Kjæledyr og plast....

I går satt jeg på nettet og kikket etter "tilbehør" til hunder. Jeg har behov for å skifte ut både halsbånd og lenker, samt at det hadde vært greit med en ny børste for å prøve å holde røytingen på et noenlunde rimelig nivå.

Mens jeg satt sånn og surfet tok jeg like godt en titt på andre produkter til hunder, så som senger, kurver, leker og jeg ramlet også innom seksjonen for klær, men der drar jeg egentlig grensen for jeg har ikke noe til overs for hunder i matrosdress eller med hårstrikk og -bøyle overstrødd med Swarowski-krystaller. Så jeg kom meg raskt ut igjen fra den siden..... 

Men det jeg bet meg merke i er at det fins et veldig lite utvalg i tilbehør som ikke er laget av plast. Og det var egentlig en nedtur. Å finne halsbånd og lenke i skinn var ikke det helt store problemet, men det ble straks vanskeligere når jeg skulle finne en børste eller en kam. 99,99 % av disse produktene var laget av plast. Jeg fant kun en eneste børste i tre. Men heller ikke den var fullstendig fri for plast. Det er en tosidig børste med ståltinner på den ene siden, men dessverre så er det en myk børste på andre siden og den er selvsagt laget av nylon..... Det kan være jeg er nødt å godta at det er slik det er, men først har jeg ihvertfall tenkt å ta meg en tur i den nærmeste dyrebutikken for å sjekke hvordan utvalget deres er der. Jeg gir meg ikke uten kamp!

Når det gjelder senger, tepper og madrasser var det ganske nedslående resultater. Jeg fant faktisk ikke noe som var fritt for plastdeler. Teppene var stort sett laget av fleece (resirkulert plast), sengene var enten i hundre prosent fleece eller en blanding av fleece og polyester og madrassene var ikke stort bedre. Så hva gjør man når man har bruk for noe slikt og ikke har lyst å dra huset fullt i plast? Jeg antar at løsningen må være å lage selv det man trenger. Hvis man klarer å sy rette sømmer på en symaskin (eller eventuelt har tålmodighet til å sy for hånd) så er det mye kreativt man kan gjøre med gamle (varme og robuste) klær man har tenkt å kvitte seg med. Man kan f.eks putte en hodepute inn i en gammel genser og sy igjen (klipp av ermer og eventuell høy hals og så syr man en søm rundt hele genseren) og vips så har man en behagelig pute til en ikke altfor stor hund. I tillegg til at man sparer miljøet for ekstra plast så har man altså laget en hundepute uten at det har kostet noe særlig.... Så da slår man to fluer i en smekk, man sparer både miljøet og lommeboken. Ikke så verst akkurat....

Hvor mye hus trenger man?

Image courtesy of renjith krishnan at FreeDigitalPhotos.net

Ja, hvor stort hus trenger man egentlig??  Det er veldig lett å si at det er nødvendig med så stort hus som mulig, men hvis man stopper litt opp og virkelig tenker seg om så vet man at dette er en sannhet med modifikasjoner.

Det er lett å drømme seg bort når man kikker i interiørblader eller leser interiørblogger på nettet, men jeg tror det er viktig å være klar over at drømmer og fakta ikke er helt det samme. Jeg kan for eksempel ønske meg et hus med et digert bad eller en kjempesvær stue, men har jeg egentlig bruk for det?

Dette er blant noen av spørsmålene jeg har stilt meg i det siste. Vi er nemlig på jakt etter et nytt sted å bo så for tiden leser jeg alle salgsannonser jeg kommer over. Og det er lett å bli ivrig når man blar seg gjennom det ene huset etter det andre, men det gjelder å holde beina godt plantet på bakken. Jeg har nemlig ikke lyst å ende opp med et hus som egentlig ikke passer vårt behov, men som vi kjøpte fordi vi lurte oss selv til å tro at det var dette vi ønsket oss.

Vi må alle selv finne ut hva som passer best for oss i den situasjonen vi befinner oss i. Noen har behov for mange soverom og digert bad, mens for andre vil en stor stue være det som er best. For oss vil det være viktig å finne et hus med i alle fall ett ekstra gjesterom siden vi ofte har folk på overnattingsbesøk. I tillegg trenger vi et stort kjøkken hvor det er relativt god plass til å lage mat og kanskje også plass til et stort spisebord fordi vi ofte er flere til bords enn akkurat den nærmeste familien. Og som siste punkt på listen min ønsker jeg meg en relativt stor hage med plass til hundene våre.

Men den totale størrelsen på huset trenger altså ikke være enorm. Det viktige er at huset er delt opp slik at det passer vårt behov. Jeg ønsker meg egentlig ikke noe stort hus. Jo større hus man har desto mer tid bruker man på å vaske og rydde det. Og utgiftene til blant annet oppvarming blir også større enn nødvendig. Pluss at man trenger ekstra møbler å fylle opp huset med.

En annen og for meg ganske viktig ting er at jeg vil absolutt ikke ha et hus med stor lagrinsplass. Det høres kanskje litt rart ut, men som jeg har nevnt tidligere her på bloggen så er målet mitt å bare eie ting som er (stort sett) i daglig bruk. (Kanskje med unntak av julepynten da... samt litt klær som byttes ut alt etter årstid.) Jeg ser nemlig ikke vitsen med å ha liggende en hel haug med ting som vi egentlig ikke vil ha. For det er jo derfor ting havner på loftet eller i kjelleren. Fordi vi bytter dem ut med nyere ting og da stuer vi selvsagt bort det gamle rælet vi hadde tidligere. Men jeg ser altså ikke vitsen med å samle på noe som vi ikke syns er verdig til å stå framme. Og derfor har jeg stort sett ikke noe bruk for ekstra lagringsplass....

