mandag 30. juni 2014

Men er det virksomt da ????

Image courtesy of scottchan / FreeDigitalPhotos.net

Dette er et vanlig spørsmål fra folk når de blir forespeilet idèen om å bytte ut rengjøringsarsenalet sitt med et miljøvennlig alternativ. Det virker som de er livredde for å måtte gjøre noe mer enn å bare spraye på og tørke av. Beklager folkens, men det er ikke sånn verden fungerer. Man kan ikke bare sende en dusj fra en magisk blanding i retning speilet mens en sitter i sofakroken med fjernkontrollen eller eventuelt seiler forbi på vei ut døren for å gjøre noe mere "spennende". Vel, man kan vel strengt tatt gjøre det, men da må en ikke forvente seg store resultater. Det er bare det at det virker som det er nettopp det vi gjør. Vi forventer oss resultater selv om innsatsen har vært nesten lik null.

Jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne for å få forklart meg på best mulig måte. Det aller første vi må forstå er at vi ikke kan fortsette å omgi oss med alle disse farlige stoffene på en daglig basis. Det er imidlertid en utfordring at vi ikke alltid er klar over hvilken risiko vi løper ved å bruke helt vanlige ting i hverdagen og som vi har blitt forledet av reklamen - og myndighetene (for de skal liksom passe på at vi lever et beskyttet liv)  - til å tro er et mirakelprodukt. Så når det f.eks gjelder rengjøringsprodukter tror jeg rett og slett vi bare må gå ut fra at produkter som virker for bra til å være sanne faktisk er det. For bra til å være sanne, altså. Hvilket i klartekst vil si at de antakelig er laget av en ganske sterk kjemisk cocktail. For ellers ville de ikke kunne utføre slike "mirakler".

Hvis vi nå er enige om at de fleste rengjøringsprodukter ikke er bra for oss (det fins sikkert hederlige unntak...) så må vi altså pusse støvet av rengjøringsproduktene våre beste- og oldemødre brukte før oss. Jeg sier ikke dermed at vi må gå tilbake til å vaske klærne i elven eller ligge på alle fire og skure gulvene. Men det er helt klart at man må legge for dagen en litt større innsats enn å trykke på avtrekkeren til universalsprayen. Litt av det som engelsmenn kaller for "elbow grease" må også til. Ja, jeg vet at det sikkert ikke er det festligste vi gjør i heimen, men kanskje vi slipper å ta oss en tur på treningssenteret hvis vi har lagt litt entusiasme i det å vaske huset?

Har du forresten tenkt på at du ikke "bare" vasker huset når du svinger vaskefillen? Jada, jeg høres sikkert ut som at jeg holder en "pep-talk" til en gjeng med nyansatte rengjøringsassistenter, men tenk over saken litt de neste dagene. Når du vasker huset eller klærne dine så er det faktisk ikke bare en kjedelig jobb som må gjøres. Det er faktisk dine egne ting du tar vare på! Det er ting du sannsynligvis har kjøpt og betalt (med penger som du har slitt for å tjene...). Så hvorfor skulle du ikke passe på tingene dine og se til at de holder seg fine lengst mulig? (Og hvis du ikke bryr deg om dem så kan du jo egentlig bare kvitte deg med dem. Da blir det helt sikkert mindre å vaske på...)

Når vi nå er enige om at vi skal gjøre en hederlig innsats for å ta vare på tingene våre så kommer turen til å se på hva vi vasker dem med. Hvis du skulle vaske klærne dine og var nødt å lage vaskemiddelet ditt selv så ville du vel ikke gått i butikken og sett etter ingredienser som har dødningehode (giftsymbol) utenpå flaskene for så å gå hjem og blande en skikkelig giftcocktail? Det er dette vaskemiddelprodusentene gjør. For dem betyr det mest at de kan  tjene penger på å selge et produkt som f.eks fjerner alle flekker lekende lett. Og så gir de blanke blaffen i at produktet samtidig kan gi deg både kreft og nedsatt forplantningsevne samt ødelegge miljøet rundt oss der produktet kommer i kontakt med naturen.

Hvis du nå visste at det fantes en mye mer miljøvennlig måte å vaske klærne dine på ville du ikke skifte over til den? (Det var det jeg visste, at du ville være enig med meg....) Jeg har tidligere skrevet noen innlegg her på bloggen om miljøvennlige rengjøringsmidler - både til hus og klær. Og det vil nok komme noen flere innlegg utover. Men her og nå kan jeg bare anbefale det jeg tidligere har mast om i ett kjør. Bytt til eddik, natron og sitron!

Noen klager på at de ikke liker lukten av eddik og at hvis den ikke virker bedre enn det vanlige (giftige) vaskemiddelet de bruker daglig så gidder de ikke skifte. Jeg vil si det slik at eddik er minst like bra som det ferdigkjøpte middelet man kjøper i butikken og noen ganger faktisk bedre. Den erstatter skyllemiddel for klær og er mer effektivt da det ikke stopper til porene i klærne slik at de begynner å stinke. Eddik fjerner dårlig lukt i treningstøy. Det er supert å f.eks vaske komfyren med da den er en racer på å fjerne fett. Og den er også bakteriedrepende så den kan til en viss grad erstatte f.eks klorin.(Ikke som blekemiddel, men som bakteriefjerner. Og dette er naturlig bakteriefjerning så du vil ikke ende opp med resistente bakterier i huset ditt). Eddik erstatter også skyllemiddel i oppvaskemaskinen. Det er mye billigere samt at det er et giftfritt alternativ. Man kan fjerne dårlig lukt i både kles- og oppvaskemaskin ved å tømme en flaske eddik inn i maskinen, sette den på høyeste temperatur og la den vaske en hel, vanlig vask. Og vips så har du ren maskin. (Du må selvsagt rengjøre filtrene i maskinene først, fjerne lo etc.) Eddik fjerner også kalkavleiringer så har du problemer med kalk i vannet er dette en super måte å rense maskinen på. Har du en god, gammeldags kaffetrakter kan du bruke eddik som rensemiddel istedet for å kjøpe disse små pakkene med noe mystisk rensemiddel....Speil og vinduer blir rene og blanke ved bruk av eddik i vannet. Og du kan også vaske badet med den. Legg dusjhodet i bløt i litt eddik og du fååpnet opp alle tilstoppede dusjstråler.

