkelte ganger faller for fristelsen til å nyte den luksusen som en ekstra lang dusj faktisk er.... Man kan også korte ned på tiden ved å skru av dusjen mens man såper seg inn og så skru på igjen for å skylle av såpen. 
• Det går faktisk an å kutte ned på antall ganger man dusjer i uken. Såfremt man ikke har trent eller svettet av andre grunner går det an å bruke vaskeklut og såpe. Huden vår har faktisk godt av å "slippe" å dusje hver eneste dag for det tørker den bare ut. 
• Vann som vanligvis bare renner ned i sluket mens man venter på det varme vannet kan samles opp og brukes til f.eks å vanne blomster eller "bløtlegge" fat og kopper mens de venter på å bli vasket opp. Da vil oppvasken gå lettere og man slipper å gnikke og gni for å få den ren. I tillegg kan man kanskje også spare vann som man ellers ville brukt til å skylle tingene før man vasker dem. 
• Man kan også ha stående en bøtte i dusjen som samler opp vann mens man også her venter på at vannet skal bli passe temperatur til at vi kan starte dusjen. Dette vannet kan f.eks brukes til å vanne blomster (hvis man har hage). Om man ikke finner andre måter å bruke det på kan man når bøtten er full bruke vannet for å trekke ned wc. En full bøtte rommer ca 12 liter og det er det som brukes når man trekker ned - hvis ikke man har spareknapp på toalettet. Da brukes det bare 6 liter. 
• Ikke legge seg i badekaret altfor ofte. Jeg må innrømme at jeg ikke aner hvor mange liter et badekar rommer, men det er atskillig mer enn det som trengs for å ta en dusj. Så for å bli ren er det bedre å dusje enn å bade og heller bare unne seg luksusen av et karbad en sjelden gang. Jo sjeldnere man legger seg i badekaret, jo større blir faktisk luksusfølelsen de gangene man faktisk gjør det....
• Følge de gamle rådene om å ikke sette på oppvaskemaskin eller vaskemaskin før de er helt fulle. Jeg har ikke oppvaskemaskin, men vaskemaskinen skal jeg prøve å vente med å sette på til jeg har nok skitne klær til å fylle den opp. Ikke så lett når man bare er to stykker, men jeg skal gjøre mitt beste. 
• Bruke klærne èn ekstra dag før de går til vask. Jeg sier ikke at man skal bruke skitne klær, men vi har nok blitt litt for godt vant, slik at vi nå helt automatisk slenger klærne til vask etter at de har vært brukt bare en dag. Prøv å forleng bruken slik at det går lengre tid før du må sette på en vaskemaskin. 
• Det samme gjelder for oppvask. Bruk glass, kopper og fat om igjen slik at det går lengre tid mellom hver gang du må vaske opp.
• Om man har vann "til overs" etter at man har drukket dette til f.eks middag så trenger man ikke slå det ut i vasken. Har du blomster eller urter i vinduskarmen så kan man gi det til dem istedet. 

Det fins helt sikkert mange andre ting jeg kan gjøre for å spare vann, men jeg tror dette holder for nå. Jeg vil nok ikke klare å gjøre alle disse tingene hele tiden, men hvis jeg klarer å ha tankene om det i bakhodet tror jeg nok at det litt etter litt vil kunne bli en vane. 

Antibakterielt

Noe jeg har irritert meg over en stund er økningen av antibakterielle produkter. Det selges antibakterielt oppvaskmiddel, allround sprayer, treningstøy og sko. Og sikkert en hel del andre ting også. Det som er felles er at det brukes ørsmå partikler av sølv i alle disse produktene. Dessverre er det så små mengder at man ikke klarer å resirkulere det og dette bidrar til det faktum at sølv er en ressurs som kan ta slutt om ikke så veldig mange år hvis vi fortsetter å bruke det i samme omfang som i dag.

Sølv brukes på sykehus blant annet til bekjempelse av aggressive bakterier og det brukes til personer som har store brannsår slik at det ikke skal gå betennelse i sårene. Det er dermed en viktig ressurs i medisinsk øyemed.

Hvis vi ukritisk fortsetter å bruke antibakterielle produkter kan det resultere i to -for meg - skremmende scenarioer. 1. At bakteriene blir resistente overfor sølvet og at det dermed ikke er virksomt når vi en gang virkelig har bruk for det eller 2. At det faktisk ikke finnes sølv.

Etter min mening er det mye viktigere at det brukes i medisinsk øyemed istedet for at vi skal kjøpe klær innsatt med sølv for at vi skal slippe svettelukt. Den kan man ta knekken på med enkle og ufarlige hjelpemidler. Bruk eddik som skyllemiddel. Da blir du kvitt uønsket odør i tøyet. Har du store problemer med treningstøy som lukter dårlig kan du kjøre det en ekstra gang i maskinen med bikarbonat (natron) som "vaskepulver" og deretter eddik som skyllemiddel. Joggesko kan man vaske på samme måte eller man kan regelmessig drysse bikarbonat i dem og la det virke helt til neste gang man skal bruke skoene. Bikarbonat nøytraliserer nemlig dårlig lukt og vil også trekke til seg fuktighet. Og på denne måten kan man altså løse problemene på en veldig enkel og ufarlig måte. Hvorfor gjøre det hele mer innviklet enn det egentlig er??