Det fins forresten enda en grunn til å ikke kjøpe "for stort" hus og det er selvsagt at man betaler for hver eneste kvadratmeter man kjøper. Og er det egentlig noe vits i å betale mye penger for noe man kanskje ikke bruker? Joda, det ser kanskje fint ut på bilder med en lekker rottingstol i et hjørne på badet eller et kunstferdig møbel til pynt i entrèen, men hvis man aldri bruker den stolen som står på badet og møbelet i entrèen ikke brukes til noe nyttig så er det jo egentlig helt bortkastet, eller?

Det er viktig å bli klar over sitt eget (reelle) behov og det blir spennende å se om jeg klarer å "leve som jeg prediker". Kommer tilbake med oppdatering når vi har flyttet!

"Resirkulerte" kjæledyr?

Image courtesy of patrisyu at FreeDigitalPhotos.net

Overskriften høres kanskje litt makaber ut, men meningen er enkel; hvis du har tenkt å anskaffe deg et kjæledyr, hvorfor ikke adoptere et som av ulike grunner er uønsket av sin nåværende/forrige eier?

Tar man en titt på internettsider som f.eks Finn.no eller ebay finner man et stort utvalg av dyr som trenger omplassering. Og såfremt man ikke ønsker seg f.eks en utstillingshund eller et annet dyr som skal brukes til noe helt spesifikt (konkurranser, jakt etc) så vil jeg si at det burde være store muligheter for å finne akkurat det rette kjæledyret. Ved å adoptere et "brukt" kjæledyr så kan du være med på å forandre livet til et dyr som ellers kanskje ikke har så lyse utsikter... (Et helt liv i kennel eller eventuelt avliving.... ). Jeg vet at oppdrettere av rasehunder ikke er så veldig glad for at folk anskaffer seg blandingshunder eller at de finner sin firbente venn på Finn.no. Dette er antakelig fordi de helst vil at hundeavl skal være et seriøst arbeid. Og jeg er helt enig med dem. Det er bare det at verden er ikke perfekt og dermed vil det alltid finnes f.eks hunder som har blitt til ved et uhell. Det fins dessverre også såkalte "puppy-mills" som er useriøse oppdrettere som bare "spyr" ut valper og tenker kun fortjeneste. Og det fins også mennesker som kjøper en hund like enkelt som de kjøper et par sokker - og helt uten å tenke på at hunden vokser og blir stor, kanskje mye større enn de trodde da de så den lille valpen for første gang. Og når hunden har blitt et digert "beist" og den første begeistringen over å ha hund har lagt seg så kommer de kanskje til sans og samling og finner ut at denne hunden kan de ikke beholde...

Det er da vi skal komme på banen. Vi som syns det er viktigere å redde et kjæledyr enn å ha et dyr som vinner premier og høster heder og ære. For å være helt ærlig så tror jeg ikke hundene bryr seg det dugg om de har en hel vegg dekket med "konkurransesløyfer" hjemme i huset. Det viktigste for en hund er å bli tatt vare på; få mat og stell og nok mosjon og mental utfordring.

En annen god bivirkning av å satse på et brukt kjæledyr er at du hjelper til med å holde etterspørselen etter "nye" kjæledyr nede. Vi "svømmer" allerede i kjæledyr som trenger et hjem og da er det utrolig viktig at det ikke blir produsert flere, men at vi heller tar vare på dem som allerede har kommet til verden.

Så sjekk gjerne med Dyrebeskyttelsen eller let på internett så kanskje du finner akkurat den firbente vennen du ønsket deg?

Stell pent med plasten din

Å ta vare på plastproduktene våre istedet for å kaste dem høres ut som en selvmotsigelse når det vi egentlig er ute etter er å bli kvitt plasten i livet vårt. I en ideell verden hadde det jo vært greit å bare kaste all plasten med en gang og erstatte den med et mer miljøvennlig produkt som glass, stål eller tre, men hvis vi kaster fullt brukbar plast - eller om vi kaster et  ødelagt plastprodukt uten at vi har prøvd å reparere det, så har vi økt mengden plastsøppel i naturen helt unødvendig.

Selv om vi kanskje ikke hører med til "synderne" som kaster søppelet akkurat der det passer dem, men tar det med til søppeldunkene så er det altså ikke alt som kan resirkuleres, hverken av plast eller annet søppel, og det er et faktum at mye søppel på en eller annen måte havner ute i havet og langs strendene. Vi er fullstendig klar over "plastsuppen" - som havner i magen på fiskene fordi de tror det er mat. Og hvor havner så fisken tilslutt? Veldig ofte på matbordet til en av oss. Så ikke bare får vi tilbake deler av den plasten vi har kastet, vi spiser den tilogmed! 

Når vi vet dette så bør vi, selv om vi egentlig ønsker plasten dit pepperen gror, ta vare på den så lenge som mulig. Har vi vært så "uvitende" at vi har kjøpt disse produktene så får vi leve med valget vårt. Og gjøre vårt beste slik at plasten får et langt liv hjemme hos oss. Så skulle det skje at den på en eller annen måte blir ødelagt bør vi se om det er mulig å reparere den før vi eventuelt avgjør at det stedet den passer best er på søppelhaugen. (Jeg har blant annet en elektrisk bordvifte som ikke "vifter" lengre...Tro om jeg klarer reparere den helt alene?)

