Visdomsord

Someone else is HAPPY with far less than what you have

-Tyrese Gibson

Jeg - en feiging?

Jeg har bestemt meg for å leve mer miljøvennlig. Blant annet fjerne (så langt det er mulig) plast fra livet mitt. Leve et enklere liv, ta vare på det jeg har og ikke kjøpe nytt før det er absolutt nødvendig. Rydde ut alt unødvendig både fysisk og psykisk.

Jeg gjør det ikke av plikt. Jeg gjør det fordi det er viktig for meg. Og det får meg til å føle meg bra. Ikke på den måten at jeg føler meg bedre enn andre, men det gir meg det man kan kalle "peace of mind".

Min måte å leve på går bra så lenge jeg er hjemme. Om jeg prøver å ha et minimalistisk hjem så er det stort sett ingen som legger seg borti mitt valg. Og om jeg vil leve enkelt og ikke kjøpe mer enn det jeg føler jeg har behov for så er det sannsynligvis ingen som protesterer på det. Men hva når jeg omgås andre folk? Hva når jeg f.eks er i besøk og blir tilbudt noe å drikke av plastkrus? Eller om noen gir meg en gave som jeg egentlig ikke vil ha fordi den enten inneholder plast eller er laget av andre farlige stoffer? Er jeg sterk nok til å stå for det jeg mener?

Jeg tenker at når noen bruker engangsprodukter så er det fordi de ikke har lyst eller mulighet for å vaske opp etterpå. Hvordan kan jeg da nekte å bruke disse tingene? Jeg har jo slett ingen lyst å spise med engangsbestikk, men jeg har heller ikke lyst å lage problemer eller ekstra jobb for dem jeg besøker.

Jeg har sett på en del miljøblogger at det virker som at folk er flinke til å takke nei til alt som har med plast å gjøre. De lar være å spise eller drikke hvis de ikke har med seg sine egne gjenbrukskopper eller -bestikk. Og noen av dem er faktisk så tøffe at om de får en julegave som de ikke vil ha fordi den enten er laget av plast eller pakket inn i altfor mye plast så havner gaven under juletreet til giveren igjen året etter!

Jeg må innrømme at så tøff er jeg ikke. Jeg kan alltids takke nei til drikke i plastkrus hvis jeg er på et offentlig arrangement, men om jeg er hos venner, bekjente, kollegaer etc så tror jeg at jeg ville føle meg som en "snobb" hvis jeg takket nei til å drikke av plastkrus. Men vil dette si at jeg også er en feiging fordi jeg ikke tør si i fra om hva jeg står for? Sannsynligvis...

Ikke noen bra følelse. 

Følelsen 

av 

å 

være 

feig

...

Sitron - ikke bare mat

Image courtesy of franky242 / FreeDigitalPhotos.net

Det er faktisk lenge siden jeg hadde sterke kjemiske rengjøringsmidler i huset. De som har lest denne bloggen tidligere vet at jeg klarer meg helt fint med natron, eddik og sitron. Og jeg slutter ikke å bli overrasket over hvor godt det faktisk virker.

Jeg har tidligere fortalt hvordan man kan bruke natron og eddik til rengjøringen og nå er altså turen kommet til sitronen. Jeg kan egentlig ikke få nok av sitron - hverken i maten eller som rengjøringsmiddel og jeg blir rett og slett stresset hvis jeg ikke har den i hus. (Det går jo f.eks ikke an å drikke te uten sitron..?!?)

Men nå til sitronens rengjøringsegenskaper. Drysser du salt på en halv sitron kan du pusse (ekte) kobber eller (ekte) messing, men ikke hvis det bare er belagt med et tynt lag med enten kobber eller messing. For å vaske kjøkkenvasken din i stål kan du drysse enten natron eller salt på en halv sitron og vaske i vei. Vasken blir gnistrende ren! På samme måte kan du også fjerne kalk fra kraner/dusj på badet. Noen foreslår å bare bruke sitron, men jeg foretrekker å kombinere den med salt.

Mikrobølgeovnen kan vaskes ved at du setter en skål med vann tilsatt sitronjuice inn og så varmer opp helt til det koker. Skru av og la det virke i 10 minutter, deretter kan du åpne og tørke av innvendig med en fuktig klut.

