Jeg leste en kommentar på nettet som fikk meg til å tenke. Dessverre husker jeg ikke hverken hvor det var eller hva innlegget handlet om, men kommentaren - eller rettere sagt spørsmålet - fikk det til å gå et lys opp for meg.
Vedkommende spurte nemlig om hva det er som gjør at folk som lever enkelt virker mye mer fornøyd enn de som har "alt"? Og da stod det plutselig klart for meg at mye av grunnen er at folk som lever enkelt har distansert seg fra kjøpejag og stress. De har rett og slett mistet det "genet" som sier "vil ha, vil ha, vil ha..." De blir ikke lengre tiltrukket av butikker, markeder eller internett som kjemper om å få tak i pengene deres.
Og hvordan vet jeg at dette stemmer? Jo, fordi jeg opplever det selv. Jeg har funnet roen. Jeg har "koblet meg av" det ytre kjøpepresset. Det er ikke lengre noe som roper "kjøp meg, kjøp meg" når jeg går forbi noe fint i en butikk. Jeg kan selvsagt se at det står noe fint i hyllene, men jeg vet med meg selv at jeg har ikke bruk for noe av det; jeg har det jeg trenger og dermed er det best både for meg og lommeboken min at jeg lar tingene bli værende i butikken.
På bloggen "Ekoenkelt" har jeg funnet et blogginnlegg fra en som deler sine erfaringer etter ett års kjøpestopp. Lesverdig! Klikk her for å lese.
En ting som jeg tror har innvirkning på at folk som lever enkelt er fornøyd med livet er at de vender blikket mot hjemmet sitt og sitt eget indre. Og når man begynner å ta vare på disse to tingene får man det automatisk bedre med seg selv. Når man er "snill" med seg selv - og det trenger ikke bety at man overøser seg selv med gaver fordi "man fortjener det", men at man tillater seg å oppleve gledene ved det enkle - et enkelt, men hjemmelaget måltid, gleden av å legge seg i rent sengetøy som man vet er vasket uten hjelp av giftige kjemikalier eller stoltheten ved f.eks å plukke av sine selvdyrkete urter til bruk i maten man lager gir en glede og en ro som man må oppleve for å kunne forstå. Vender du blikket ditt hjemover og innover så vil jeg påstå at du nesten helt automatisk vil miste lysten på det unaturlige og stressende livet som går stadig fortere og fortere forbi. Noen liker dette karusell-livet, men hvis du er blant dem som har begynt å spørre seg selv hvorfor du ikke er så fornøyd som du føler du burde være så kanskje du burde prøve å hoppe av karusellen istedet for å prøve å klamre deg fast?
Jeg har også funnet ut at jeg blir mer fornøyd jo mindre ting jeg har. Det høres rart ut, men jeg holder altså på med å renske ut overflødige ting fra hjemmet mitt og jo flere ting jeg kvitter meg med jo lettere til sinns føler jeg meg. Ting jeg ikke lengre har bruk for går til bruktinnsamlinger, loppemarked eller andre som har bruk for det jeg ikke trenger lengre.
Det fins et ordtak - kinesisk, tror jeg, som sier at "man kan ikke sitte i mer enn èn stol av gangen" og det betyr altså at uansett hvor mye man har så får man ikke brukt mer enn èn ting av gangen og da er det kanskje ikke mye vits i å ha et hus fullt av all slags saker og ting som man sjelden bruker? Jeg leser en blogg som heter "Raptitude" og der fant jeg et fantastisk innlegg som heter "I don't want stuff any more, only things". Bloggeren karakteriserer alle de tingene som vi ikke bruker som "stuff", mens de tingene vi tar vare på og bruker om igjen og om igjen er "things" - nyttige sådanne. Han kommer også med en observasjon som jeg ikke har tenkt så nøye over før, men som treffer spikeren på hodet: "For hver ting vi kvitter oss med så blir de resterende tingene mer nyttige". Ta en titt på innlegget hans. Det er vel verdt tiden du bruker. Du finner det her. Enjoy!