Dette betyr selvsagt ikke at vi trenger å spise og drikke av giftig plast eller på annen måte "bade" i plastprodukter. Jeg selv prøver å finne nye bruksområder til den plasten jeg har på kjøkkenet slik at jeg ikke har bruk for å omgås den daglig. Tupperwareboksene mine som jeg hittil har oppbevart kjøttpålegg i får nå andre livsoppgaver som f.eks å oppbevare skruer og spikre i verktøyboden eller jeg kan bruke dem til vaskepulver. Jeg kan også bruke en slik beholder til "syskrin". Det er i det hele tatt mange måter å bruke disse plastboksene på. Det er bare fantasien som setter grenser. 

Det er plasten vi bruker til matlaging, spise og drikke av samt oppbevare mat som er den plasten som har størst helsemessig innvirkning på livene våre (utenom leker til småbarn som driver og "smaker" på alt...) så det er denne det er viktigst å omplassere etter min mening. Andre typer plast vi kommer i kontakt med til daglig er det lettere å gjøre noe med for dette er ofte plastprodukter som inneholder et produkt som vi vasker (oss ) med. Dermed kan vi når disse beholderne er tomme ta bedre valg når vi skal ut og handle nytt.

Husk at glass, metall, tre, porselen eller keramikk er alle mye bedre valg enn plast hvis du trenger noe nytt!

Lag noe nyttig av plasten din

Av resirkulert plast blir det blant annet laget fleece (gensre, jakker, pledd etc). Dette er jo en fin måte å gjenbruke plasten på, men hva tror du kommer etter fleece-produktene? Absolutt ingenting! Resirkuleringen (eller rettere sagt NEDsirkuleringen - downcycling kalles det på engelsk) stopper der og når fleecen er blitt ubrukelig havner den på søppelhaugen. Plast kan nemlig ikke resirkuleres slik som f.eks glass hvor man lager nytt glass av et gammelt. Og denne prosessen kan gjentas nesten i det uendelige. Av gammel plast kan man kun lage et "dårligere" produkt som i sin tur ikke kan gjenbrukes til noe som helst.

Men hvorfor ikke prøve å lage noe nytt av fleecen din?Alt ettersom du har et tykt eller et noe tynnere fleeceprodukt kan du lage forskjellige ting. Du kan jo for eksempel lage et fleece-nett eller en fleece-veske til vinteren. Eventuelt et etui til mobilen din? Eller en pute til sofaen din. Hva med en sminkepung? Eller et lite teppe til en barnevogn eller sitteunderlag til en barnetrille. Det er mange ting man kan lage hvis man bare bruker fantasien. Jeg har en fleecegenser som synger på siste verset og jeg lurer litt på om jeg skal lage en veske til vinteren eller om jeg heller skal gå for en sofapute. Time will show. Men før jeg kommer så langt skal jeg bruke fleecegenseren for det den er verd. Jo lengre jeg kan bruke genseren jo bedre er det for både miljøet og lommeboken. Men det er jo greit å ha planer, ikke sant?

Latskap vs Muskelmenn

Image courtesy of imagerymajestic / FreeDigitalPhotos.net

Jeg har i den senere tid blitt mer og mer oppmerksom på reklamer for rengjøringsmidler. Felles for de fleste av dem er at de hevder at vaskejobben går lekende lett, at middelet fjerner skitt, støv, fett etc uten at vi trenger anstrenge oss det minste. Alt vi trenger gjøre er å spraye på produktet, la det virke et minutt eller to og deretter skylle det av igjen og vips så har alt blitt skinnende rent og blankt. La Muskelmannen på flaske ta jobben så og si.

Det hele høres jo aldeles strålende ut hvis man kun tenker på resultatet man oppnår ved denne måten å gjøre rent på. Imidlertid er det  ikke så enkelt. Vi bør ikke lukke øynene (eller luktesansen for den del) for at disse produktene ikke er helt "stuerene". De er nok lovlige å selge, men det vil ikke si det samme som at de er bra hverken for oss eller for miljøet. ( Vi kjenner vel alle til kvelningsfornemmelsene som kommer etter at vi har sprayet rundt oss med ett eller annet rengjøringsprodukt..)

Hvis vi tenker oss om så vet vi at dette kan ikke være bra for miljøet. Vi får antakelig ganske så rent hus, men vil vi virkelig ha det på bekostning av helsen vår? Er vi blitt så svake og late at vi ikke klarer å skrubbe litt ekstra der det trengs? Eller er det tidsklemma som gjør at vi ikke lengre har tid til noe annet enn å spraye
litt gift rundt oss før vi løper til trening eller ett eller annet møte?

Jeg vil jo påstå at det er mulig å få akkurat like rent hus uten giftige kjemikalier. Det eneste det fordrer er at vi legger litt mer energi i vaskingen. Fordelen ved det - utenom at huset blir rent  - er at man kanskje kan klare seg uten å gå på trening for man har fått en bra workout av å skure huset... Dessuten slipper man å betale treningsavgift!

Så styr unna Muskelmenn på flaske...

Hormonforstyrrende tyggis!