Vinduer og speil kan vaskes ved å blande sitronjuice og vann i en sprayflaske og spraye på og tørke av. Det virker etter sigende like godt som eddik og lukter mye bedre. På samme måten kan du vaske kjøkkenbenken i laminat.

Litt sitronjuice kan tilsettes sammen med såpen når du skal vaske opp for å lettere fjerne fett.

For de som er tøffe nok så kan man også vaske toalettet med sitron og natron. Ta på deg gummihansker og dryss natron på innsiden av toalettet pluss nedi vannet og etter at det har fått virke en stund så er det bare å skure løs med sitronen. Hvis det ikke frister å stikke hendene ned i toalettet kan du etter at du har drysset med natron og latt det virke noen minutter bruke toalettbørsten som vanlig. Deretter kan du som avslutning spraye med en blanding av sitron og vann. På utsiden kan man vaske med enten eddik eller sitron.

For å vaske skjærebrettet ditt kan du gni det med en halv sitron og la det virke natten over. Dette dreper bakterier samt fjerner stygge flekker. Skyll og tørk etterpå. Har du et skjærebrett med størknete matrester kan du drysse over salt og deretter skure det med sitronen. Løklukt fjerner du enkelt fra skjærebrett ved å gni det med en blanding av sitron og natron.

Det sies at maur, møll, lopper,  kakkerlakker og andre insekter skyr sitron. Spray med sitronjuice hvis du har steder du vet at de kommer inn i huset. Du kan henge en liten tøypose med tørket sitronskall i skapet ditt for å holde møll borte.

Etter at du har vasket med sitron bør du skylle med vann og tørke overflaten.

De første gangene du bruker sitron til å vaske med kan det føles litt klønete og rart å bruke mat til rengjøringen, men det tar ikke lang tid å venne seg til det. Spesielt ikke når man oppdager hvor virksomt det virkelig er. Og så lukter det så herlig friskt av ekte sitron!

Smakløs frukt og grønnsaker

Er det noen som husker så langt tilbake som til den tiden da frukt og grønnsaker fremdeles smakte noe? Jeg kan ikke akkurat tidfeste det, men for en tid tilbake ble jeg klar over at mat (jeg vet at jeg er veldig generell ved bruk av begrepet "mat") ikke lengre hadde den gode smaken jeg mener å huske fra barndommen. Jeg trodde først det var min egen smakssans som hadde forandret seg - i tillegg til at man kanskje alltid skjønnmaler ting fra barndommen. (Du vet, alt var bedre før...)

Etter å ha lest en del artikler på nett om matindustrien både i Norge og verden forøvrig har jeg skjønt at det ikke er meg det er noe i veien med, men matindustrien... Der velger de nemlig holdbarhet og utseende over smak. På grunn av ønske om størst mulig profitt for aktørene (og da helst butikkjedene...) så dyrkes det frem frukt og grønnsaker som har lengre holdbarhet enn det vi har vært vant med fra tidligere. Og da ofres altså smaken på profittens alter...

Så frukt og grønnsaker kan holde seg friske en liten evighet - du kan jo bare se på hvor lang tid det tar før et eple råtner nå til dags. - i tillegg til at de ser veldig fine ut, men de smaker absolutt ingenting.

Det fins jo selvsagt hederlige unntak, men sånn rent generelt så er altså situasjonen slik.(Selv om norsk frukt og grønnsaker enn så lenge smaker bedre enn den utenlandske...) Og hva kan vi som forbrukere gjøre? Vel, vi kan slutte å kjøpe de smakløse grønnsakene og frukten og heller satse på å kjøpe fra aktører som selger mat som smaker  noe. Når de som produserer smakløs mat etterhvert skjønner at de ikke får solgt den så blir de nødt å gjøre noe med det. Det er faktisk vi som forbrukere som har makten, men vi har bare ikke skjønt det eller så er vi for opptatt av at mat ikke skal koste noe og dermed gir blaffen i hva den smaker så lenge den metter. Og så lenge vi godtar frukt og grønnsaker som smaker vassent så er det slik det kommer til å fortsette.