Bløtlegg tøyet

Image courtesy of foto76 / FreeDigitalPhotos.net

Som en fortsettelse av gårsdagens innlegg om klesvask kom jeg til å tenke på noe som til dels har blitt "glemt", nemlig å legge i bløt ekstra skittent tøy eller tøy med flekker. Istedet pøser vi gjerne på med mer vaskemiddel eller bruker spesielle flekkfjerningsprodukter som da (selvsagt) inneholder en rekke tvilsomme stoffer før vi hiver tøyet rett i vaskemaskinen fordi vi tror vi ikke har tid til noe annet. Noen ganger blir tøyet rent og flekkfritt av denne behandlingen - andre ganger ikke.

Jeg har imidlertid gjenoppdaget det å bløtlegge tøyet før man vasker det. Og da trenger man ikke bruke en haug med giftige produkter. Det man imidertid trenger er en balje til bløtleggingen samt litt vaskemiddel pluss tålmodighet til å la tøyet ligge ihvertfall 24 timer. (Her må man selvsagt ta i betraktning at spesielt sart tøy ikke bør ligge for lenge i bløt).

Det er ikke mer enn noen få dager siden jeg la i bløt noe sengetøy som hadde noen gjenstridige flekker. Jeg lot det faktisk ligge i 3 dager med litt vaskemiddel (mest fordi jeg glemte at jeg hadde det liggende) og etter at jeg hadde vasket det på 60 grader var det blitt skinnende rent. Uten bruk av farlige flekkfjerningsmidler. Jeg har tidligere brukt samme metoden på gjenstridige rødvinsflekker på en bordduk og også i det tilfellet forsvant flekkene som dugg for solen ved at jeg lot tiden (den gangen lå faktisk duken i en hel uke....) pluss litt vaskemiddel gjøre jobben som flekkfjerningsmiddelet vanligvis gjør. Mer miljøvennlig og mye billigere, spør du meg. Og veldig enkelt.

Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy...

Image courtesy of anankkml / FreeDigitalPhotos.net

Man skulle ikke tro at det skulle være så vanskelig å vaske klær. Det er jo bare å putte alt i vaskemaskinen og trykke på knappen og så går resten av seg selv, ikke sant? Vel, det er nok en sannhet med modifikasjoner. Det er mange fallgruber, spesielt hvis man samtidig også ønsker å være miljøvennlig. Det er jo bare å starte med vaskepulveret. Her fins det et utall av sorter både med og uten parfyme og ellers andre herligheter. Felles for de fleste av dem er at de vasker tøyet ganske så rent og fint, kanskje også bakteriefritt, og det på ganske lave temperaturer. På meg virker det som at de fleste mener at tøy skal vaskes på lavest mulig temperatur og så overlater man til vaskepulveret å være potent nok til å fjerne all skitt. Og her er det jeg går mot strømmen. Jeg vasker heller tøyet på så høy temperatur jeg kan og så bruker jeg så lite vaskepulver som mulig for å forurense minst mulig. Tøyet blir faktisk rent uten at man trenger å dynke det i kjemikalier.

De fleste bakterier trives veldig godt i en temperatur på rundt 40-45 grader og det er nettopp den temperaturen veldig mange bruker når de vasker klær. Og det vil altså si at man bare har latt bakteriene bli litt våt på beina, for man har ikke fjernet dem fra tøyet... Hvis man vil ha rent tøy bør det vaskes på 60 grader og ting som sengetøy, håndklær og undertøy (som ikke er av silke da...) lar man gå på 90 grader. Da kan man være ganske så sikker på at tøyet blir rent. Det finnes nemlig ingen bakterier i øyeblikket som er resistente mot varme. Bruker man "kjemisk krigføring" mot bakteriene kan man risikere at de endrer seg slik at det man tidligere har brukt for å vaske rent med ikke virker lengre og at man da stadig må bruke mer og mer sterke stoffer for å vaske sine klær. Ikke bra for miljøet og heller ikke bra for kroppen vår som skal iføre seg disse klærne som er vasket i mer eller mindre giftige stoffer.
 
På de fleste nye vaskemaskiner fins det et øko-program og det tror jeg veldig mange bruker, meg selv inkludert. Jeg har brukt programmet fordi det bruker mindre energi og mindre vann og skal dermed være mer økonomisk - og dermed også mer miljøvennlig. Det jeg ikke har tatt med i betraktningen er noe jeg nylig har oppdaget, nemlig at dette programmet ikke vasker klærne på den temperaturen jeg trodde det gjorde. Altså, hvis jeg setter temperaturen på 60 grader på økonomiprogram så vil maskinen kun i korte perioder oppnå en temperatur på 60 grader. Resten av tiden vasker den på langt lavere temperatur.  Dette for å bruke mindre energi og vann og dermed kunne kalle det økoprogram. Men dette betyr altså at vi som forbrukere blir lurt. Ihvertfall har jeg blitt det. Inntil nylig da jeg leste en artikkel på nett som fortalte meg dette. For det at klærne blir vasket på lavere temperatur enn det jeg ønsker kaller jeg lureri. Det er sannsynligvis ikke noe noen dør av, men jeg liker ikke å bli lurt, selv ikke på slike småting som dette. Derfor kommer jeg til å slutte å bruke økonomiprogrammet for hvis jeg setter maskinen på 60 grader fordi tøyet er skittent og trengs å vaskes på den temperaturen for å bli rent og bakteriefritt så har jeg ikke lyst at vaskemaskinen skal bestemme seg for at sånn ca 40 grader holder.

