Forrige uke kvittet jeg meg med 11 bøker pluss at jeg har 1 bok "på vent". Det er en bok jeg ikke har lest før. Den skal jeg prøve å lese en gang i nærmeste fremtid og hvis den ikke faller i smak så går den også til bruktbutikken.
Denne uken har jeg tatt enda en titt i bokhyllen min og jeg fant med en gang enda en bok som skal til bruktbutikken. Dessuten fant jeg ut at jeg har 16 bøker som jeg har kjøpt, men aldri lest. Dermed så har jeg en oppgave foran meg... Jeg skal lese de 16 bøkene og for hver bok som er ferdiglest skal jeg bestemme meg for om den får beholde plassen sin i bokhyllen eller om den må flytte til bruktbutikken. Jeg har nemlig bestemt meg for at jeg ikke har hverken bruk for eller plass til bøker jeg ikke kan tenke meg å lese flere ganger. Ja, jeg hører til dem som leser samme bok om igjen og om igjen... Kjedelig, syns noen, men det syns ikke jeg.
"En bok skal leses minst 3 ganger". Jeg husker ikke hvem som har sagt det, men det er en eller annen filosof med styrke bak sine uttalelser. Grunnen til at man skal lese en bok flere ganger er at hver gang man leser boken vil man oppdage nye sider ved den som man ikke fikk med seg første eller andre gang man leste den. Det er som når man blir kjent med et nytt menneske. Man kan ikke si at man kjenner den personen ut og inn etter det første møtet. Og det samme gjelder for en bok. Man har ikke fått med seg alle sider ved den etter første gangs gjennomlesing. Så hvis man virkelig vil knytte et godt vennskap med en bok - les den mange ganger. Hvis du ikke orker eller gidder lese den flere ganger er det gjerne ikke det man kaller "en god bok" og dermed heller ikke verdig plassen i bokhyllen din?
Så jeg har altså besluttet - tross at jeg tidligere har sagt at jeg aldri kom til å kvitte meg med bøkene mine - at jeg skal prøve å lese meg gjennom bokhyllen min på nytt (i tillegg til de 16 jeg ikke har lest før). Og hvis jeg støter på bøker som ikke er et koselig eller lærerikt gjensyn - omtrent som å treffe igjen en gammel venn - så vil veien ut av huset bli kort.
Jeg er egentlig litt overrasket over at det ikke er vanskeligere å ta beslutningen om å kaste en bok ut av huset. Dette har nemlig satt langt inne, men etter at jeg tok beslutningen om å kvitte meg med èn bok så har resten gått som en lek. Og jeg føler meg merkelig nok som om en byrde skulle være løftet fra skuldrene mine. En følelse jeg godt kan bli vant til....