Har du hage eller en liten veranda kan du jo prøve deg med å dyrke noen grønnsaker eller urter. Jeg garanterer deg at du vil kjenne forskjellen.

Visdomsord

The secret of happiness, 

you see, 

is not found in seeking more, 

but in developing

 the capacity 

to enjoy less.

- Socrates

Bonuskort? Nei takk!

En ting det kan være lurt å kutte ned på er mengden bonuskort man ender opp med å bære rundt på i lommeboken. Det kan  f.eks være medlemskort som gir deg poeng eller andre rabatter for hver gang du handler i den spesielle butikken, noe som har både sine fordeler og ulemper. På pluss-siden kan vi si at det er positivt med rabatter, på minus-siden kan et slik kort "stimulere" til økt handling - noe som nettopp er vitsen med et slikt kort. Butikkene hadde jo aldri innført et slikt system hvis ikke det var for at de tjener på det. Så underforstått er det et slags "åpent lureri" fra butikken sin side. Og hvis man skal leve et frivillig enkelt liv er dette nettopp slike ting man skal unngå. Vi ønsker ikke å være med på kjøpefesten.

I tillegg er altså de fleste av disse kortene laget av plast. Og hvis man ikke passer på så kan man risikere å fylle opp lommeboken med en anseelig mengde plastkort.

For å redusere antallet kort man bærer rundt på kan det være en idè å f.eks bare takke ja til å bli medlem av "rabattklubben" hvis man har mulighet for å kombinere det med sitt eget eksisterende bankkort. Slik at de gangene man bruker bankkortet i en bestemt butikk så vil man automatisk få den rabatt man har krav på som medlem uten at man må styre med en mengde ekstra kort.

Jeg har absolutt ingen slike rabatt- eller medlemskort. Lommeboken min inneholder 4 plastkort. Og de 4 er førerkort, helsetrygdekort samt to bankkort. Og jeg tror ikke jeg har mulighet for å redusere antallet kort noe mer. Jeg har nådd "smertegrensen" så da får jeg være fornøyd med det. Har du noen kort du kan kvitte deg med?

Følelsesmessig rot

Image courtesy of franky242 / FreeDigitalPhotos.net 

Har du hørt om denslags rot før? Om du ikke har hørt om det før så kan du kanskje tenke deg til hva det er.. Og nei, det er ikke den dramatiske følelsen som overmanner deg når du må ta livsviktige valg av det helt store kaliberet. Dette er fysisk rot som oppstår som følge av at det fins en mengde ting som du ikke klarer å kvitte deg med fordi bare tanken på å skille deg av med visse eiendeler gjør deg til et følelsesmessig vrak...

Noen klarer for eksempel ikke å kvitte seg med kosedyr fra barndommen. Det fins mange bamser med knappeøyner og "sjel" der ute som har vært trofaste følgesvenner og som man derfor har vanskelig for å kvitte seg med. Fordi man føler at man nærmest svikter bamsen om man kaster den. Så bamsen blir heller stuet bort i et overfyllt kott eller loft og da har man straks det som kan kalles dårlig-samvittighet-rot.

Andre har kanskje arvet noen ting fra en avdød slektning, som de egentlig ikke hadde bruk for, men heller ikke klarer å kvitte seg med fordi det er knyttet så mange minner til akkurat den spesielle tingen. Det kan for eksempel være kruset bestefaren din alltid drakk kaffe av eller det kan være en pynteting som du aller nådigst fikk leke forsiktig med da du var liten. Dette faller inn under kategorien sentimentalt rot... Samtidig som du kanskje egentlig ikke har lyst på tingene fordi de enten ikke passer inn i huset ditt eller du allerede har ørten av samme sorten fra før av så klarer du bare ikke kvitte deg med dem. Kanskje tenker du på at bestefaren din ville blitt lei seg om han visste at du ikke bruker kruset hans og kanskje tilogmed har lyst til å kvitte deg med det?

