Man kan spørre seg hvorfor noen frivillig velger å avstå fra den kjøpefesten som er i den vestlige verden idag? Hvorfor velger noen mennesker å leve et liv som andre gjerne ville kalle "spartansk"? Hva er det som får dem til å ønske å gå mot strømmen? Er det kanskje bare et skalkeskjul for å unngå å vise for omverdenen at man egentlig er fattig?
Svaret på det siste spørsmålet er et bastant nei. Folk som lever slik jeg har beskrevet gjør det ikke fordi de er tvunget til det. De gjør det fordi de har valgt det selv (det heter jo tross alt frivillig enkelhet). Nå betyr ikke frivillig enkelhet at alle som har valgt dette lever på helt samme måte. Det fins vel like mange måter å leve enkelt på som det fins måter å leve i overflod på. Og den ene enkle måten er like bra som den andre. Og jeg kan selvsagt bare fortelle hvordan jeg lever og hvorfor jeg har valgt det.
Mitt ønske om å leve et enkelt liv har blitt mer og mer uttalt i de senere år. Selv om jeg aldri har deltatt i den store kjøpefesten vi har her i den vestlige verden så ønsker jeg likevel å leve enda enklere enn det jeg har gjort hittil. Jeg føler meg mett bare ved synet av all fråtsingen som foregår her. Generelt sett så blir vi feitere og feitere; vi bygger større og finere hus og vi kjøper altfor mange ting - muligens for å imponere naboene? Vi vasser i pc'er, smarttelefoner, iPad'er og jeg vet ikke hva i håpet om å forenkle livene våre og med et tastetrykk kunne holde kontakten med venner og familie. Vi fyller husene våre med ting og tang, pusser opp og ominnreder og henger i stroppen så godt vi kan. Men er vi egentlig fornøyd? Jeg tror ikke det...
Nå fins det selvsagt dem som lever det livet de ønsker, men jeg tror veldig mange streber etter noe de ikke engang vet hva er. Og de finner det ikke uansett hvor mye ting og tang de fyller livene sine med.
Noen mennesker kommer tilslutt dithen at de forstår at tingene de omgir seg med har begynt å eie dem istedet for motsatt. Og jeg tror det er denne viten som gjør at man prøver å finne tilbake til et mer ekte liv; et liv hvor man føler at man virkelig lever og ikke bare henger i stroppen for å skaffe seg enda en duppeditt til samlingen sin. Menneskene er ikke skapt for å bare leve i sus og i dus. Det overfladiske livet blir fort kjedelig.
For min egen del så har jeg behov for å bidra mer i mitt eget liv. Jeg har behov for å lage selv noen av de tingene jeg trenger for å leve; ikke bare finne frem kredittkortet eller pengene og gå i butikken og peke på det jeg vil ha og få det fraktet hjem. Da har jeg faktisk ingen glede av det nye jeg har fått i hus. For jeg føler at jeg har ikke bidratt med noe for å få det. Jeg klarer ikke å snekre meg ny sofa eller fysisk bygge mitt eget hus, så det er ikke sånne bidrag jeg snakker om. Men jeg kan f.eks lage min egen såpe hjemme på kjøkkenbenken som jeg så kan bruke når jeg skal vaske meg. Jeg har ikke gjort det ennå (men jeg skal gjøre det) og jeg kan bare forestille meg hvilken barnslig glede jeg kommer til å føle hver gang jeg tar i den såpen for å vaske hendene mine, ja man kan kanskje kalle det stolthet over å ha produsert noe nyttig.
Jeg har tidligere laget mitt eget vaskemiddel for å vaske klær og jeg følte meg faktisk ganske stolt hver gang jeg puttet klær i vaskemaskinen og fylte på med mitt eget miljøvennlige vaskemiddel. Jeg følte at jeg gjorde noe godt ved å vaske klærne på best mulig måte.
Jeg baker mitt eget brød og føler at det jeg har laget er et mye bedre produkt enn det jeg kan kjøpe i supermarkedet eller hos bakeren fordi mitt brød er fritt for alle slags tilsetningsstoffer.
Jeg har strikket mine egne kjøkkenkluter og jeg føler en slags stolthet og glede hver gang jeg bruker den til å tørke av kjøkkenbenken med eller vaske opp kopper og kar.
Jeg ser også at jeg tar bedre vare på de tingene jeg har laget selv fordi jeg vet hvilket arbeid som ligger bak og derfor faller det naturlig å ta vare på og å reparere tingene hvis de går i stykker. Jeg har faktisk stoppet en av kjøkkenklutene fordi det gikk hull i den da jeg vasket en kniv. Det tror jeg aldri jeg ville ha gjort hvis det var en klut jeg hadde kjøpt for en billig penge på supermarkedet. Da ville den ha gått i søppelet og dermed ville jeg ha bidratt til mer søppel; jeg ville ha måttet bruke penger på å kjøpe ny og ingen av tingene er vel egentlig ønskelige eller forenlige med en miljøvennlig livsstil. Så å lage en del ting selv vil automatisk føre til at man blir både mer miljøvennlig og mer økonomisk. Det ene drar altså det andre med seg.
Jeg har tidliger år dyrket noen få grønnsaker og urter og gleden av å kunne servere noe jeg ikke bare har plukket fra en disk i supermarkedet kan ikke måles i hverken penger eller annet. Men jeg tror egentlig man må prøve det selv for å forstå hvordan det føles.
Så for å prøve å oppsummere litegranne så tror jeg at et enklere liv - som egentlig er hardere for det involverer mer fysisk jobb - gir større glede nettopp fordi man involverer seg mer i det som foregår. Man er rett og slett mer til stede i sitt eget liv.
Dette er nok et tema jeg kommer til å snakke mer om fordi jeg her bare såvidt har skrapet i overflaten. Men jeg håper at folk som leser dette kanskje kan forstå noe av det som gjør det "spartanske" livet så fristende.