Dette var altså en del av eddikens gode egenskaper. Og du, eddik lukter ikke når du er ferdig å vaske og den har tørket. Så du slipper at huset lukter som et glass med sylteagurker...(eller klærne dine... Når klærne er ferdigvasket så lukter de bare rent. Helt sant!)

Natron (som har en bakteriedrepende effekt) har også en hel haug med bruksområder. Strø litt natron på en fuktig klut og du kan enten pusse sølvtøyet ditt  (ikke oksidert sølv ) eller fjerne fargeblyantmerker fra veggen din. Litt natron i tillegg til vaskepulver gjør klærne renere. Strø natron i pannen med fastbrente matrester, fyll på med litt vann og la det stå en time eller over natten og vips så har du løst opp alt det fastbrente uten å måtte skure. Frukt og grønnsaker kan vaskes i vann som er tilsatt natron for å fjerne rester av sprøytemidler og/eller bakterier som ellers kan gi mageproblemer. Jeg har ikke pleid å være så "hysterisk" at jeg har vasket frukten/grønnsakene på denne måten tidligere, men etter å ha lest i avisen om de dårlige hygieniske forholdene for blant annet tomatplukkere i utlandet -  de som plukker tomater har ikke hverken tilgang til etter tid til å gå på et vanlig toalett så derfor gjør de fra seg blant tomatplantene.... -så er det veldig greit å ha den bakteriedrepende natronen for hånden, spesielt når jeg skal vaske tomater, men også til all annen frukt og grønnsaker. For å fjerne dårlig lukt i sko kan du drysse i litt natron mellom hver gang du bruker dem.

Sitron er også bakteriedrepende. Bruk f.eks en gammel sitronskalk (med litt salt på) til å vaske over kjøkkenvasken. Den blir ren og i tillegg lukter den godt.  På samme måten kan du også pusse det du måtte ha av kobber.

Det fins en hel mengde andre oppgaver som kan løses med disse naturlige midlene, men det får jeg ta i et annet innlegg siden dette allerede har blitt altfor langt. Vil bare si at noe av det viktigste når man bruker naturlige ingredienser er å gi det tid til å virke. Forvent deg ikke mirakler etter 1 sekund. Men at de virker det kan jeg skrive under på!

søndag 29. juni 2014

Visdomsord

How many things are there which I do not want

                                       -Socrates

lørdag 28. juni 2014

Sommerens plage - myggstikk!

"Image courtesy of vectorolie / FreeDigitalPhotos.net".



Tenkte det kunne være på sin plass med et lite tips til miljøvennlig lindring av myggestikk siden sommeren nå er/bør være kommet.

Jeg hører med til dem som blir fullstendig oppspist av mygg og knott så jeg "lider" virkelig om sommeren. Jeg har ikke lyst å smøre meg inn i giftige myggmidler så jeg går heller for å lindre kløen etter at jeg allerede har blitt stukket. Hittil har jeg vel egentlig ikke hatt noe særlig hell med det jeg har prøvd, men for noen dager siden fikk jeg rådet å smøre på en "grøt" av natron og vann. Jeg tenkte egentlig at det hørtes ikke særlig virksomt ut, men da jeg tidligere i kveld ble full i myggstikk etter å ha blitt terrorisert av en innpåsliten mygg som ikke likte at jeg tok siesta på sofaen så var jeg så desperat at jeg tenkte det kunne ikke skade å prøve.  - Og det virket faktisk!

Nå skal det vel sies at det antakelig er ganske individuelt om disse tingene virker eller ei. Så det som virker for meg trenger ikke virke for alle andre så her er det nok bare å prøve seg frem og håpe at du er en av de heldige... Uansett, for de heldige er det et billig og fullstendig ufarlig remedie mot noe virkelig plagsomt! (Noen har forresten erfaring med at tannkrem er virksomt på myggestikk. Jeg har aldri hatt noen effekt av det, men kanskje du er heldigere??)


fredag 27. juni 2014

Har politikerne endelig våknet?

Vil bare tipse om en artikkel i Dagbladet 26. juni som omtaler Audun Lysbakkens forslag om et forbud mot de farligste giftstoffene i forbrukerprodukter. Det foreslås også at produkter som inneholder giftstoffer må ha en ingrediensliste som opplyser om dette. I dag er det kun påbudt med en slik ingrediensliste for mat og kosmetikk. Men det er da like farlig om du kjøper klær som er innsmurt i giftstoffer? Eller hva med en matboks i plast som lekker gift? Syns du det er greit at lekene til barna dine kanskje er fulle i giftstoffer uten at du har mulighet for å sjekke det?

Syns du det er greit at barna dine blir diagnostisert med ADHD eller diabetes eller kanskje kreft fordi de har blitt eksponert for miljøgifter gjennom klær, leker, møbler, madrasser etc etc ? Og for hver gang du driver og vasker huset ditt etter alle kunstens regler for at det skal være rent nok for barnet ditt så bidrar du ufrivillig til at dere alle sammen har større sjanse for å få livstruende sykdommer.

Uten å overdrive så tror jeg vi kan si at disse miljøgiftene finnes overalt i samfunnet vårt og at man må være veldig bevisst på å prøve og unngå dem. Jeg har kastet overbord en god del hverdagsprodukter som jeg forsøker å finne miljøvennlige erstatninger for. Blant annet har nesten alt av plastprodukter på kjøkkenet blitt erstattet med glass eller stål. Jeg har ikke gått ut og kjøpt nytt, men har gitt nytt liv til gamle ting som ikke har vært i bruk på en stund. Rengjøringsproduktene er byttet ut med natron, eddik og sitron. Jeg lager mitt eget miljøvennlige vaskepulver og når det gjelder toalettsaker har jeg kvittet meg med nesten alt og sitter stort sett igjen med en vegetabilsk såpe til å vaske meg med fra topp til tå. Bodylotion er byttet ut med naturlig mandelolje og ansiktssminken er kastet i søppelet. Jeg er langt fra i mål, men jeg er på vei mot et mindre giftig liv... (Håper jeg!)