Noen syns kanskje at det er lite miljøvennlig å vaske på høye temperaturer, men jeg foretrekker å bruke ørlite mer strøm og vann og heller spare på det giftige vaskemiddelet. Ofte bruker jeg også en versjon av et hjemmelaget vaskemiddel som jeg har funnet på nett og modifisert etter hvilke produkter jeg har klart å få tak i på butikken. Slik har jeg kontroll på hvilke stoffer jeg bruker for å få rene klær. Og jeg bruker langt færre og veldig mye mer miljøvennlige stoffer i mitt vaskemiddel enn det man finner i fabrikkproduserte vaskemidler. Det eneste kjedelige er at tøyet har en tendens til å bli gråere fordi det hjemmelagde vaskemiddelet ikke inneholder optiske hvitemidler. Tøyet blir like rent med mitt vaskemiddel, men ikke fullt så strålende hvitt. Derfor jukser jeg litt og kjøper innimellom litt vaskemiddel fra butikken slik at jeg får tilbake hvitheten i tøyet. Ikke helt miljøvennlig, jeg vet det, men jeg trøster meg med at det er mye bedre enn om jeg bare brukte fabrikkprodusert vaskemiddel. Etterhvert har jeg imidlertid lyst å gå helt over til mitt eget vaskemiddel. Utfordringen til meg selv kan jo være å klare det innen årets utløp?

Reparer tingene dine

Istedet for å kaste ødelagte ting i søppelet bør man bli flinkere til å reparere dem. Jeg vet at det er noe som ofte blir repetert til det kjedsommelige, men det er faktisk sant. Hvis vi kan reparere tingene våre så vil vi forskyve det øyeblikket der vi er nødt å kjøpe noe nytt. Og enhver utsettelse av å måtte erstatte et produkt vi bruker vil være en bonus.

Det kan være å sy igjen et hull i en genser; sy i en eller flere knapper i en jakke slik at den kan brukes igjen istedet for å ligge innerst i klesskapet og bare vente på å bli kastet en gang jeg har storopprydding eller det kan være å lime noe som har blitt knust. Det kan også være å reparere større ting som f.eks tv, vaskemaskin, mobil, pc etc. Disse sistnevnte tingene kan vi som oftest ikke reparere selv og må derfor sende dem bort til reparasjon hos en profesjonell.

I vårt bruk-og-kast-samfunn er det å reparere en ting noe som har blitt glemt fordi det er så enkelt å kjøpe nytt. Noen ganger er det faktisk også billigere å kjøpe nytt istedet for å reparere. Fra et miljøvennlig synspunkt så burde ikke det at det koster mer å reparere enn å kjøpe nytt stoppe oss, men det er dessverre bare i teorien. Når man må ta sin privatøkonomi i betraktning så vil det ofte ikke være rom for noe annet enn å kjøpe nytt. Veldig mange, inkludert meg selv, har faktisk ikke råd til å være (hundre prosent) miljøvennlige fordi det er lommeboken som i siste instans bestemmer hva vi kan eller ikke kan gjøre. Dette gjelder selvsagt mest når vi snakker om de store reparasjonene. De fleste vil nok kunne sy i den knappen i stedet for å kjøpe ny jakke. En slik reparasjon er ihvertfall billigere enn å kjøpe nytt. Og det er kanskje her vi må begynne. Ihvertfall jeg. For ofte er det bare latskap som gjør at vi ikke syr i den knappen eller limer noe som har blitt knust. For det er så mye enklere å ta en bytur og kjøpe nytt. Mye morsommere er det òg...

Men hva hvis vi bestemte oss for at fra nå av skal vi prøve å gi tingene våre en ekstra sjanse? Gi dem en sjanse til å bevise at de fremdeles kan gjøre nytte for seg?

Jeg har ihvertfall tenkt å forsøke å reparere ting som går i stykker hos meg. I allefall så lenge det er mulig. En kopp som går i tusen knas kan selvsagt ikke repareres, men en rift i en bluse eller lignende skal jeg jammen klare å reparere. Jeg tror faktisk jeg kommer til å føle meg mye bedre etterpå!

Minimalisme og miljø

Minimalisme er opprinnelig en kunstretning hvor alt er strippet ned til et minimum. Når man idag snakker om minimalister refererer man ofte til personer som omgir seg med bare det aller nødvendigste. Det fins selvsagt flere grader av minimalisme. Fra det mest ekstreme hvor man f.eks ikke skal eie mer enn 100 ting til det litt mer liberale hvor det er "lov" å ha litt flere ting, men det essensielle er at man prøver å holde sine eiendeler på et minimum.

Færre eiendeler vil si begrenset forbruk hvilket igjen vil si mindre etterspørsel etter produkter som i sin tur fører til mindre produksjon og dette resulterer til slutt i mindre belastning på miljøet.

Jeg har ikke vært noen stor shopper tidligere, men det har da blitt noen suvenirer fra diverse utenlandsturer, noen pyntegjenstander til huset eller noe annet som jeg egentlig ikke hadde bruk for, men bare hadde lyst på der og da.