Image courtesy of imagerymajestic / FreeDigitalPhotos.net

Jo mere jeg leser og lærer om alle miljøskadelige stoffer vi omgir oss med jo mere skremt blir jeg. Og jo mere lurer jeg på om det i det hele tatt eksisterer noen produkter som ikke er miljøskadelige. Ser man nøyere på et hvilket som helst tilfeldig produkt så finner man i størsteparten av tilfellene at det inneholder hormonforstyrrende og på andre måter farlige stoffer.

Nå ser det ut som at turen er kommet til tyggisen. I mars i år (2014) foretok Forebrukerrådet en test av ikke mindre enn 68 tyggis innkjøpt i Oslo-området og det viste seg at over halvparten av dem inneholder det hormonforstyrrende stoffet BHA. Det er en syntetisk antioksidant som brukes som konserveringsmiddel i kosmetikk og næringsmidler. Dette står oppført på EUs liste over hormonforstyrrende stoffer som kan gi helseskader i form av nedsatt fertilitet, kreft og diabetes type 2.

Jeg syns uansett at det er skummelt med hormonsforstyrrende stoffer i det vi enten spiser eller omgir oss med, men det er ekstra skummelt når man finner det i produkter som tyggis som i stor grad blir brukt av barn og unge som er ekstra sårbare for disse stoffene.

Testen kan du finne her. Av de 68 tyggisene var det 32 som kom gjennom nåløyet. Jeg foreslår at de som kjøper tyggis til vanlig printer ut listen og har den liggende i vesken til neste gang de skal ut og handle tyggis. Hvis jeg hadde hatt små barn som maste etter tyggis i butikken så hadde jeg nok hatt denne listen liggende lett tilgjengelig slik at de kunne lære seg hvilke tyggis de fikk lov å velge blant. Det er nemlig vi som forbrukere som bestemmer hvilke produkter som skal være i butikken. Hvis ingen kjøper de hormonforstyrrende tyggisene så blir produsentene nødt å gjøre noe med saken -altså fjerne de hormonforstyrrende stoffene hvis de er interessert i å selge tyggis i fremtiden. Så enkelt er det for oss forbrukere å bestemme hva de får lov å selge oss. Så enkelt, men dog så vanskelig...

Såpekoker?

Image courtesy of africa / FreeDigitalPhotos.net

En som lever et såkalt enkelt liv har gjerne et ønske om å være mest mulig selvforsynt med det man trenger i hverdagen. Det er flere grunner til dette; For det første kan man (kanskje) holde utgiftene på et lavere nivå enn om man skulle kjøpe det ferdige produktet og i tillegg har man selv kontrollen over hva slags ingredienser man vil putte inn i det produktet man skal lage. Det at man selv sitter med kontrollen er utrolig viktig for da kan man lage den best mulige utgaven av dette produktet. Og med best mulig mener jeg at man kan bruke ingredienser som er miljøvennlige og bedre for helsen enn hvilken som helst utgave av produktet som man kan kjøpe i butikken.

Når det gjelder såpe så kan vel ingenting være enklere enn å gå i butikken og plukke deg en velduftende utgave som lover å gjøre deg både ren og vakker. Men vet vi egentlig hva vi vasker oss med? Jeg vil påstå at vi har absolutt ingen anelse om hva vi vasker oss med. For hvem er det vel som forstår den (ofte) veldig lange listen over innholdsstoffene? De fleste av oss kan vel dekode noen av stoffene, men for det meste består denne listen av kryptiske kjemiske navn. Og for å forklare det på enklest mulig måte kan vi si at det vi egentlig vasker oss med er et aldri så lite kjemisk eksperiment. Det finnes få naturlige stoffer i en slik såpe. Produsentene bruker de billigste ingrediensene for å kunne tjene mest mulig penger på det ferdige produktet og siden naturlige ingredienser koster mer enn de syntetisk fremstilte så er det enkelt å tenke seg hva produsentene velger å bruke.

Dette kan man ofte merke ved at såpen gir problemer i form av utslett, eksem eller tørr hud. Grunnen til eksem og utslett kan være at vi reagerer allergisk på noen av de (noen ganger helseskadelige) stoffene i såpen og den tørre huden kan være fordi disse stoffene bidrar til å tørke ut huden eller rett og slett fordi i mange tilfeller velger såpeprodusentene å trekke ut glyserinen som fins naturlig i den ferdige såpen. Glyserin er et stoff som pleier og tilfører huden fuktighet, men såpeprodusentene tjener mer penger på å selge glyserinen for seg selv til en høy pris og så heller tilføre syntetisk glyserin i den såpen de har laget. Dette vil da si at det såpeproduktet man sitter med tilslutt ikke inneholder særlig med naturlige stoffer.

Det fins naturligvis hederlige unntak hvor produsentene faktisk lager et bra produkt, men da må man i de fleste tilfeller også betale for det. Uansett, det aller aller beste er å ta saken i egne hender og lage vår egen såpe. Da kan vi lage et produkt som er akkurat slik vi ønsker. Og det er nettopp det jeg har tenkt å forsøke meg på. Jeg må innrømme at jeg er litt pinglete siden det betyr at jeg må håndtere lut som jo er et skikkelig etsende stoff som er farlig hvis man får det i øynene eller på huden.