I tillegg til disse to kategoriene  så har vi kanskje den aller største av dem alle; Velmente gaver som venner og slektninger har gitt deg opp igjennom årene, men som du enten aldri har likt eller som du etterhvert som tiden har gått har vokst fra. Og du kan like godt vokse fra en gave mentalt som fysisk... Det trenger ikke absolutt være et plagg du har vokst ut av, det kan være ting som er gitt deg i barndommen og som du som 30-åring ikke har bruk for lengre. Utrolig mange av disse tingene havner i skuffer og skap i huset vårt, eventuelt på loftet eller i kjelleren eller i garasjen fordi man ikke har hjerte til å kaste dem siden de ble gitt deg av en person som står/stod deg nær.. Der ligger de og samler støv år etter år samtidig som de sender oss "dårlige vibber". Det har seg nemlig slik at man ofte - uten en gang å være klar over det - mentalt bærer rundt på alle disse tingene som ligger rundt omkring og lager rot i hjernen i tillegg til å gi oss dårlig samvittighet.

Hva kan man så gjøre for å ordne opp i dette på best mulig måte? Vel, som alltid er det opp til hver enkelt, men jeg tror at det viktige her er å tenke litt alternativt. Om yndlingsbamsen din fra barndommen fremdeles ser noenlunde frisk og rask ut kan du jo - etter å ha gitt ham en omgang i vaskemaskinen - tilby ham til en nevø eller niese, eventuelt til barnet til noen gode venner? På den måten slipper du kanskje den dårlige samvittigheten du ville fått ved å kaste ham i søppelet? Eller hvis du ikke orker tanken på å skille deg av med ham så ville jeg tatt ham frem fra glemselen igjen og latt ham sitte til pynt på sengen om dagen. For hvis du er så knyttet til ham at du ikke kan gi ham bort så fortjener han en bedre skjebne enn å ligge alene på et kaldt og mørkt loft... Jeg sier som amerikanerne: Use it or loose it!

Når det gjelder bestefarskruset så ville jeg hvis mulig brukt det til å drikke min egen morgenkaffe av og så heller kvittet meg med et av Ikea-krusene for det har jeg egentlig ingen sentimental tilknytning til. Hvis kruset til bestefar ikke lengre kan drikkes av så kan det kanskje brukes til noe annet? Kan det f.eks stå på badehyllen og holde alle hårstrikkene samlet? Eller kan jeg sette alle sminkekostene mine i det?

Og den lille pyntekatten som alltid får deg til å huske hvor livredd du var for å knuse den da du fikk låne den hos farmoren din, kanskje du kan gi den videre til dine egne barn eller barnebarn eller til noen andre små barn i familien? Eller kanskje du har god kontakt med en liten nabofrøken som ville blitt glad for den lille pusen?

Jule- og gebursdagspresanger er et helt kapittel for seg. Du vet, den  type presang som står 364 dager i skapet i stuen og så tas fram og settes på hedersplassen den dagen da vedkommende som har gitt den til deg kommer på besøk. For så å flyttes tilbake til det mørke skapet hvor den må tilbringe nye 364 dager...

Her må du rett og slett bare være tøff og "skjære igjennom". Er det en gave fra f.eks en kollega som vanligvis ikke besøker deg  hjemme så ville jeg følt meg fri til å gjøre hva jeg ville med den. Enten gi den videre til noen du vet liker den eller rett og slett levere den til bruktbutikken. Er det en gave fra en slektning du kanskje har god kontakt med så kan du jo (hvis gaven har stått mange år i skapet hos deg) kanskje ymte frempå om at du ikke lengre bruker den - eller at du holder på med storopprydding fordi du vil ha et mer minimalistisk og ryddig hjem og at hvis han/hun vil så kan du levere gaven tilbake, men at hvis de ikke er interessert i det så vil du se deg om etter en annen verdig arvtaker. Hvis du eventuelt ikke føler for å ta den samtalen så kan du jo bare gi den bort til noen du vet vil ha den eller levere den på bruktbutikken og håpe at vedkommende har glemt hele gaven og dermed ikke legger merke til at den ikke lengre står fremme til pynt.