Dette har jeg de siste årene sluttet med da jeg mer og mer har nærmet meg en minimalistisk tankegang. Jeg har faktisk ikke noen glede av å kjøpe bare fordi jeg har lyst på noe akkurat i øyeblikket. Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg skjønt at gleden ved et nytt kjøp blekner ganske fort og at en del av det man kjøper på impuls ikke lever opp til de forventninger man har til produktet.

En ting som ikke oppfyller formålet sitt vil heller ikke bli brukt så mye som den burde og til slutt blir den kanskje bare liggende og slenge rundt inntil den en dag blir kastet. Og dermed har man i grunnen bare hjulpet til med å øke vårt felles søppelberg.

Jeg har i allefall bestemt meg for at jeg skal bidra så lite som mulig ved å tenke nøye gjennom hva jeg har behov for i hverdagen min. Færre innkjøp vil si mer penger igjen i lommeboken og mindre belastning på miljøet. Win-win situation, vil jeg si!

Miljøvennlig kaffe?

Image courtesy of digitalart / FreeDigitalPhotos.net

Det beste rådet for å lage mer miljøvennlig kaffe er å lage den på samme måten som våre bestemødre gjorde. Enkelt, ikke sant. Eller rettere sagt, enkelt i teorien, men ikke i praksis. Vi har vent oss til å bruke maskiner til det aller meste, så også for å lage kaffe og det er nok for de fleste en liten hverdagsluksus som det kan være vanskelig å gi slipp på.

Da jeg var liten begynte de "vanlige" kaffetrakterne å gjøre sitt inntog på kjøkkenet og folk tok i mot dem med åpne armer. Nå var det plutselig blitt så enkelt å lage kaffe. Bare å fylle kaffe i fiteret, vann i beholderen og så trykke på knappen og kaffen laget seg praktisk talt selv. Uten at man måtte stå ved komfyren og selv helle vannet i filteret som var plassert oppå kaffekannen. Tenk så frigjørende!

Dette var den gang folk flest bare drakk vanlig kaffe. Etterhvert som vi alle "utvidet våre horisonter" ved at man begynte å reise mer til utlandet så kom vi til å bli kjent med både espresso og cappucino og det endte med at vi ikke var fornøyd med å bare få servert denne kaffen utenfor Norges grenser. Vi ville ha den hjemme hos oss selv også. Til å begynne med kjøpte folk espressokanner og tok med hjem fra utenlandsbesøk. Så våknet handelsstanden og begynte å importere disse for salg i Norge og deretter kom altså de elektriske espresso og cappuccinomaskinene.Til å begynne med måtte man selv måle opp hvor mye kaffe man trengte, men nå har altså produsentene gjort det enda lettere for oss ved at man kan kjøpe kaffen i kapsler. En kapsel er lik en kopp kaffe. Superenkelt, ikke sant? Men samtidig også lite miljøvennlig.

De som produserer disse tingene, samt handelsstanden tenker stort sett ikke på miljø. Bare på det som selger og gir klingende mynt i kassen for dem selv. Og av en eller annen grunn så blir vi mennesker tiltrukket av strøkne innretninger i fancy farger med knapper og lys hvor man bare putter på en liten kapsel og vips så har man laget en like fancy kopp med espresso, cappuccino, macchiato eller hva de nå alle heter.

Men hvis vi tenker oss om så vet vi at alle disse kapslene som produseres sliter på miljøet. Tenk på all den unødige emballasjen siden det er "enkeltmannspakker".

Nå regner jeg vel kanskje ikke med at folk går hen og kaster sin nyinnkjøpte Rolls Royce av en kaffemaskin i søppelet for å gå tilbake til gamlemåten, men det går kanskje an å tenke seg litt ekstra om før man eventuelt senere går og kjøper seg en erstatter når den gamle går i stykker?

Og vi som ikke har kommet så langt at vi allerede har kjøpt oss noen fancy maskin, kanskje vi kan beholde pengene i banken vår og med god samvittighet fortsette å lage kaffe på gamlemåten?

Til og med uten miljøaspektet så må jeg si at jeg foretrekker å lage alle typer kaffe på komfyren. Og det er ganske enkelt for jeg ennå ikke har truffet på en maskin som klarer å lage så varm kaffe som jeg ønsker.... Min kaffe skal nemlig være brennheit!

Helt til slutt: trenger du fløte i kaffen så ikke kjøp enkeltporsjoner. Kjøp heller den minste "vanlige" kartongen. Man sparer en del emballasje på det...

Å finne alternativer

Noe av det jeg prøver å gjøre i hverdagen, men som jeg helt sikkert kunne bli enda bedre til, er å finne miljøvennlige alternativer til produkter som vi er vant til å bruke på daglig basis. Jeg har allerede kvittet meg med en del "vanlige" ting på kjøkkenet, som for eksempel at jeg ikke bruker aluminiumsfolie, plastfolie eller bakepapir.

Bakepapir er jo egentlig overflødig - ihvertfall slik jeg ser det. Så jeg smører heller bakeplater og kakeformer etc med olje og bruker heller noen minutter etter at jeg er ferdig til å vaske det jeg har brukt.