Jeg oppfordrer alle til å ta seg en tur på nettet og lære seg litt om de forskjellige miljøgiftene vi omgir oss med til daglig. Du vil bli skremt! Og alt dette bare på grunn av at det fins mektige krefter der ute som tjener penger på disse tingene og som stikker kjepper i hjulene slik at du og jeg ikke skal få vite hva vi omgir oss med!

Steder du kan finne miljøgifter:

  1. Mat
  2. Kosmetikk
  3. Leker
  4. Klær
  5. Elektronikk
  6. Byggevarer
  7. Rengjøringsmidler
  8. Mat
  9. Medisiner
  10. Plastprodukter
  11. Smykker
  12. Kassalapper (Bisfenol A)
Her kan du lese om hvilke farlige stoffer som fins i plastprodukter.

Grønn hverdag har en mengde gode artikler om farlige stoffer i forbrukerprodukter


torsdag 26. juni 2014

Hvor mye plast kan du si nei til?


Image courtesy of holohololand / FreeDigitalPhotos.net


Plastprodukter har den evnen at de stort sett kommer inn i livene våre sånn litt etter litt sånn at vi ikke ser det virkelige omfanget av bruken vår. Har du for eksempel tenkt på hvor mye plast du forbruker i løpet av et år? Det er en skremmende øvelse. Noe av plasten er det så godt som umulig å unngå, men det fins faktisk noe man enkelt kan fjerne fra listen uten at det vil koste så veldig mye innsats. Si nei til plastproduktene FØR de kommer inn i livet ditt! (REFUSE!)

Her kommer et lite tankeeksperiment på hvor mye plast man kan unngå hvis man bare husker ordet NEI. Jeg setter opp regnestykket etter hva 1 person kan bruke i løpet av et år. Jeg setter opp omtrentlige tall, da noen selvsagt bruker mer av en ting, mens andre bruker mindre. Men uansett vil regnestykket sikkert få oss til å bli overrasket over hvor mye plastsøppel vi produserer.

Men hva kan man så gjøre hvis man bestemmer seg for å prøve å unngå plastinnpakninger? Hvordan skal man kjøpe f.eks kaffe uten plastinnpakning? Må man dyrke kaffebønnene selv? Neida, jeg mener ikke at man skal bli ekstrem. Poenget mitt er bare at det er viktig å bli klar over at vi holder på å drukne i plast og at der man har muligheten så bør man velge det mest miljøvennlige alternativet. Det fins f.eks kaffe som selges i metallbokser. Ellers så fins det jo også instant-kaffe, men den har en såpass lang produksjonsprosess før den havner på glass at jeg vet ikke om det er et så veldig mye bedre alternativ.

Uansett, det jeg vil frem til er at det går an å vurdere om man har muligheten for å endre på innkjøpsvanene sine for å gjøre en liten innsats for miljøet. (Som jo faktisk i siste instans er deg og meg samt våre etterkommere... Så, gjør en innsats for deg selv!)

Her kommer listen:

- Yoghurt til frokost hver dag = 365 i året

- Kaffe hjemme: 1 pose i uken = 52 i året

- Te hjemme: (dette er ofte enkeltpakkede teposer i en pappeske som så er pakket i plast: ) 2 pakker i mnd = 24 i året (Enkeltposene er laget av noe ubestemmelig materiale som jeg tror er plastbelagt papir.... Isåfall vil man få 600 stk ekstra plastinnpakning)

- Plastposer til brød (1 i uken), til frukt/grønnsaker du kjøper på butikken (3 i uken) = 208 poser i året

- Flytende tøyvaskemiddel + skyllemiddel: 2 vasker i uken (ca 28 vask pr flaske) = 8 flasker i året

- Flytende såpe til å vaske gulv med: ca 3 i året. (Noen vasker mye mens andre vasker mindre....)

- Flytende håndsåpe: 6 flasker pr. år

- Oppvaskmiddel: Her tenker jeg meg at 1 person vasker opp for hånd og at 1 flaske holder i 2 måneder. = 6 flasker i året.

- Oppvaskkost: 3 i året

- Svamper til oppvask, skurejobber: 6 i året

- Tannbørste: 4 i året

- Wc-rens: Ca 4 i året.

- Toalettbørste: 3 i året

- Vindusspray + universalspray:  6 flasker i året

- Hvis du handler mat 1 gang i uken og bruker 2 handleposer/plastposer som ikke kan gjenvinnes har du ved årets slutt brukt 104 plastposer. (Tilogmed de nedbrytbare posene er skadelig for miljøet. De trenger nemlig sol/varme for å brytes ned. Havner dette i den vanlige søppelhaugen så vil de ikke brytes ned mer enn en "vanlig" plastpose. Dvs. de blir liggende og slenge rundt....)

- Alle andre innkjøp hvor du får poser til det du har kjøpt, f.eks på apoteket, gavekjøp, til sko og klær etc.: 2 i uken = 104 i året

- Shampo, balsam og hårgele: Tenker vi oss at hver flaske holder i 2 måneder = 18 flasker i løpet av et år.

- Dusjsåpe: 1 i måneden = 12 i året

- Deodorant: 1 i måneden = 12 i året

- Tannkrem: 1 i måneden = 12 i året

- Tanntråd: 4 i året

- Bodylotion: Ca 3 i året

- Munnskyllevann: 4 i året

- Mascara, øyeskygge, leppestift:  = ca 10 i året (de fleste har mer enn èn øyenskygge eller èn leppestift..... er du mann ser du bort fra dette)

- Melk, juice: 1 i uken av hver = 104 i året

- Leskedrikker, sjokolademelk og andre flasker med drikke hvor flasken ikke kan pantes: For å ikke overdrive kan vi si 1 i uken som = 52 i året.

- Smørpakker = 1 pk i mnd = 12 i året

- Majones, ketchup, sennep, dressinger, matoljer = 5 i året

- Toalettpapir: = Ca 5 pakker i året (à 8 ruller)

- Kjøkkenpapir:  = Ca 4 pakker (à 2 ruller) pr år.

Samlet = 1723 plastprodukter hvert år. Og dette er helt vanlige produkter som de fleste av oss bruker hele tiden.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------

Her under setter jeg opp noen forskjellige produkter. Ikke alle bruker alt, men alle bruker noe (tror jeg). Så her kan du "plukke og mikse" og finne ut hvor mye du bruker.

- Pappvin (som egentlig er plastvin siden kartongen har en innvendig plastpose) 1 i måneden = 12 i året-

Kjøper du med deg kaffe på vei til jobben hver dag? Isåfall blir regnestykket slik: 5 kopper i uken x 47 uker (har trukket fra 5 uker ferie) = 235 plastkrus/isoporkrus + 235 lokk til krusene og kanskje også 235 plastskjeer til sukker i kaffen. = tilsammen 705 plastprodukter

- Engangsprodukter fra å spise i kantine hver dag på jobben. Tallerken, kniv, gaffel, skje, krus = 25 prod. i uken i 47 uker = 585 plastprodukter i året

- Salat til jobblunsj hver dag. 1 plastboks + 1 gaffel = 10 produkter i uken i 47 uker = 470 plastprodukter.

- Sjokolade (lørdagsgodt): 1 i uken = 52 sjokoladepapir (plast) i året

- Plukk-selv-miks (nøtter og tørket frukt) 1 i uken = 52 plastbeger i året

- Kjøpepizza: 1 i uken = 52 plastinnpakninger til pizza i året

- Hunde- eller kattemat; 1 pr dag = 365 i året

- Poser til hundens etterlatenskaper: 2 pr dag = 730 pr år (om man ikke da går tur der det er helt sikkert at INGEN andre går. Da er det faktisk mer miljøvennlig å la det ligge... Men det fins ikke så mange slike steder så de aller fleste hundeeiere har behov for disse posene.)

- Brus, vann, saft etc på panteflasker: 1 pr dag = 365 i året. Nå blir jo panteflaskene brukt om igjen, men før eller siden ender de alle som søppel.

- Ferdigmiddag; 1 hver dag = 365 i året. (Ja, det fins faktisk dem som lever på ferdigmat dag etter dag etter dag.)

- Desserter i ferdige pakninger (sjokoladepudding, geleer, vaniljesaus etc) : 3 i mnd = 36 i året

- Sjokoladepålegg, Nugatti etc: 1 i uken = 52 i året

- "Ferie-plast": Herunder går vannflasker, leskedrikkflasker, brusflasker etc, sugerør i drikken, kopper til iskrem, iskjeer, kniv, gaffel, tallerker og krus til piknik (eller kanskje du ikke gidder vaske opp på hytta). Bademadrass, badeball, frisbee, bøtte, spade (typiske strandleker) = Antall i året ??? Jeg tør ikke gjette engang....

Dette er bare noen få produkter som jeg kommer på i farten. Tror ikke jeg orker tenke lengre i øyeblikket. Blir helt svimmel bare ved tanken. Men jeg tror vi har fått en liten pekepinn på hvor enorme mengder plast som brukes og kastes hver eneste dag.

En del av den kan vi faktisk unngå hvis vi prøver. Jeg har allerede begynt. Skal komme tilbake senere med en oppdatering på hvordan det går.

tirsdag 24. juni 2014

RRRRR...

Image courtesy of  digitalart / FreeDigitalPhotos.net

De fleste engelskspråklige blogger som tar for seg miljøspørsmål omtaler de 5 R'er. Det er et mantra som er lett å huske på engelsk. På norsk derimot, er det ikke fullt så enkelt da det ikke lar seg oversette slik at man ender opp med 5 like forbokstaver.

De 5 R'er er viktige leveregler for den som vil prøve å leve så miljøvennlig som mulig. Og jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hver av dem for å bli bedre kjent med dette prinsippet. (Det er nesten som "5 om dagen"....)

REFUSE - avslå eller avstå fra.

Siden dette er den første av de 5 R'er så er det faktisk den viktigste. Lær deg å stoppe søppelet før det kommer over dørstokken din. Lær deg å si neitakk! Det er faktisk det enkleste for oss, for så snart noe har kommet inn døren vår så er det vårt problem. Derfor: stopp søppelet eller rotet før det kommer inn i livet ditt. Si nei takk til gratisprodukter. Du trenger ikke enda en kulepenn. Husk også at hver gang du sier jatakk til noe så kreerer du et behov for å produsere mere. Stopp reklame før den kommer i postkassen din eller på døren din.

REDUCE - å redusere.

Å redusere betyr nettopp... redusere. Å kvitte seg med alt overflødig. Som f.eks at 2 personer egentlig ikke har behov for et hus på 500 kvm. Selg huset og kjøp et som er adskillig mindre. En person har heller ikke behov for en vegg-til-vegg garderobe som er proppfull av klær som man egentlig ikke bruker. Kutt ned til et rimelig antall klær og selg eller gi bort resten. Slik kan man gå gjennom det meste av det man fyller livet (og huset) sitt med. Reduser shoppingutfluktene dine. Kjøp færre ting. (Hva med en "shoppestop?") Jo mindre du drar inn i huset, dess mindre søppel har du å hanskes med.

REUSE - gjenbruk.