For å lage såpe må man blande lut og olje. Det er umulig å lage såpe uten bruk av lut, og jeg kan tenke meg at det kan være litt plundrete når man ikke er vant til å håndtere den, men når såpen først er ferdiglaget har man en såpe som ikke er farlig. Lut er riktignok en av ingrediensene, men den er ikke tilstede i det ferdige produktet. Jeg er ikke noen kjemiker og vet ikke helt hvordan det foregår, men etter at såpene har ligget til tørk i over en måned (6-8 uker) så er altså luten borte og du har et naturlig og helt ufarlig produkt. Men husk å beskytte både deg selv og arbeidsflaten i tilfelle du skulle søle litt lut. (Noe man selvsagt bør prøve å unngå!)

I tillegg til luten trengs det også fett/olje for å lage såpe. Jeg vil nok foretrekke å bruke en (eller flere) vegetabilske oljer - som f.eks olivenolje - men det går også an å bruke dyrefett til dette. Og det er også det som brukes i de fleste såpestykker du kan kjøpe i butikken. Du kan jo bare ta en titt på innholdsfortegnelsen og da står det som oftest oppført "sodium tallowate" hvilket betyr at det er brukt dyrefett i produksjonen. Sannsynligvis fordi det er det billigste.

I den butikkjøpte såpen kan man også finne mineraloljer som er et petroleumsprodukt, men dette er ikke å anbefale da disse oljene til forskjell fra den vegetabilske ikke inneholder noen næringsstoffer eller vitaminer og de legger seg også som en hinne utenpå huden som hindrer at huden "puster" og kan skille ut avfallsstoffer.

Når man lager såpen selv så kan man velge oljer tilpasset den huden man har. Det fins lister på nettet som viser hvilke egenskaper de forskjellige oljene har og ved bruk av disse kan man da velge den beste oljen til det du trenger såpen til. Du kan finne disse opplysningene her og her og her eller her. For dem som er interessert i å prøve seg på såpelaging anbefaler jeg å ta en titt på disse linkene eller Google "which oils are used for making soap" og så får du opp en lang liste over nettsteder som gir deg alle de opplysningene du måtte trenge. Det kan sikkert være greit for oss nybegynnere å lese gjennom en god del av disse for å lære mest mulig om de forskjellige oljenes egenskaper i såpelagingen. Jeg har ihvertfall tenkt å bruke en del tid på det slik at når jeg endelig setter i gang har jeg en viss peiling på hva jeg kan forvente meg...

Slik jeg har forstått det er lut samt fett/olje basen i såpen og så kan man ettersom man ønsker det tilsette eteriske oljer for god duft eller ingredienser som aprikoskjerner/nøtter/krydder el.lignende for en "skrubbesåpe". Eller man kan for eksempel tilsette kaffe (vanlig malt kaffe) som gir en god kjøkkensåpe som fjerner "matlukt" fra hendene, f.eks løk.... Mulighetene er mange.

Som sagt, jeg har tenkt å finne ut så mye som mulig før jeg begynner og så kommer jeg tilbake med oppdatering når jeg forhåpentligvis har et ferdig produkt. Tenk om jeg kan gi bort egenproduserte såper som julegaver i år??!

Jeg - en feiging?

Jeg har bestemt meg for å leve mer miljøvennlig. Blant annet fjerne (så langt det er mulig) plast fra livet mitt. Leve et enklere liv, ta vare på det jeg har og ikke kjøpe nytt før det er absolutt nødvendig. Rydde ut alt unødvendig både fysisk og psykisk.

Jeg gjør det ikke av plikt. Jeg gjør det fordi det er viktig for meg. Og det får meg til å føle meg bra. Ikke på den måten at jeg føler meg bedre enn andre, men det gir meg det man kan kalle "peace of mind".

Min måte å leve på går bra så lenge jeg er hjemme. Om jeg prøver å ha et minimalistisk hjem så er det stort sett ingen som legger seg borti mitt valg. Og om jeg vil leve enkelt og ikke kjøpe mer enn det jeg føler jeg har behov for så er det sannsynligvis ingen som protesterer på det. Men hva når jeg omgås andre folk? Hva når jeg f.eks er i besøk og blir tilbudt noe å drikke av plastkrus? Eller om noen gir meg en gave som jeg egentlig ikke vil ha fordi den enten inneholder plast eller er laget av andre farlige stoffer? Er jeg sterk nok til å stå for det jeg mener?

Jeg tenker at når noen bruker engangsprodukter så er det fordi de ikke har lyst eller mulighet for å vaske opp etterpå. Hvordan kan jeg da nekte å bruke disse tingene? Jeg har jo slett ingen lyst å spise med engangsbestikk, men jeg har heller ikke lyst å lage problemer eller ekstra jobb for dem jeg besøker.

Jeg har sett på en del miljøblogger at det virker som at folk er flinke til å takke nei til alt som har med plast å gjøre. De lar være å spise eller drikke hvis de ikke har med seg sine egne gjenbrukskopper eller -bestikk. Og noen av dem er faktisk så tøffe at om de får en julegave som de ikke vil ha fordi den enten er laget av plast eller pakket inn i altfor mye plast så havner gaven under juletreet til giveren igjen året etter!

Jeg må innrømme at så tøff er jeg ikke. Jeg kan alltids takke nei til drikke i plastkrus hvis jeg er på et offentlig arrangement, men om jeg er hos venner, bekjente, kollegaer etc så tror jeg at jeg ville føle meg som en "snobb" hvis jeg takket nei til å drikke av plastkrus. Men vil dette si at jeg også er en feiging fordi jeg ikke tør si i fra om hva jeg står for? Sannsynligvis...