Istedet for å legge plastfolie eller aluminiumsfolie over matrester el.lign som man setter i kjøleskapet bruker jeg heller av min samling av Tupperware eller glassboller med lokk som jeg så setter i kjøleskapet.

Jeg holder også på å venne meg av med å bruke vanlige gjennomsiktige plastposer, slike som man f.eks fryser brød i. Også her bruker jeg av min samling Tupperware. Jeg fryser også ned matvarer i Tupperware eller andre beholdere med lokk. Det som er vanskelig er faktisk å fryse brød hvis man ønsker å ha et stort lager av brød i fryseren. Da har ihvertfall ikke jeg nok plast-/glassbeholdere. Jeg har imidlertid èn stor plastbeholder som jeg bruker til å oppbevare brød i og for oss er det nok. Siden jeg baker brød ved hjelp av bakemaskin så planlegger jeg det slik at jeg stort sett alltid baker om natten sånn at vi har ferskt brød til neste dag og vi pleier stort sett å gjøre kål på ett brød hver dag. Dette går bra for oss siden vi bare er to så jeg klarer meg egentlig bra uten å måtte fryse brød. Og slik sparer jeg nok ganske mange plastposer som ellers ville blitt brukt til brød og etter noen gangers bruk hadde gått rett i søpla.

Men så er spørsmålet; hvordan kan jeg bli enda flinkere (les: grønnere)? Det jeg har tenkt på er å også fjerne rullen med tørkepapir som står på kjøkkenet. Jeg må innrømme at det kommer til å bli ganske vanskelig. Ikke fordi jeg er så fryktelig glad i den tørkerullen, men fordi jeg har en samboer som ikke klarer seg uten tørkepapir. Og om ikke jeg kjøper inn tørkerull så kommer han hjem med en økonomipakke....

Det er ikke allid like lett å gjennomføre det man tenker når man samtidig må ta i betraktning andre personer i familien som kanskje ikke ser tingene på samme måte som en selv. Jeg vet jeg nok ikke er alene om å ha en samboer som ikke er så opptatt av miljøet som jeg. Men jeg kan ikke la det stoppe meg. Jeg har derfor tenkt å klare meg uten tørkerull av papir og heller bruke en vanlig kjøkkenklut til å tørke opp søl med, eventuelt en gammel fille som jeg kan kaste etterpå hvis det skulle være nødvendig. Jeg har faktisk laget meg en "fillesamling" som består av gamle, oppklipte t-skjorter og som jeg skal bruke til diverse rengjøring rundt i huset. Disse kommer jeg til å vaske og bruke på nytt, men siden det bare er filler så har jeg ingen problemer med å kaste dem hvis det blir nødvendig.

Og det at samboeren min ikke spiller helt på lag med meg i dette spørsmålet får heller bare være. Det nytter ikke mase, men jeg kan jo forsøke å gå foran med et godt eksempel og så håpe på at han blir "omvendt" han også. Han har for eksempel sluttet å spørre etter plastfolie når han skal sette middagsrester i kjøleskapet. Han har skjønt at det ikke fins på mitt kjøkken... ;-)

Det fins nok også andre endringer jeg kan gjøre, men det får jeg heller ta for meg i en post en annen dag. Man kan ikke "redde" verden på èn dag...

Oppdatering 2/7-14: Pga. fare for lekkasje av helsefarlige stoffer fra alle plastprodukter har jeg fjernet Tupperwareproduktene fra kjøkkenet mitt og erstattet dem med beholdere i glass. Eller jeg bruker en porselensskål med en tallerken oppå hvis det gjelder å sette middagsrester i kjøleskapet.

Kjøttfri mandag

"Image courtesy of Grant Cochrane / FreeDigitalPhotos.net".

I mine nye vaner inngår også en Meat Free Monday. Det hjelper både miljø og lommebok om man innfører en dag i uken hvor man ikke spiser kjøtt. Akkurat det skal det ikke være så vanskelig for meg å følge opp siden jeg foretrekker vegetarisk mat. Samboeren min er ikke helt på bølgelengde med meg i dette spørsmålet. Som mange menn så føler han at han ikke blir skikkelig mett uten et kjøttstykke eller to. Men jeg skal gjøre mitt beste for å lure inn en dag uten kjøtt for ham også.

I tillegg til at man sparer miljø og lommebok så hjelper man også dyrene selv fordi en mengde av dem veldig ofte lever et kummerlig liv mens de venter på å havne på middagsbordet ditt.

Andre fordeler med å spise mindre kjøtt er at man minsker risikoen for å dø av hjertesykdom, slag eller kreft...  Er ikke det en viktig grunn for å kutte ned på inntaket av kjøtt så vet ikke jeg...

Du kan lese mer om Meat Free Monday og dens fordeler her.

Jeg vil ikke hjelpe til med å øke søppelberget

Image courtesy of thephotolic / FreeDigitalPhotos.net

Jeg må si jeg beundrer dem som klarer å redusere mengden husholdningsavfall til nesten null. Ut fra hva jeg leser på nettet så finnes det faktisk mennesker som årlig ikke kaster mer søppel (altså ting som ikke kan resirkuleres og som ender opp på søppeldynga) enn det du får plass til i håndflaten din. Det er en beundringsverdig innsats som ligger bak å komme så langt i "prosjektet". Jeg vet at det er feigt å gi opp lenge før man engang har prøvd noe, men jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at dithen kommer jeg aldri. Men betyr det at jeg trenger å gi opp hele prosjekt "mer miljøvennlig?" Nei, selvfølgelig ikke. Det eneste det betyr er at jeg må si meg fornøyd selv om jeg ikke har oppnådd perfeksjon.