Jeg er dessuten av den oppfatning at en gave er nettopp det... en gave. Hvilket vil si at da vedkommende gav den til deg så gav han deg også tillatelse til å gjøre med den hva du vil. Jeg syns ikke det er lov å bli sur når man gir en gave og mottakeren kanskje gir den videre etter en stund. Man kan ikke gi en gave med "heftelser" - i allefall ikke uten å gi beskjed om det når gaven overrekkes. Og har du fått en sånn beskjed så er det jo enkelt å vite hva du skal gjøre den dagen du eventuelt ikke vil ha gaven lengre...

Matematisk rydding

Den noe kryptiske overskriften henspeiler på det faktum at hvis vi legger et enkelt "matematisk prinsipp" til grunn så kan vi med litt hell kvitte oss med veldig mange (unødvendige) eiendeler og likevel ikke føle at vi mangler noe.

Hva er det så jeg snakker om? Jo, det faktum at (stort sett) så bruker vi 20 % av tingene våre 80% av tiden. Det høres kanskje rart ut, men hvis vi tenker oss om så kan nok de aller fleste av oss være enig. Hvis vi tar for oss klesskapet vårt så har de aller fleste av oss en viss mengde klær (20 %) som vi bruker "hele tiden" - uavhengig av hvor fullt klesskapet er. Det vil si at selv om du har 200 klesplagg så bruker du gjerne ikke flere enn ca 40 av dem regelmessig og har du 100 klesplagg så er det ca 20 av dem som får luftet seg oftere enn de andre.

Dette gjelder for store deler av livet vårt. Selv om du har 50 krus stående i kjøkkenskapet ditt så er det likevel bare noen få som blir brukt regelmessig. Resten bruker vi stort sett bare når favorittene ikke er tilgjengelig (rene). Og har du 10 parfymer stående på badet så tror jeg at selv om du kanskje bruker mesteparten av dem i løpet av et år så har du 1 eller 2 favorittparfymer som du bruker oftere enn de andre.

Så lenge vi er klar over dette så kan vi faktisk klare å kvitte oss med ganske mange ting som vi egentlig ikke har bruk for. Det gjelder bare å bli klar over hva som virkelig er favorittene våre. Og deretter kan vi egentlig gå løs på resten og kvitte oss med  (minst) halvparten. For å ta parfymeeksempelet: Av 10 parfymer har vi gjerne 2 favoritter. Det vil si at vi har 8 stykker som ikke brukes fullt så ofte. Kvitter vi oss med halvparten - altså 4 - har vi fremdeles 4 igjen. Av de vi egentlig ikke bruker så ofte....  Når vi har forstått dette prinsippet - og da mener jeg virkelig forstått hvordan det fungerer - så er det ikke noe vanskelig å gi slipp på en del av eiendelene våre. Er vi veldig flinke kan vi faktisk kvitte oss med alle sammen utenom favorittene. For er det ikke de minst avholdte eiendelene våre vi sier adjøss til?

For min egen del vet jeg at dette er sant. Hvis vi fremdeles holder oss til parfyme så kan jeg fortelle at jeg har 4 stykker hvorav jeg har fått to av samboeren min og en av min svigermor og den siste har jeg kjøpt selv. Og gjett hvilke som er favoritten(e) mine? Den jeg har kjøpt selv... Og bare den. Jeg har ikke engang to favoritter. Og hva kan dette fortelle meg? At jeg bør kvitte meg med de 3 andre parfymene... Og kanskje også at samboeren min bør slutte å kjøpe parfyme til meg??

Når det gjelder krus så har jeg ca 30 stykker, men det er ikke flere enn 4 stykker jeg bruker på permanent basis. Det vil altså si at det ikke er mer enn 7-8 % av krusene som er i bruk hele tiden.

Denne opptellingen her sier meg at jeg har en jobb å gjøre. Jeg vet med meg selv hva jeg egentlig bør kvitte meg med i huset mitt. Likevel har jeg (hittil) vegret meg for å gjøre det. Hvorfor? Det skal jeg fortelle i et annet innlegg ganske snart. Og i mellomtiden kan jo du gjøre bruk av 80/20 regelen for å se hva du kan kvitte deg med?

Kildesortering

Visste du at du enkelt kan finne ut hvordan og hvor du best kan kvitte deg med/resirkulere avfallet ditt?