Denne kjenner vel de fleste til. Ikke bruk engangsprodukter. Sats på produkter som kan gjenbrukes som f.eks glass, stål, tre eller  tøy istedet for papp/papir og plast. (Plast er som alltid verstingen i klassen så om du må velge mellom plast eller papp så velger du selvsagt sistnevnte.)


RECYCLE -  resirkulering.

Resirkulering bør egentlig være siste utvei. Har du avslått, redusert eller gjenbrukt først? Spør deg selv om behovet og hva som vil bli "livssyklusen" til innkjøpet ditt. (Kan det gjenbrukes? Er det noe som kan resirkuleres?)

Kjøp i løsvekt eller i store kvanta for slik å redusere innpakningen. Der du har mulighet bør du kjøpe brukt.Hvis ikke dette lar seg gjøre kjøp glass, metall eller papir/papp. Unngå plast. Mange steder sendes plast til gjenvinning på andre siden av kloden eller ender opp på søppeldyngen eller enda verre, den ender opp i havet hvor den i tillegg til at det ikke er særlig pent å se på kan ende opp med å drepe fisk eller andre dyr i havet som tror det er mat og dermed spiser det.

ROT - å kompostere.

Hvis ikke man har offentlig kompostering som betyr at kommunen henter våtavfallet ditt så er det en god idè for den som har muligheten å lage seg en kompost i hagen. Men lær deg hva du kan kaste i komposten for eller kan du få problemer med at den tiltrekker seg uønskete dyr...

Jeg skal prøve så godt jeg kan å følge disse reglene. Og så er det spennende å se om søppelhaugen min blir mindre...

mandag 23. juni 2014

Hverdagsluksus

Hverdagsluksus kan være så mangt. For meg - som prøver å leve både enkelt, minimalistisk og miljøvennlig - finnes det i det hele tatt noe igjen som kan kalles luksus? Å ja da..


Image courtesy of Zirconicusso / FreeDigitalPhotos.net


  • Å drikke kaffe eller te til frokost hjemme fra en kopp eller et krus i keramikk eller porselen. Ikke fra et isoporkrus on-the-go.
  • Hjemmelaget brød med hjemmelaget syltetøy
  • Dusje med hjemmelaget vegetabilsk såpe fri for farlige kjemikalier.
  • Naturlig mandelolje istedet for kjemisk bodylotion
  • Klær i naturmaterialer som er vasket med hjemmelaget vaskepulver og skylt i eddik. Ingen kunstige dufter, bare rene klær. (Og nei, det lukter ikke eddik av klærne selv om du bruker det som skyllemiddel.)
  • Selvstrikkete bomullskluter til støvtørking eller oppvask.
  • Henge klær til tørk ute istedet for å bruke tørketrommel. 
  • Hjemmelaget limonade istedet for sukkerholdig leskedrikk fra PET-flaske (plastflaske).
  • Hjemmelaget middag som putrer på komfyren.
  • Spise middag enten hjemme eller på "ordentlig" restaurant der man får skikkelig bestikk, ikke engangsbestikk.
  • Et glass vin fra en glassflaske, ikke pappvin. Servert i et stettglass...
  • Hjemmelaget godteri...MMmmmm....
  • Duften og smaken av frukt fra egen hage.
  • Bruke ingredienser i matlaging etc som oppbevares på stilige Norgesglass. 
  • Tørke hendene i en linserviett istedet for en papirserviett.
  • Tur med hunden i fint vær
  • Legge seg i nyvasket sengetøy som har hengt til tørk i solen - eller vinden.

Image courtesy of africa / FreeDigitalPhotos.net


Jeg er ikke så vanskelig å glede....

fredag 20. juni 2014

33 tips for å unngå plast i hverdagen

Etter å ha lest en del om alle farene og problemene med plast har jeg plutselig blitt veldig klar over hvor stor del av livene våre som er oversvømt av plast og hvor vanskelig det er å unngå. Plast dukker nemlig opp på alle tenkelige og utenkelige steder og i alle slags former. Har du noengang tenkt på at når du putter en tyggegummi i munnen så er det plast du tygger på? Jeg kjøper så å si aldri tyggegummi - jeg tror det må være minst 5 år siden forrige gang - men etter å ha lest dette så har jeg nok kjøpt min siste tyggegummi.

Jeg vet at det sannsynligvis i dagens moderne samfunn er umulig å bli hundre prosent plastfri, men jeg tenkte jeg skulle prøve å rydde ut så mye plast som mulig fra livet mitt. Som en begynnelse har jeg satt opp en liten liste med ting jeg skal prøve å bli bedre på.

Image courtesy of Rawich / FreeDigitalPhotos.net

  1. Jeg begynner med ett av de kjente tipsene: Ta med gjenbruksposer når du handler. Man kan enten kjøpe disse på supermarkedet eller kanskje via nettbutikker eller man kan lage dem selv enten av stoff eller f.eks av brukte hundetørrfôr-poser eller andre stødige plastemballasjer. Glemmer man posen hjemme når man skal handle kan man jo spørre om butikken har pappkartonger til overs?
  2. Lage sitt eget vaskepulver. Det fins en mengde oppskrifter på nettet. Hvis dette ikke er noe alternativ for deg er det i allefall bedre å kjøpe vanlig vaskemiddel i pulverform i pappemballasje i stedet for flytende vaskemiddel i plastflaske. Eller kanskje man kan prøve ut vaskenøtter? Men da fra produsenter som ikke bruker plast som emballasje.
  3. Slutte å kjøpe oppvaskmiddel på plastflaske. Teste ut natron/bikarbonat som oppvaskmiddel. Jeg leste et tips om det et sted på nettet og nå har jeg prøvd det 1 gang. Oppvasken var ikke særlig skitten så jeg vet ikke om jeg kan dra noen endelig konklusjon allerede nå, men etter det jeg kan se så virket det faktisk veldig bra. Natron er et veldig bra middel for å løse opp f.eks fastbrente matrester og det fjerner dårlig lukt og det er jo et ekstra pluss. Skal fortsette å teste det ut. Det eneste jeg vet er at det tørker ut hendene mine så jeg tror jeg må kjøpe gummihansker.
  4. Ikke vaske opp med oppvaskbørste i plast eller (plast)svamp. Man kan selvsagt bruke ekte svampprodukter, men de er forsåvidt ganske dyre. Til oppvask kan man bruke (selvstrikkete) oppvaskkluter i bomull. 
  5. Ikke bruk mikrofiberkluter til rengjøring da disse inneholder plast. Hva er galt med en vanlig bomullsklut eller en fille fra f.eks en gammel oppklippet t-skjorte?
  6. Ikke kjøpe vann på flaske. Ta med egen glassflaske. Jeg har foreløpig ikke noen slik flaske, men jeg har tenkt å bruke en tom brusflaske og så prøve å fikse en kork som passer. Eventuelt se om det fins noen flasker med brus eller annen leskedrikk som har skrukork, så kan jeg jo kjøpe en og gjenbruke den.
  7. Som nevnt i begynnelsen av innlegget: ikke kjøpe tyggegummi. Jeg vet at det finnes noen få produsenter i utlandet som lager tyggegummi av naturlig harpiks, disse kan man antakelig kjøpe på nettet, men er ikke å få tak i over disk i Norge.
  8. Si neitakk til sugerør i drikke som kjøpes ute. Jeg kjøper aldri sugerør til hjemmebruk så der har jeg ikke noe problem. Jeg må bare huske på å gi beskjed de få gangene jeg kjøper drikke når jeg er på farten. For de som er interessert så finnes det faktisk sugerør i glass som man kan kjøpe på nettet.
  9. Bytte kjøkkenredskap i plast til stål eller treredskaper. Der det ikke er mulig (f.eks slikkepotter...) kan man bruke silikon som er et sikrere valg så lenge silikonen ikke er av den billige typen som er tilsatt såkalte "fillers". Dette kan du sjekke ved å vri og vrenge på silikonen. Hvis den får hvite merker er det av den billige typen og man bør styre unna. Den såkalte sikre silikonen vil ikke få merker av noe som helst slag.
  10. Kjøpe f.eks kjøkkenkniver hvor hele kniven er i stål eller med ordentlig treskaft.
  11. Styre unna produkter som har unødig plastinnpakning. F.eks tilbudsprodukter (3 brusflasker som er teipet sammen og deretter pakket i plast for at det skal være "enklere" for oss å plukke det med oss i farten).Eller smøreoster som er pakket inn i porsjoner som passer til èn brødskive. Eller hva med enkeltporsjoner av smør eller syltetøy (når man er på ferie...)? Skulle bare ønske man fant toalettpapir uten all plastinnpakningen.
  12. Lage hjemmelaget yoghurt (uten bruk av yoghurtmaskin). Jeg spiser en del yoghurt og det vil si at jeg kaster en ganske stor mengde plastbegre. Det skal gå an å lage sin egen yoghurt i et stort syltetøyglass så det tror jeg at jeg skal prøve. 
  13. Lage tomatsaus av ferske tomater eller kjøpe tomatsaus på flaske istedet for i hermetikkboks (med plastfilm på innsiden). 
  14. Kjøpe tørkede bønner til bruk i matlagingen istedet for hermetiske (med plastfilmen på innsiden som inneholder BPA).
  15. Kjøpe iskrem i kjeks istedet for i plastkopp fra en "betjent" isdisk når man er ute. Også styre unna litersboksene med is fra supermarkedet.
  16. Bake brød hjemme eller kjøpe brød som ikke kommer i plastpose.
  17. Unngå å bruke unødige plastposer til diverse produkter som man plukker selv på supermarkedet. F.eks kan man kjøpe bananer eller meloner uten å måtte legge det i en plastpose. Man trenger heller ikke ekstra plastpose til blomkål, kålrabi eller hodekål. Det er imidlertid litt verre å kjøpe ett kg epler uten å bruke pose... 
  18. For å oppbevare restemat i kjøleskapet kan man bruke en skål eller lignende og så bruke en tallerken som lokk. Det holder ikke maten frisk i evigheter, men så bør man heller ikke la maten stå i evigheter i kjøleskapet. Kanskje det faktisk er lettere å se at man har noe i kjøleskapet som bør spises raskt når det er lagret slik istedet for de vanlige Tupperwareboksene som bare forsvinner innerst i skapet og først kommer til overflaten mange uker senere. Med plastlokk som buler og mat som har "hår" på seg..... 
  19. Bruke glass til frysing så langt det er mulig. Dette går selvsagt ikke når man skal fryse brød, men for øyeblikket fryser jeg ikke ned brød. Jeg baker nytt nesten hver dag. Fryser man noe "flytende" i glassene (syltetøy f.eks) må man passe på å ikke fylle glasset helt fullt da innholdet "utvider" seg når det fryser og da kan glasset sprekke. 
  20. Oppbevare brød i f.eks en linpose som så legges i en lufttett boks i f.eks stål eller aluminium.
  21. Bruke glass eller porselen når man skal varme noe i mikroen. 
  22. Unngå stekepanner, kasseroller etc med "teflonbelegg".
  23. Unngå billige stekebrett (slike du kjøper selv, ikke de som følger med komfyren). Det man i allefall bør unngå er å skjære direkte i disse for da kan det lekke ut mye rart...
  24. Bruke skjærebrett i tre. Disse er faktisk mye bedre enn de i plast på mange måter. De er mer hygieniske for treet absorberer og "uskadeliggjør" bakterier, men på et plastbrett blir de liggende utenpå til de blir vasket bort. 
  25. Bytte ut plastprodukter som man ofte bruker når man spiser ute i hagen om sommeren. Salatbestikk i plast anyone? Bruk tre, stål eller glass der det er mulig. 
  26. Kjøpe klær i naturmaterialer. Styr unna alt syntetisk, det inneholder plast på en eller annen måte. (Nylon, polyester, elastan etc, alt er plast...) Det eneste jeg kan "forsvare" er kjøp av paraply, regnklær og gummistøvler...
  27. Strikke og hekle (eller sy) med garn og tråd som er i naturmaterialer. Styr unna syntetiske fibre.
  28. Ikke kjøp glidelås i plast om du skal sy nytt plagg eller bare reparere en gammel glidelås. Kjøp metall.
  29. Kjøpe knapper i tre når man syr eller strikker plagg som har behov for dette.
  30. Bruk strikkepinner og heklenåler av bambus. Selvsagt, hvis du har en hel skuffe full av strikkepinner i plast så går du ikke ut og kjøper nye når du skal strikke eller hekle, men mangler du en str. på strikkepinnene så kan du jo kjøpe de nye i bambus istedet for plast.
  31. Kjøpe toalettsete i tre. Ja, i tre og ikke i plast som er farget så det ser ut som tre. 
  32. Bytte ut plast dusjforheng med et dusjforheng som ikke er i plast. Eller dusjvegger som ikke inneholder plast. Det siste vet jeg ikke om er mulig i det hele tatt... Tror det må sjekkes ut.
  33. Kjøpe "skjønnhetsprodukter" i metallbeholdere eller glassflasker. Unngå så langt mulig å kjøpe det som kommer i plastbeholdere. Eller man kan lage sin egen såpe, shampo, fuktighetskrem osv.
Nå har jeg egentlig kommet så godt i gang med denne listen at jeg tror den kunne blitt uendelig lang. Jeg stopper imidlertid her for ikke å forvirre meg selv og eventuelle andre som måtte lese dette. Skal heller lage en fortsettelse en annen gang. Og jeg må jo si at hvis jeg klarer å gjennomføre disse første 33 punktene så har jeg kommet et stykke på vei til en mer plastfri hverdag.

torsdag 19. juni 2014

Plastic (ikke) fantastic

Jeg hadde egentlig satt meg fôre å finne ut mer om riktig resirkulering slik at jeg vet med sikkerhet hvor jeg skal kaste det forskjellige søppelet, men underveis så dumpet jeg innom flere sider som omtaler plast og hvilke farer vi utsetter oss for ved daglig og ofte feilaktig bruk av plastprodukter så derfor blir det heller en post om det.

Jeg visste egentlig at plast ikke er helt uproblematisk (det vet vi vel egentlig alle), men at det skulle være ille som det det ser ut til nå, det hadde jeg faktisk ikke trodd. Resultatet ble at jeg reiste meg fra pc'en og gikk rett ut på kjøkkenet og dro ut alle plastbokser og -flasker som jeg sjekket nøye for resirkuleringssymbolene. De fleste tingene jeg har i kjøkkenskapene var heldigvis av den mer ufarlige sorten (om man nå kan kalle den det....), men to ting gikk ikke gjennom nåløyet. Det ene var en vannrensemugge (en sånn med kullfilterinnsats, du vet) og den andre var en trakt. Disse to tingene skal jeg imidlertid ikke kaste, men de skal få nytt bruksområde som  ikke er knyttet til oppbevaring av mat eller drikke. Har ikke bestemt meg for hva det skal være, men jeg finner nok på noe etterhvert.. Jeg skal prøve å holde plasten min unna søppelberget så lenge som mulig. Det er kun når den er fullstendig ubrukelig at den må bøte med livet.

"Alle" vet nok hvordan disse resirkuleringssymbolene ser ut, men vet vi egentlig hva de virkelig betyr? Og hvilke farer som skjuler seg bak de forskjellige tallene? Jeg visste det i hvertfall ikke, så her kommer en liste over den stygge sannheten....

Rød trekant betyr HOLD DEG LANGT UNNA!!!!!

Oransje trekant betyr BRUKES MED FORSIKTIGHET (Ikke hør på dem, styr unna disse og!)

Grønn trekant betyr SIKRESTE VALG. (Sikreste valg, ja, men hva betyr egentlig det når du må velge mellom pest eller kolera??) Jeg har bestemt meg for at mine plastprodukter med tallene 2-4-5 skal få være på kjøkkenet en stund til. Selv om jeg ikke har så veldig mye av disse plastproduktene så blir det dyrt om jeg skal kaste alt i dag for så å kjøpe nye. Men når de blir ødelagt, eller når jeg ser at jeg har råd til det, så kommer de til å bli erstattet med glass, porselen, tre eller stål.





Plastic Number 1







 PET eller PETE er en type plastikk polyester.
I utlandet hvor det ofte ikke er pant på brus-/vannflasker er flaskene ofte såkalte PET-flasker. Det vil si disse tynne flaskene som lett kan krølles sammen. Du finner samme type plast i noen dressingflasker og ketcupflasker, juiceflasker, (billige) matoljeflasker samt noen kosmetikk- og rengjøringsmiddelflasker. 

Disse flaskene skal ikke inneholde Bisfenol A eller ftalater, men de inneholder derimot et annet giftig stoff (Antimon) som kan lekke ut i innholdet dersom flaskene har blitt oppvarmet av f.eks sol (noe som lett kan skje når du kjøper deg en vannflaske i "Syden"). Disse PET-flaskene er fra produsentens side ment å være engangsflasker,og de er regnet som å være sikre så lenge de ikke gjenbrukes, men ofte skjer det at vi som forbrukere ikke tenker på risikoen ved gjenbruk av disse og derfor kanskje bruker brusflasken som drikkeflaske til treningen. Ikke gjør det! Bruk heller en flaske av stål eller av glass. 

Plastic Number 2
HARDPLAST (HDPE) er laget av olje. Den er hard, ugjennomsiktig og tåler noe høyere temperatur uten å bli ødelagt.

Denne typen plast finner man oftest i alle slags plastmøbler, shampoflasker, flasker til flytende vaskemiddel og leker. Har lav risiko for å lekke farlige stoffer og det er ingen kjent helserisiko ved bruk av denne plasten.


Plastic Number 3
PVC. Ved fremstilling av plastprodukter i PVC brukes ftalater som gjør plasten mykere og mer fleksibel. 

Denne typen plast finner man i plastrør, dusjforheng, plastfolie til mat (type Glad-pack), vannsenger, badeleker, oppblåsbare produkter (type bademadrasser), klær, medisinsk utstyr som f.eks blodposer som brukes på intensiv-avdelingen for for-tidlig-fødte-barn. Man finner plasten også i vinylgulv og i bilinteriør.

PVC er en av typene plast som man absolutt bør unngå da disse kan lekke dioksiner og ftalater! Akkurat nå er jeg veldig glad at jeg ikke bruker Glad-pack. Beklager den teite ord-spøken. Klarte ikke la være... Jeg har imidlertid dusjforheng av plast!! Så her må noe gjøres. For småbarnsforeldre er det veldig vanskelig å unngå denne plasten, iallefall hvis man reiser på badeferie om sommeren... Prøv å finne bademadrasser og andre leker uten PVC..... Det skal imidlertid la seg gjøre, det fordrer bare litt ekstra innsats. 

HOLD DEG LANGT UNNA DENNE TYPE PLAST!!!


Plastic Number 4
MYKPLAST (LDPE) er fremstilt av olje. Den kan være gjennomsiktig eller ikke. 

Denne plasten brukes i juice- og melkekartonger. (Du vet, den tynne filmen som er både på innsiden og utsiden av pappkartongene slik at de ikke skal lekke). De fleste handleposer i plast og noe pakkemateriale er også laget av denne type plast. Noen Tupperwareprodukter faller inn under denne kategorien.

Det er ingen kjent helserisiko ved bruk av dette produktet.


Plastic Number 5
POLYPROPYLEN. (PP)

Denne plasten er hard og motstandsdyktig og tåler høye temperaturer. 

Brukes i yoghurt og smør/margarinbegre, plastikk drikkekopper og tåteflasker, sugerør, flaskekorker, kjøkkenutstyr, mikrobølgesikre plastbeholdere og lokk og en del Tupperwareprodukter.

De fleste ting laget av denne type plast er mikrobølgeovn- og oppvaskemaskinsikkert.  Men, og her er et stort MEN... Det at det er f.eks mikrobølgeovnsikkert betyr bare at plasten ikke sprekker når den varmes opp. Det sies ikke noe om den da kan lekke farlige stoffer... Så selv om man ikke har noen indikasjoner på at plasten er en helserisiko så er det faktisk bedre å bruke glass eller porselen til oppvarming i mikroen og å håndvaske plasten istedet for å ta den i vaskemaskinen. (Yeah, right! hører jeg mange si nå. Hvem er det vel som gidder å håndvaske all plasten?? Og nettopp derfor er det lurt å skifte til glass og porselen....)


Plastic Number 6
POLYSTYREN (PS) er en oljebasert plasttype. 

Den fins som hardplast eller som isopor. Denne plasten er i vanlig bruk "overalt". Den brukes som pakkemateriale (sånne små, irriterende isoporkuler eller "peanøtter"...) og isolering. Du finner den også i ENGANGSBESTIKK (?!), cd og dvd-cover, eggekartonger, isoporkopper og -esker som ofte blir brukt av take-away restauranter for å holde mat og drikke varm. Andre steder du finner denne plasten er hvis du f.eks kjøper ferdigpakket kjøtt eller kjøttdeig fra kjøttdisken i supermarkedet eller ferdigpakket frukt i fruktdisken (er mye brukt til epler og bananer har jeg sett).

Denne typen plast kan lekke giftige stoffer. Og forskning sier at om man blir utsatt for selv små doser over lengre tid så kan det føre til utmattelse, søvnproblemer, nerveproblemer, lave blodverdier, feil på kromosom- og lymfesystemet samt at det er kreftfremkallende. 

HOLD DEG LANGT UNNA!!!!


Plastic Number 7
"ANDRE" TYPER PLAST. NOEN AV DEM INNEHOLDER BPA, MEN IKKE ALLE. OFTEST LAGET AV POLYKARBONAT (PC) SOM INNEHOLDER BPA!

Denne plasten finner vi i elektriske ledninger, cd og dvd-cover, tåteflasker, tutekopper. Tupperware har også noen produkter laget av denne typen plast.

Om produktet inneholder BPA så er altså det et hormonhemmende stoff som kan føre til ufruktbarhet, økt omfang av brystkreft og det kan også føre til overvekt.  
------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Som en konklusjon til alle plastprodukter så kan man si at type 1(hvis de KUN brukes èn gang!) samt 2-4-5 er de "sikreste" typene. For å være på den sikre siden mht. til lekkasje av giftige stoffer fra plasten så bør all plast håndvaskes i mildt såpevann og bør IKKE BRUKES I MIKROEN ELLER VASKES I OPPVASKEMASKIN. Oppvarming av plasten fører nemlig til at den lettere lekker giftige stoffer. 

Hvis og når plastproduktene begynner å kjennes "klistrete" eller "oljete" bør de ikke lengre brukes til mat. (Kanskje de kan brukes til å lagre skruer eller spikere i verktøyboden?) Barneleker som har blitt "sticky" bør kastes. Plast som har blitt "oppskrapet" (hvis man f.eks bruker mikseren i en plastbolle eller skjærer i plastfat) vil også lettere lekke giftstoffer så man bør kanskje finne et annet bruksområde til dem som ikke inkluderer kontakt med mat.

Siden vi ikke vet sikkert hvilke farer plastprodukter utgjør pluss at de heller ikke brytes ned i naturen så foreslår jeg at styrer unna så godt man kan og heller velger andre og sikrere alternativer. Glass, porselen, tre og stål er forresten mye stiligere enn plast!

(Forklaring til resirkuleringssymbolene har jeg funnet på ww.babygreenthumb.com samt TheDailyGreen.com 2008; Lafee 2008 )