Hjemme hos meg resirkuleres det selvsagt. Men det betyr likevel ikke at jeg ikke kan bli bedre. Jeg er dessverre skyldig i å kaste ting i restavfallet når jeg "ikke vet hvor jeg skal gjøre av det". Det er så lett å bare kaste det der når det dukker opp ting jeg har lyst å bli kvitt med en gang, men som det egentlig trengs litt innsats for å bli kvitt. Elektrisk avfall for eksempel. Ting som ødelagte høretelefoner, gamle mobilladere eller selve mobiltelefonen. Hvor kaster jeg det? Jeg burde jo ta det med meg til et eller annet depot, men så har man alle unnskyldningene som at jeg ikke vet hvor dette er eller at det blir for mye styr å skulle huske å ta det med meg neste gang jeg skal ut etc etc. Men dette hører da ikke sammen med en grønnere livsstil, vel?

Derfor har jeg bestemt meg for å prøve å bli flinkere til å resirkulere alt det som faktisk kan resirkuleres eller leveres i spesialavfall. Som f.eks til såkalte miljøstasjoner på bensinstasjonene der de tar i mot malingsrester, lyspærer, batterier etc. Og for at dette ikke bare skal forbli en vag idè så har jeg satt en liten pappeske øverst på kjøleskapet hvor jeg kan legge brukte lyspærer, batterier etc. I tillegg har jeg en enda en liten eske hvor jeg legger gamle medisiner som jeg skal levere tilbake til apoteket. Medisiner som av en eller annen grunn ikke har blitt brukt opp før utløpsdatoen og som nå bare tar opp plass i medisinskapet eller hvor man nå velger å oppbevare medisiner. Disse skal man aldri kaste i det vanlige søppelet. Heller ikke skal man skylle dem ned i do. Derimot skal de, som jeg allerede har nevnt, leveres tilbake til apoteket som vet hvordan man skal kvitte seg med dem på den beste måten. Hvordan dette "eksperimentet" går kan jeg komme tilbake til senere når og hvis jeg klarer å følge opp mitt gode forsett.

Jeg har allerede begynt å fylle opp min lille pappeske. Jeg gikk nemlig gjennom medisinbeholdningen min og har nå kastet en del gamle tabletter som jeg ikke engang husker hvorfor jeg hadde liggende. Øyedråper fra en gang jeg hadde øyekatarr gikk også samme veien. Det samme gjorde utgått medisin mot halsbrann. Så nå er jeg sikker på at det jeg har liggende i medisinskapet faktisk kan brukes. I går kveld la jeg også oppi to brukte lyspærer fra kjøkkenviften. For en stund siden sluknet nemlig den ene, men siden det fremdeles var lys i den andre så skiftet jeg ikke den ødelagte lyspæren med en gang. Det tok meg faktisk så lang tid å få skiftet den ene lyspæren at også den andre var sluknet før jeg tok meg sammen og skiftet begge to. Og nå ligger de altså i min lille spesialavfallseske. Der ligger faktisk også en del brukte batterier som jeg har hatt liggende og slenge rundt i huset etter at jeg ved flere anledninger har skiftet batterier i fjernkontroller, klokker og badevekt. Istedenfor å kaste de brukte batteriene rett i restavfallet (noe jeg ikke har hatt samvittighet til å gjøre) så har de blitt liggende i en krok i tv-benken. Og hadde det ikke vært for at jeg skulle skrive dette innlegget så hadde de gjerne blitt liggende der i en evighet helt til jeg eventuelt ble så irritert på søppelet som "slang rundt" at jeg bare dumpet alt sammen i restavfallet likevel. Men siden jeg nå har satt meg fore å bli grønnere i hverdagen så kunne jeg jo ikke la det ende slik. Mitt eneste problem er at jeg ennå ikke har fått tingene ut av huset. Så jeg kan fremdeles ikke klappe meg selv på skulderen for vel utført jobb... Men jeg lover; når det er kommet litt flere ting i spesialavfallet mitt så skal det leveres på miljøstasjonen. Helt sant og kryss på halsen!

Oppvaskemaskin vs oppvask for hånd

"Image courtesy of Stuart Miles / FreeDigitalPhotos.net".

Nå er det snart 6 år siden jeg hadde oppvaskemaskin i huset.  Jeg skal ikke si at jeg ikke har savnet den for det ville være å lyge, men det er faktisk veldig lenge siden sist jeg ønsket at jeg slapp å vaske opp for hånd.