Klikk deg inn på http://www.erdetfarlig.no/avfall-og-gjenvinning/. Her kan du skrive inn hva du skal kaste og hvor du befinner deg og så vil du få beskjed om hva som er ditt nærmeste leveringssted. Genialt, hva?

50 sparetips

Uansett om man er rik eller fattig så trenger man ikke sløse - hverken med penger, mat eller andre ting. Har du tenkt på at når vi sløser med f.eks strøm så betaler vi for noe vi egentlig ikke har bruk for? Vi kaster altså pengene ut av vinduet. Eller rettere sagt; vi gir dem til f.eks elektrisitetsverkene. Bare fordi vi er late og ikke gidder slå av lyset....

Her kommer en liste med små tips til hvordan man kan spare noen kroner her i hverdagen. Og om ikke pengene betyr noe for deg så kan du se det slik at du sparer miljøet for veldig mye unødvendig ved å følge disse tipsene...

1. Lær deg å slå av lyset når du går ut av et rom. Dette er noe vi nordmenn er veldig dårlig på....
2. Bruk halvparten av den oppgitte vaskepulvermengden når du vasker klær. Klærne blir rene likevel. 
3. Lag gjerne ditt eget vaskepulver.
4. Bruk eddik, natron og sitron som rengjøringsmidler
5. Dusj i stedet for å bade i badekaret. Jeg har sjekket det opp og et baderkar tar mellom 170-250 liter vann. En vanlig dusj (ikke sparedusj) bruker 12 liter i minuttet. En sparedusj bruker vel 6-8 liter i minuttet. Enkel matematikk forteller oss at vi kan dusje i ca 15 min. med vanlig dusj istedet for å bade i det minste badekaret...(Men så lenge har vi da virkelig ikke bruk for å dusje, hva?)
6. Ta korte dusjer og skru av dusjen mens du såper deg inn.
7. Ikke dusj hver eneste dag. Ta heller en "kattevask" med såpe og klut. 
8. Ikke vask håret hver dag. Du sparer både håret, lommeboken og miljøet.
9. Bruk ikke mer enn 1 teskje med shampo og balsam til hårvask. (Frisøranbefaling.) Vi bruker nemlig altfor mye shampo og "overskuddet" gjør ikke håret renere; det renner bare ned i sluket...
10. Pass på at alle shampoflasker, tannkremtuber, ketchupflasker etc er helt tomme før du kjøper nye. 
11. Senk innetemperaturen og ta heller på ekstra sokker, tøfler og ullgenser. Eller krøll deg opp i sofaen med et pledd og en kopp te eller varm sjokolade.
12. Når du bruker stekeovnen kan du slå den av ca 10 minutter før det du steker skal være ferdig. Dette gjelder selvsagt hvis du ikke steker "sensitive" ting som souffleer el.lign.
13. Ikke varm opp alle rom i hele huset hvis ikke det er nødvendig.
14. Ikke kok opp mer vann enn det du trenger til f.eks te, poteter, pasta o.l
15. Bruk lokk når du lager mat. Da kan du skru ned på varmen.
16. Ta med gjenbruksposer når du handler. Da sparer du miljøet samt at du sparer pengene du ellers ville betalt for en plastpose. Eller bruk en pappkartong.
17. Bruk tøyservietter istedet for papir. 
18. Ikke la ladere til mobiler, iPad etc sitte i stikkontakten døgnet rundt. Den trekker strøm selv om du ikke lader noe. 
19. Trekk ut stikkontakter til alle apparater som er i "standby" før du legger deg om kvelden. For å gjøre dette enklere å følge opp kan du f.eks samle alle standby-apparater i en forlengelsesledning med ekstra kontakter slik at du bare trekker ut ett støpsel og så får du med deg alle apparatene...
20. Bruk klærne lengre enn èn dag før du vasker dem. (Her må du bruke nesen for å finne ut om det er mulig å forlenge bruken...Vi vil jo ikke skremme bort folk...)
21. Vask kun når vaskemaskinen/oppvaskemaskinen er helt full
22. Vasker du opp for hånd, ikke vask under rennende vann. 
23. