Jeg visste egentlig at plast ikke er helt uproblematisk (det vet vi vel egentlig alle), men at det skulle være så ille som det det ser ut til nå, det hadde jeg faktisk ikke trodd. Resultatet ble at jeg reiste meg fra pc'en og gikk rett ut på kjøkkenet og dro ut alle plastbokser og -flasker som jeg sjekket nøye for resirkuleringssymbolene. De fleste tingene jeg har i kjøkkenskapene var heldigvis av den mer ufarlige sorten (om man nå kan kalle den det....), men to ting gikk ikke gjennom nåløyet. Det ene var en vannrensemugge (en sånn med kullfilterinnsats, du vet) og den andre var en trakt. Disse to tingene skal jeg imidlertid ikke kaste, men de skal få nytt bruksområde som ikke er knyttet til oppbevaring av mat eller drikke. Har ikke bestemt meg for hva det skal være, men jeg finner nok på noe etterhvert.. Jeg skal prøve å holde plasten min unna søppelberget så lenge som mulig. Det er kun når den er fullstendig ubrukelig at den må bøte med livet.
"Alle" vet nok hvordan disse resirkuleringssymbolene ser ut, men vet vi egentlig hva de virkelig betyr? Og hvilke farer som skjuler seg bak de forskjellige tallene? Jeg visste det i hvertfall ikke, så her kommer en liste over den stygge sannheten....
Rød trekant betyr HOLD DEG LANGT UNNA!!!!!
Oransje trekant betyr BRUKES MED FORSIKTIGHET (Ikke hør på dem, styr unna disse og!)
Grønn trekant betyr SIKRESTE VALG. (Sikreste valg, ja, men hva betyr egentlig det når du må velge mellom pest eller kolera??) Jeg har bestemt meg for at mine plastprodukter med tallene 2-4-5 skal få være på kjøkkenet en stund til. Selv om jeg ikke har så veldig mye av disse plastproduktene så blir det dyrt om jeg skal kaste alt i dag for så å kjøpe nye. Men når de blir ødelagt, eller når jeg ser at jeg har råd til det, så kommer de til å bli erstattet med glass, porselen, tre eller stål.
PET eller PETE er en type plastikk polyester.
I utlandet hvor det ofte ikke er pant på brus-/vannflasker er flaskene ofte såkalte PET-flasker. Det vil si disse tynne flaskene som lett kan krølles sammen. Du finner samme type plast i noen dressingflasker og ketcupflasker, juiceflasker, (billige) matoljeflasker samt noen kosmetikk- og rengjøringsmiddelflasker.
Disse flaskene skal ikke inneholde Bisfenol A eller ftalater, men de inneholder derimot et annet giftig stoff (Antimon) som kan lekke ut i innholdet dersom flaskene har blitt oppvarmet av f.eks sol (noe som lett kan skje når du kjøper deg en vannflaske i "Syden"). Disse PET-flaskene er fra produsentens side ment å være engangsflasker,og de er regnet som å være sikre så lenge de ikke gjenbrukes, men ofte skjer det at vi som forbrukere ikke tenker på risikoen ved gjenbruk av disse og derfor kanskje bruker brusflasken som drikkeflaske til treningen. Ikke gjør det! Bruk heller en flaske av stål eller av glass.
HARDPLAST (HDPE) er laget av olje. Den er hard, ugjennomsiktig og tåler noe høyere temperatur uten å bli ødelagt.
Denne typen plast finner man oftest i alle slags plastmøbler, shampoflasker, flasker til flytende vaskemiddel og leker. Har lav risiko for å lekke farlige stoffer og det er ingen kjent helserisiko ved bruk av denne plasten.
PVC. Ved fremstilling av plastprodukter i PVC brukes ftalater som gjør plasten mykere og mer fleksibel.
Denne typen plast finner man i plastrør, dusjforheng, plastfolie til mat (type Glad-pack), vannsenger, badeleker, oppblåsbare produkter (type bademadrasser), klær, medisinsk utstyr som f.eks blodposer som brukes på intensiv-avdelingen for for-tidlig-fødte-barn. Man finner plasten også i vinylgulv og i bilinteriør.
PVC er en av typene plast som man absolutt bør unngå da disse kan lekke dioksiner og ftalater! Akkurat nå er jeg veldig glad at jeg ikke bruker Glad-pack. Beklager den teite ord-spøken. Klarte ikke la være... Jeg har imidlertid dusjforheng av plast!! Så her må noe gjøres. For småbarnsforeldre er det veldig vanskelig å unngå denne plasten, iallefall hvis man reiser på badeferie om sommeren... Prøv å finne bademadrasser og andre leker uten PVC..... Det skal imidlertid la seg gjøre, det fordrer bare litt ekstra innsats.
HOLD DEG LANGT UNNA DENNE TYPE PLAST!!!
MYKPLAST (LDPE) er fremstilt av olje. Den kan være gjennomsiktig eller ikke.
Denne plasten brukes i juice- og melkekartonger. (Du vet, den tynne filmen som er både på innsiden og utsiden av pappkartongene slik at de ikke skal lekke). De fleste handleposer i plast og noe pakkemateriale er også laget av denne type plast. Noen Tupperwareprodukter faller inn under denne kategorien.
Det er ingen kjent helserisiko ved bruk av dette produktet.
POLYPROPYLEN. (PP)
Denne plasten er hard og motstandsdyktig og tåler høye temperaturer.
Brukes i yoghurt og smør/margarinbegre, plastikk drikkekopper og tåteflasker, sugerør, flaskekorker, kjøkkenutstyr, mikrobølgesikre plastbeholdere og lokk og en del Tupperwareprodukter.
De fleste ting laget av denne type plast er mikrobølgeovn- og oppvaskemaskinsikkert. Men, og her er et stort MEN... Det at det er f.eks mikrobølgeovnsikkert betyr bare at plasten ikke sprekker når den varmes opp. Det sies ikke noe om den da kan lekke farlige stoffer... Så selv om man ikke har noen indikasjoner på at plasten er en helserisiko så er det faktisk bedre å bruke glass eller porselen til oppvarming i mikroen og å håndvaske plasten istedet for å ta den i vaskemaskinen. (Yeah, right! hører jeg mange si nå. Hvem er det vel som gidder å håndvaske all plasten?? Og nettopp derfor er det lurt å skifte til glass og porselen....)
POLYSTYREN (PS) er en oljebasert plasttype.
Den fins som hardplast eller som isopor. Denne plasten er i vanlig bruk "overalt". Den brukes som pakkemateriale (sånne små, irriterende isoporkuler eller "peanøtter"...) og isolering. Du finner den også i ENGANGSBESTIKK (?!), cd og dvd-cover, eggekartonger, isoporkopper og -esker som ofte blir brukt av take-away restauranter for å holde mat og drikke varm. Andre steder du finner denne plasten er hvis du f.eks kjøper ferdigpakket kjøtt eller kjøttdeig fra kjøttdisken i supermarkedet eller ferdigpakket frukt i fruktdisken (er mye brukt til epler og bananer har jeg sett).
Denne typen plast kan lekke giftige stoffer. Og forskning sier at om man blir utsatt for selv små doser over lengre tid så kan det føre til utmattelse, søvnproblemer, nerveproblemer, lave blodverdier, feil på kromosom- og lymfesystemet samt at det er kreftfremkallende.
HOLD DEG LANGT UNNA!!!!
"ANDRE" TYPER PLAST. NOEN AV DEM INNEHOLDER BPA, MEN IKKE ALLE. OFTEST LAGET AV POLYKARBONAT (PC) SOM INNEHOLDER BPA!
Denne plasten finner vi i elektriske ledninger, cd og dvd-cover, tåteflasker, tutekopper. Tupperware har også noen produkter laget av denne typen plast.
Om produktet inneholder BPA så er altså det et hormonhemmende stoff som kan føre til ufruktbarhet, økt omfang av brystkreft og det kan også føre til overvekt.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Som en konklusjon til alle plastprodukter så kan man si at type 1(hvis de KUN brukes èn gang!) samt 2-4-5 er de "sikreste" typene. For å være på den sikre siden mht. til lekkasje av giftige stoffer fra plasten så bør all plast håndvaskes i mildt såpevann og bør IKKE BRUKES I MIKROEN ELLER VASKES I OPPVASKEMASKIN. Oppvarming av plasten fører nemlig til at den lettere lekker giftige stoffer.
Hvis og når plastproduktene begynner å kjennes "klistrete" eller "oljete" bør de ikke lengre brukes til mat. (Kanskje de kan brukes til å lagre skruer eller spikere i verktøyboden?) Barneleker som har blitt "sticky" bør kastes. Plast som har blitt "oppskrapet" (hvis man f.eks bruker mikseren i en plastbolle eller skjærer i plastfat) vil også lettere lekke giftstoffer så man bør kanskje finne et annet bruksområde til dem som ikke inkluderer kontakt med mat.
Siden vi ikke vet sikkert hvilke farer plastprodukter utgjør pluss at de heller ikke brytes ned i naturen så foreslår jeg at styrer unna så godt man kan og heller velger andre og sikrere alternativer. Glass, porselen, tre og stål er forresten mye stiligere enn plast!
(Forklaring til resirkuleringssymbolene har jeg funnet på ww.babygreenthumb.com samt TheDailyGreen.com 2008; Lafee 2008 )