Det er mange grunner til at jeg ikke har hatt oppvaskemaskin på lang tid. Til å begynne med var det ikke et bevisst valg, men en følge av flytting i en midlertidig bolig hvor det ikke var installert oppvaskemaskin. Den første tiden føltes det som en tung oppgave å alltid måtte vaske opp for hånd og veldig ofte ble oppvasken stående altfor lenge før jeg orket å gå løs på den. Men etter en stund fant jeg ut at det i grunnen ikke var så verst å vaske opp likevel. Og etter flytting til et mer permanent sted har jeg faktisk aktivt valgt bort oppvaskemaskin. Dog skal det sies at det har mye å gjøre med familiesituasjonen min for øyeblikket. Det er bare jeg og samboeren i huset. Hadde vi vært en stor familie så hadde nok saken stilt seg annerledes. Da jeg hadde tre hjemmeboende barn og samtidig var i full jobb så var det ikke snakk om å ta oppvasken for hånd. Men siden vi nå bare er to i huset så er oppvasken overkommelig og jeg slipper å bruke det sterkt etsende vaskemiddelet for oppvaskemaskiner. Dermed har jeg straks bedre samvittighet.

Det finnes dem som hevder at det er mer miljøvennlig å bruke oppvaskemaskin enn å vaske opp for hånd (sikkert produsentene av oppvaskemaskiner....) fordi en oppvaskemaskin bruker mye mindre vann enn det man gjør når man vasker opp for hånd. I tillegg skryter de av hvor lite strøm den bruker. Mitt argument overfor dette er alltid at jeg er mye mer miljøvennlig enn en maskin fordi du trenger ikke plugge meg i stikkontakten for å få meg til å vaske opp! Jeg er ganske selvgående og bruker ikke elektrisitet i det hele tatt. I tillegg så er håndoppvaskmiddelet mer miljøvennlig. (Min påstand!) Det er nok mulig at jeg bruker mer vann enn de 4 litrene de påstår at maskinen bruker, men jeg mener fortsatt at hvis man legger sammen dise tingene så vinner jeg...

I tillegg til de nevnte faktorene så er det ikke tatt med i betraktning alt som behøves for å produsere en oppvaskemaskin som tilslutt havner på søppeldyngen. Noe av maskinen kan vel kanskje resirkuleres, men det er vel heller bedre å klare seg uten hvis man kan, er det ikke? Og hva med all emballasjen av maskinen før den så blir sendt med lastebil eller annen transport fra et land til et annet. Ikke særlig miljøvennlig spør du meg...

En liten ting til slutt. Tingene dine holder seg mye penere lengre hvis du ikke putter dem i oppvaskemaskinen. Grunnen til det er selvsagt at det ikke blir utsatt for det etsende oppvaskmiddelet. 

Jeg vet at veldig mange syns det er "helt pyton" å vaske opp for hånd. Det har heller ikke vært det gøyeste jeg kunne gjøre, men jeg har med tiden lært å like det. Og det kan faktisk være avslappende hvis man lærer seg å ikke bare se på det som en jobb som skal unnagjøres fortest mulig, men prøve å gå til oppgaven med en såkalt "mindfulness". (Det kan du lese om her og her. ) Da kan faktisk noe så dagligdags som oppvask bli en terapeutisk opplevelse.  I tillegg har jeg en liten ekstra detalj som gjør at jeg syns at oppvasken blir morsommere, men det kan jeg fortelle om en annen gang.

Tanker omkring miljøvennlighet pluss en isterningboks

 

"Image courtesy of Suat Eman / FreeDigitalPhotos.net".

Det har blitt mye tankevirksomhet omkring begrepet miljøvennlighet i det siste. Og det er jo bra. Det er jo nettopp det jeg vil med denne bloggen. Sette i gang en serie av tanker og idèer som i neste omgang kan hjelpe meg til å bli bedre på miljøvennlighet.

Tankene svirrer først og fremst rundt problemet "hva skal jeg skrive om i innleggene mine?" Det er ikke det at jeg allerede er tom for idèer. Det er mer det at det som i første rekke popper opp i hjernen er ting jeg allerede har begynt å gjøre i hverdagen min. Men kanskje det er like greit å begynne med å skrive om ting jeg enten allerede gjør fast eller ting jeg holder på å gjøre til en fast vane istedet for å finne på helt nye ting med en gang. Som jeg sa så er ikke meningen med bloggen at jeg skal finne på en ny ting å gjøre hver eneste dag. Jeg har mer lyst å tenke litt høyt omkring diverse tema slik at det forhåpentligvis setter igang ny tankevirksomhet om et kanskje allerede gammelt og velkjent tema. Det fins jo ofte mange forskjellige vinklinger på èn enkelt sak. Og hvis det at jeg spinner litt rundt et tema og sludrer litt her på bloggen kan føre til at underbevisstheten min kommer opp med en ny og bedre måte å gjøre ting på så har jo bloggen faktisk levd opp til forventningene mine. 

Idag kom jeg til å tenke på noe så enkelt som isbiter. Jeg har faktisk i enkelte butikker sett at det selges ferdige isbiter i frysedisken! Det er vel å trekke det litt langt syns jeg. En så enkel ting bør man vel klare å lage selv hjemme, eller?

For en del år siden, før jeg var begynt å tenke på at det sikkert ikke var så bra for miljøet, så begynte jeg å kjøpe disse plastposene til å lage isbiter i. De var jo så praktiske... Og med små barn som hele tiden ville ha isbiter i drikken sin - i tillegg til oss voksne så kjøpte jeg som sagt disse plastposene for da kunne man jo lage et helt berg av isbiter samtidig. At det ble mye plast til overs etter at isbitene var fortært tenkte jeg ikke over, ikke før mye senere.