Ikke noen bra følelse. 

Følelsen 

av 

å 

være 

feig

...

Sitron - ikke bare mat

Image courtesy of franky242 / FreeDigitalPhotos.net

Det er faktisk lenge siden jeg hadde sterke kjemiske rengjøringsmidler i huset. De som har lest denne bloggen tidligere vet at jeg klarer meg helt fint med natron, eddik og sitron. Og jeg slutter ikke å bli overrasket over hvor godt det faktisk virker.

Jeg har tidligere fortalt hvordan man kan bruke natron og eddik til rengjøringen og nå er altså turen kommet til sitronen. Jeg kan egentlig ikke få nok av sitron - hverken i maten eller som rengjøringsmiddel og jeg blir rett og slett stresset hvis jeg ikke har den i hus. (Det går jo f.eks ikke an å drikke te uten sitron..?!?)

Men nå til sitronens rengjøringsegenskaper. Drysser du salt på en halv sitron kan du pusse (ekte) kobber eller (ekte) messing, men ikke hvis det bare er belagt med et tynt lag med enten kobber eller messing. For å vaske kjøkkenvasken din i stål kan du drysse enten natron eller salt på en halv sitron og vaske i vei. Vasken blir gnistrende ren! På samme måte kan du også fjerne kalk fra kraner/dusj på badet. Noen foreslår å bare bruke sitron, men jeg foretrekker å kombinere den med salt.

Mikrobølgeovnen kan vaskes ved at du setter en skål med vann tilsatt sitronjuice inn og så varmer opp helt til det koker. Skru av og la det virke i 10 minutter, deretter kan du åpne og tørke av innvendig med en fuktig klut.

Vinduer og speil kan vaskes ved å blande sitronjuice og vann i en sprayflaske og spraye på og tørke av. Det virker etter sigende like godt som eddik og lukter mye bedre. På samme måten kan du vaske kjøkkenbenken i laminat.

Litt sitronjuice kan tilsettes sammen med såpen når du skal vaske opp for å lettere fjerne fett.

For de som er tøffe nok så kan man også vaske toalettet med sitron og natron. Ta på deg gummihansker og dryss natron på innsiden av toalettet pluss nedi vannet og etter at det har fått virke en stund så er det bare å skure løs med sitronen. Hvis det ikke frister å stikke hendene ned i toalettet kan du etter at du har drysset med natron og latt det virke noen minutter bruke toalettbørsten som vanlig. Deretter kan du som avslutning spraye med en blanding av sitron og vann. På utsiden kan man vaske med enten eddik eller sitron.

For å vaske skjærebrettet ditt kan du gni det med en halv sitron og la det virke natten over. Dette dreper bakterier samt fjerner stygge flekker. Skyll og tørk etterpå. Har du et skjærebrett med størknete matrester kan du drysse over salt og deretter skure det med sitronen. Løklukt fjerner du enkelt fra skjærebrett ved å gni det med en blanding av sitron og natron.

Det sies at maur, møll, lopper,  kakkerlakker og andre insekter skyr sitron. Spray med sitronjuice hvis du har steder du vet at de kommer inn i huset. Du kan henge en liten tøypose med tørket sitronskall i skapet ditt for å holde møll borte.

Etter at du har vasket med sitron bør du skylle med vann og tørke overflaten.

De første gangene du bruker sitron til å vaske med kan det føles litt klønete og rart å bruke mat til rengjøringen, men det tar ikke lang tid å venne seg til det. Spesielt ikke når man oppdager hvor virksomt det virkelig er. Og så lukter det så herlig friskt av ekte sitron!

Smakløs frukt og grønnsaker

Er det noen som husker så langt tilbake som til den tiden da frukt og grønnsaker fremdeles smakte noe? Jeg kan ikke akkurat tidfeste det, men for en tid tilbake ble jeg klar over at mat (jeg vet at jeg er veldig generell ved bruk av begrepet "mat") ikke lengre hadde den gode smaken jeg mener å huske fra barndommen. Jeg trodde først det var min egen smakssans som hadde forandret seg - i tillegg til at man kanskje alltid skjønnmaler ting fra barndommen. (Du vet, alt var bedre før...)

Etter å ha lest en del artikler på nett om matindustrien både i Norge og verden forøvrig har jeg skjønt at det ikke er meg det er noe i veien med, men matindustrien... Der velger de nemlig holdbarhet og utseende over smak. På grunn av ønske om størst mulig profitt for aktørene (og da helst butikkjedene...) så dyrkes det frem frukt og grønnsaker som har lengre holdbarhet enn det vi har vært vant med fra tidligere. Og da ofres altså smaken på profittens alter...

Så frukt og grønnsaker kan holde seg friske en liten evighet - du kan jo bare se på hvor lang tid det tar før et eple råtner nå til dags. - i tillegg til at de ser veldig fine ut, men de smaker absolutt ingenting.

Det fins jo selvsagt hederlige unntak, men sånn rent generelt så er altså situasjonen slik.(Selv om norsk frukt og grønnsaker enn så lenge smaker bedre enn den utenlandske...) Og hva kan vi som forbrukere gjøre? Vel, vi kan slutte å kjøpe de smakløse grønnsakene og frukten og heller satse på å kjøpe fra aktører som selger mat som smaker  noe. Når de som produserer smakløs mat etterhvert skjønner at de ikke får solgt den så blir de nødt å gjøre noe med det. Det er faktisk vi som forbrukere som har makten, men vi har bare ikke skjønt det eller så er vi for opptatt av at mat ikke skal koste noe og dermed gir blaffen i hva den smaker så lenge den metter. Og så lenge vi godtar frukt og grønnsaker som smaker vassent så er det slik det kommer til å fortsette.

Har du hage eller en liten veranda kan du jo prøve deg med å dyrke noen grønnsaker eller urter. Jeg garanterer deg at du vil kjenne forskjellen.

Bonuskort? Nei takk!

En ting det kan være lurt å kutte ned på er mengden bonuskort man ender opp med å bære rundt på i lommeboken. Det kan  f.eks være medlemskort som gir deg poeng eller andre rabatter for hver gang du handler i den spesielle butikken, noe som har både sine fordeler og ulemper. På pluss-siden kan vi si at det er positivt med rabatter, på minus-siden kan et slik kort "stimulere" til økt handling - noe som nettopp er vitsen med et slikt kort. Butikkene hadde jo aldri innført et slikt system hvis ikke det var for at de tjener på det. Så underforstått er det et slags "åpent lureri" fra butikken sin side. Og hvis man skal leve et frivillig enkelt liv er dette nettopp slike ting man skal unngå. Vi ønsker ikke å være med på kjøpefesten.

I tillegg er altså de fleste av disse kortene laget av plast. Og hvis man ikke passer på så kan man risikere å fylle opp lommeboken med en anseelig mengde plastkort.

For å redusere antallet kort man bærer rundt på kan det være en idè å f.eks bare takke ja til å bli medlem av "rabattklubben" hvis man har mulighet for å kombinere det med sitt eget eksisterende bankkort. Slik at de gangene man bruker bankkortet i en bestemt butikk så vil man automatisk få den rabatt man har krav på som medlem uten at man må styre med en mengde ekstra kort.

Jeg har absolutt ingen slike rabatt- eller medlemskort. Lommeboken min inneholder 4 plastkort. Og de 4 er førerkort, helsetrygdekort samt to bankkort. Og jeg tror ikke jeg har mulighet for å redusere antallet kort noe mer. Jeg har nådd "smertegrensen" så da får jeg være fornøyd med det. Har du noen kort du kan kvitte deg med?

Kildesortering

Visste du at du enkelt kan finne ut hvordan og hvor du best kan kvitte deg med/resirkulere avfallet ditt?

Klikk deg inn på http://www.erdetfarlig.no/avfall-og-gjenvinning/. Her kan du skrive inn hva du skal kaste og hvor du befinner deg og så vil du få beskjed om hva som er ditt nærmeste leveringssted. Genialt, hva?

50 sparetips

Uansett om man er rik eller fattig så trenger man ikke sløse - hverken med penger, mat eller andre ting. Har du tenkt på at når vi sløser med f.eks strøm så betaler vi for noe vi egentlig ikke har bruk for? Vi kaster altså pengene ut av vinduet. Eller rettere sagt; vi gir dem til f.eks elektrisitetsverkene. Bare fordi vi er late og ikke gidder slå av lyset....

Her kommer en liste med små tips til hvordan man kan spare noen kroner her i hverdagen. Og om ikke pengene betyr noe for deg så kan du se det slik at du sparer miljøet for veldig mye unødvendig ved å følge disse tipsene...

1. Lær deg å slå av lyset når du går ut av et rom. Dette er noe vi nordmenn er veldig dårlig på....
2. Bruk halvparten av den oppgitte vaskepulvermengden når du vasker klær. Klærne blir rene likevel. 
3. Lag gjerne ditt eget vaskepulver.
4. Bruk eddik, natron og sitron som rengjøringsmidler
5. Dusj i stedet for å bade i badekaret. Jeg har sjekket det opp og et baderkar tar mellom 170-250 liter vann. En vanlig dusj (ikke sparedusj) bruker 12 liter i minuttet. En sparedusj bruker vel 6-8 liter i minuttet. Enkel matematikk forteller oss at vi kan dusje i ca 15 min. med vanlig dusj istedet for å bade i det minste badekaret...(Men så lenge har vi da virkelig ikke bruk for å dusje, hva?)
6. Ta korte dusjer og skru av dusjen mens du såper deg inn.
7. Ikke dusj hver eneste dag. Ta heller en "kattevask" med såpe og klut. 
8. Ikke vask håret hver dag. Du sparer både håret, lommeboken og miljøet.
9. Bruk ikke mer enn 1 teskje med shampo og balsam til hårvask. (Frisøranbefaling.) Vi bruker nemlig altfor mye shampo og "overskuddet" gjør ikke håret renere; det renner bare ned i sluket...
10. Pass på at alle shampoflasker, tannkremtuber, ketchupflasker etc er helt tomme før du kjøper nye. 
11. Senk innetemperaturen og ta heller på ekstra sokker, tøfler og ullgenser. Eller krøll deg opp i sofaen med et pledd og en kopp te eller varm sjokolade.
12. Når du bruker stekeovnen kan du slå den av ca 10 minutter før det du steker skal være ferdig. Dette gjelder selvsagt hvis du ikke steker "sensitive" ting som souffleer el.lign.
13. Ikke varm opp alle rom i hele huset hvis ikke det er nødvendig.
14. Ikke kok opp mer vann enn det du trenger til f.eks te, poteter, pasta o.l
15. Bruk lokk når du lager mat. Da kan du skru ned på varmen.
16. Ta med gjenbruksposer når du handler. Da sparer du miljøet samt at du sparer pengene du ellers ville betalt for en plastpose. Eller bruk en pappkartong.
17. Bruk tøyservietter istedet for papir. 
18. Ikke la ladere til mobiler, iPad etc sitte i stikkontakten døgnet rundt. Den trekker strøm selv om du ikke lader noe. 
19. Trekk ut stikkontakter til alle apparater som er i "standby" før du legger deg om kvelden. For å gjøre dette enklere å følge opp kan du f.eks samle alle standby-apparater i en forlengelsesledning med ekstra kontakter slik at du bare trekker ut ett støpsel og så får du med deg alle apparatene...
20. Bruk klærne lengre enn èn dag før du vasker dem. (Her må du bruke nesen for å finne ut om det er mulig å forlenge bruken...Vi vil jo ikke skremme bort folk...)
21. Vask kun når vaskemaskinen/oppvaskemaskinen er helt full
22. Vasker du opp for hånd, ikke vask under rennende vann. 
23. Strikk egne oppvaskkluter. De varer lenge så de er økonomiske og du kan vaske dem sammen med håndklær og sengetøy og dermed er de også mer hygieniske enn en svamp eller børste.
24. Unngå bruk av engangsprodukter. (Bestikk, tallerkener, kopper, servietter, plastposer, barberhøvler, sugerør, mopper, våtservietter, bomullsdotter, tørkerull)
25. Følg enøk-rådene
26. Ikke bruk tørketrommel. Tørk klærne på et tørkestativ enten inne eller ute.
27. Bruk en trykkoker når du lager middag. Potetene koker på halve tiden. 
28. Lag "alt-i-ett middager". F.eks lapskaus eller supper. Ting hvor du bare bruker èn kasserolle eller langpanne. Du sparer strøm i forhold til om du koker poteter, grønnsaker, lager saus og steker kjøtt eller fisk hver for seg.
29. Ta eventuelle middagsrester med på jobb eller skole dagen etter slik at du får brukt dem opp. 
30. Ikke bruk elektriske varmetepper. I tillegg til at det kan være "risky" greier så trekker det ofte strøm hele natten gjennom (fordi du sovner fra det...). Strikk eller hekle, eller sy et teppe til å legge over eller under dynen hvis du syns det er kaldt om natten. Sov med nattsokker hvis du fryser på føttene. 
31. Ta med matpakke på jobb eller skole istedet for å kjøpe mat i kantinen eller fra en butikk/kiosk hver dag. 
32. Ikke kjøp kaffe on-the-go. 
33. Kjøp kvalitet som varer lenge. Dette gjelder alt - både sko, klær, husholdningsartikler og -maskiner. Sjekk at det du kjøper ser ut til å være solid slik at du slipper å kjøpe nytt til neste år.... Men sjekk også at det er rimelig forhold mellom kvalitet og pris. 
34. Kjøp brukte kvalitetsprodukter.
35. Bak ditt eget brød. Uten at jeg har regnet på det så tipper jeg at du kan få 3 hjemmebakte brød til prisen av ett fra supermarkedet...  (Hvis ikke du ramler over et supertilbud...)
36. Kjør kollektivt eller sykle til jobb hvis mulig. Eller bruk beina.
37. Skift til sparepærer
38. Innfør lørdagsgodt igjen. Hvilket vil si at det er eneste dagen i uken du har lov å spise godteri eller drikke brus....Dette sparer både penger og kalorier.
39. Dyrk krydderurter i vinduskarmen om du ikke har hage hvor du kan dyrke grønnsaker etc. Du sparer en del penger på å kunne bruke dine egne krydderurter istedet for å kjøpe noen få kvaster på butikken hver gang du har bruk for urter i matlagingen. 
40. Kjøpe såpestykker i stedet for flytende såpe. Flytende såpe koster omtrent det dobbelte av et såpestykke. 
41. Reparer klærne dine; sett i nytt glidelås, sy igjen hull og sy i knapper.
42. Prøv alltid å reparere andre ting som går i stykker før du eventuelt må gi opp og kjøpe nytt...
43. Når noe går i stykker spør deg selv om du er nødt å erstatte det eller om du kanskje kan klare deg uten?
44. Bruk støvsuger uten støvsugerposer. (Kanskje du kan vurdere å kjøpe en slik når du trenger en ny?)
45. Lag mest mulig mat hjemme på kjøkkenet. Mye bedre og mye billigere enn ferdigmat..
46. Ikke abonnere på ukeblad eller aviser. Les heller på nettet.. 
47. Bruke klærne dine til de er utslitt. Du trenger selvsagt ikke bruke hullete klær på jobben, men når du kommer hjem kan du jo skifte til klær som skal slites ut og så sparer du på jobbklærne.
48. Reguler temperaturen i kjøleskap og fryser i takt med årstidene. Om vinteren kan du ha det "varmere" i kjøleskapet og fryseren og på varme sommerdager kan man heller senke temperaturen igjen. (Dette er selvsagt enklest å få til hvis man har kjøleskap med digital temperaturregulering.)
49. Unngå å overdrive på elektronikk-fronten. Du trenger kanskje ikke skifte mobiltelefon hver gang det kommer en ny utgave. Det samme gjelder med andre ting som f.eks pc og tv.
50. Kjøp det du trenger og ikke det du bare har lyst på.