Minimalisme og "simple living"

Fins det  noe motsetningsforhold mellom minimalisme og simple (eller frugal) living? Dette er et spørsmål jeg har kommet over i en engelskspråklig blogg som tar for seg noe av det samme som jeg gjør her på bloggen. Og vedkommende blogger kom altså fram til at det faktisk ikke lar seg forene. Et eksempel som ble fremsatt var at som minimalist ville man kjøpe et par kvalitetssko til 300 dollar (det ser ut som at vedkommende blogger tenker seg at en minimalist er en rik person som automatisk kjøper det dyreste av alt...) og som da ville holde i uoverskuelig framtid, mens den som skulle følge en simple-living-livsstil ville måtte nøye seg med å kjøpe et par til 30 dollar - og som selvfølgelig gikk i stykker etter kort tids bruk slik at man måtte kjøpe minst 5 par slike sko på et år....!?!

Her mener jeg bloggeren har bommet skikkelig på målet for vedkommende ser tydeligvis på en simple-living livssstil som en kjip livsstil. Som om simple living betyr at man må leve som en fattiglus og rett og slett ikke har penger til å kunne punge ut 300 dollar for et par sko. Simple living betyr jo bare at man velger å leve et enkelt liv og ikke gidder å følge med på kjøpefest-karusellen. Noen av dem som lever slik dyrker en del av sin egen mat, syr og strikker sine egne klær og ellers lager mye av det de bruker i hverdagen. De gjør det fordi man får bedre produkter på den måten samtidig som det (noen ganger, men ikke alltid) kanskje blir billigere. Men det står virkelig ikke i noe manifest at de er nødt å kjøpe det billigste av alt som fins i butikkene.

Simple living eller frivillig enkelhet betyr (for meg) at man lever så enkelt som mulig - ikke så fattigslig og kjipt som mulig - og at man kjøper den beste kvalitet man har råd til når man skal ha noe nytt. Gjør man det slik så vil det si at man i et gitt øyeblikk kanskje må punge ut med en relativt stor sum, men dette vil jo på sikt jevne seg ut igjen fordi kvalitet varer mye lengre enn billige produkter. Og dermed har man faktisk gjort et godt kjøp på alle måter. Man slipper bruk-og-kast mentaliteten som bare produserer en masse søppel og man har i realiteten betalt ganske lite for den daglige bruk av det omtalte skoparet.

Når jeg skriver at man skal kjøpe den beste kvalitet man har råd til så betyr ikke dette at man f.eks skal kjøpe et plagg/sko el. lign. med et dyrt motehus sin signatur på fordi man automatisk tror at en Prada eller en Gucci er det beste kjøpet. Som med alt annet her i verden så gjelder det å bruke sunn fornuft. Man finner ut hvor mye penger man har å spandere på et bestemt produkt og så finner man produktet i den prisklassen som gir deg mest igjen for pengene i det lange løp - istedenfor å bare kjøpe det billigste produktet som tilbys.

Nå har jeg ikke sagt så mye om minimalisten her, men for meg er en minimalist en som omgir seg (stort sett) med bare det aller nødvendigste. Og det er ingen automatikk i at det en minimalist kjøper er hverken dyrere eller billigere enn det en hvilken som helst annen person ville kjøpe. Jeg tror mange folk blir litt lurt av det vi ser og hører i media om rike personer som utroper seg selv til minimalister fordi de har innredet huset sitt med en stram og strømlinjeformet stil - selvsagt med bare de aller beste kvaliteter og luksusutgaven av kaffetrakter, stekepanner, klær og seng. Jeg sier ikke at han ikke er minimalist. Jeg sier bare at den vanlige mannen i gata med en middels inntekt også kan være en minimalist. Det er nemlig ikke prislappen på det man omgir seg med som bestemmer om man er minimalist eller ei. Det er mengden og nyttigheten på tingene som er det avgjørende etter min mening.

Det fins sikkert de som er uenige med meg i dette og alle må få leve slik de ønsker, men som tidligere sagt så ser ikke jeg at det trenger å være noe vanskelig å leve både minimalistisk og enkelt på en og samme tid.