Nå har jeg forresten et kjøleskap med en vanskelig innretning for isbiter, som nok i teorien er en grei sak, men som ikke fungerer i det hele tatt for isbitene er umulig å få ut av formen. Jeg har imidlertid gått til innkjøp av en helt vanlig isterningsboks i plast som lager relativt store og fine isbiter. Og den er jeg såre fornøyd med. Det eneste jeg har å innvende mot den er at den er i plast. Jeg blir faktisk litt nostalgisk når jeg tenker tilbake på den isterningboksen vi hadde da jeg var liten. Den var i (tror jeg) aluminium og det var rett og slett en boks med en løs innsats eller "romdeler" i som delte isbitene fra hverandre. (At den ikke fungerte helt som den skulle og at det ofte endte opp med en stor isblokk med innsatsen innfrosset i det hele er en helt annen sak....).

Men uansett så er jeg ganske så fornøyd med den jeg har i øyeblikket at jeg tilgir den for at den er i plast. Og jeg lurer faktisk litt på om jeg skal investere i enda en til sommeren. Det blir nemlig litt lite hvis det kommer gjester som også ønsker en isbit i drikken sin.

Eller kanskje jeg skal være så flink at jeg IKKE kjøper ny, men heller sette en skål i fryseboksen hvor jeg kan tømme isbitene slik at jeg hele tiden har mulighet til å lage nye og ikke må vente til jeg faktisk har brukt opp de jeg laget først. Tror jeg skal prøve ut den idèen først for å slippe å kjøpe noe nytt (og dermed spare både penger og plast), men hvis det viser seg at jeg ikke klarer å lage nok isbiter på denne måten så kjøper jeg heller en ekstra isterningboks for da vet jeg at jeg ihvertfall først har prøvd om det var mulig å gjøre det annerledes. Den siste idèen her kom faktisk akkurat nå mens jeg sitter og skriver. Hvilket beviser at nye idèer ofte kommer seilende hvis man blir litt mer bevisst på det man gjør.

Dagens øko-tips (både til meg selv og andre) er altså: Kvitt deg med engangs isternings-poser og invester heller i noe som kan brukes igjen og igjen og igjen. 

En dråpe i havet?

 "Image courtesy of [Carlos Porto] / FreeDigitalPhotos.net".

Vann er en viktig ressurs som det gjelder å ikke sløse med. Jeg prøver så godt jeg kan å minske mitt eget forbruk, men jeg vet også at det er rom for forbedring. En liten ting som jeg allerede har begynt å gjøre er at jeg når jeg f.eks skal koke tevann bare til meg selv så setter jeg ikke på en full kjele med vann. Jeg har faktisk gående en liten "konkurranse" med meg selv for å se om jeg klarer å bare fylle kjelen med akkurat nok vann til et krus (uten å jukse og bruke målebeger..). Det rare - eller morsomme om du vil - er at det ikke tok lang tid før jeg klarte å koke nøyaktig så mye vann som jeg trengte til kruset mitt. Ikke noe Einstein-aktig over det akkurat, men det var litt gøy da jeg klarte det første gangen. Og deretter har det fortsatt å være gøy å se om jeg klarer å gjenta "bragden". Det skal ikke mye til for å glede en enkel sjel, tydeligvis ;-)

Nå koker jeg tevann på "gamlemåten", altså at jeg bruker en vannkjele som jeg setter på komfyren og ikke en elektrisk vannkoker. Disse vannkokerne har i de fleste tilfeller et element i bunnen som av sikkerhetsgrunner må være dekket av vann før man slår på strømmen, hvilket vil si at man i de fleste tilfeller ikke kan koke noe mindre enn 0,5 l vann.  Og en halv liter vann er faktisk det doble av hva et vanlig krus rommer. Så har man en slik vannkoker er det umulig å bare koke vann til èn person.

Nå er det sikkert mulig å diskutere hva som er mest økonomisk av å koke en halv liter vann i en elektrisk vannkoker eller 2,5 dl i en kjele på komfyren. En vanlig elektrisk kokeplate vil jo bruke litt tid og dermed også en del strøm før den blir varm nok. Jeg skal ikke si at jeg har svaret på gåten, men jeg tror at - ihvertfall for meg som har gasskomfyr som koker opp vann på kort tid (og helt sikkert for dem som har induksjonstopp) så vil det lønne seg å gjøre det på "gamlemåten".

Jeg har også en teori om at  det er lurt å velge vekk en elektrisk vannkoker for disse går fortere i stykker enn en gammeldags vannkjele i ruststfritt stål og dermed ender man isåfall opp med å "hjelpe til" med å gjøre søppelberget større (og det trenger vi jo ikke). Skulle det knipe og du ikke har en vannkjele til å koke tevannet (eller kaffevannet) ditt i så kan du jo faktisk bruke en helt vanlig kasserolle. Tro det eller ei, man trenger faktisk ikke noe fancy utstyr for å lage seg en kopp te! For å si det med et kjent slagord - Det enkleste er ofte det beste!

Dagens øko-tips er altså å ikke koke opp mer vann enn akkurat det man trenger til det man skal gjøre - enten du skal koke tevann, egg, pasta eller poteter. La vannet bare såvidt dekke det du skal koke og husk å bruke lokk.