Jeg gjør det ikke av plikt. Jeg gjør det fordi det er viktig for meg. Og det får meg til å føle meg bra. Ikke på den måten at jeg føler meg bedre enn andre, men det gir meg det man kan kalle "peace of mind".
Min måte å leve på går bra så lenge jeg er hjemme. Om jeg prøver å ha et minimalistisk hjem så er det stort sett ingen som legger seg borti mitt valg. Og om jeg vil leve enkelt og ikke kjøpe mer enn det jeg føler jeg har behov for så er det sannsynligvis ingen som protesterer på det. Men hva når jeg omgås andre folk? Hva når jeg f.eks er i besøk og blir tilbudt noe å drikke av plastkrus? Eller om noen gir meg en gave som jeg egentlig ikke vil ha fordi den enten inneholder plast eller er laget av andre farlige stoffer? Er jeg sterk nok til å stå for det jeg mener?
Jeg tenker at når noen bruker engangsprodukter så er det fordi de ikke har lyst eller mulighet for å vaske opp etterpå. Hvordan kan jeg da nekte å bruke disse tingene? Jeg har jo slett ingen lyst å spise med engangsbestikk, men jeg har heller ikke lyst å lage problemer eller ekstra jobb for dem jeg besøker.
Jeg har sett på en del miljøblogger at det virker som at folk er flinke til å takke nei til alt som har med plast å gjøre. De lar være å spise eller drikke hvis de ikke har med seg sine egne gjenbrukskopper eller -bestikk. Og noen av dem er faktisk så tøffe at om de får en julegave som de ikke vil ha fordi den enten er laget av plast eller pakket inn i altfor mye plast så havner gaven under juletreet til giveren igjen året etter!
Jeg må innrømme at så tøff er jeg ikke. Jeg kan alltids takke nei til drikke i plastkrus hvis jeg er på et offentlig arrangement, men om jeg er hos venner, bekjente, kollegaer etc så tror jeg at jeg ville føle meg som en "snobb" hvis jeg takket nei til å drikke av plastkrus. Men vil dette si at jeg også er en feiging fordi jeg ikke tør si i fra om hva jeg står for? Sannsynligvis...
Ikke noen bra følelse.
Følelsen
av
å
være
feig
...
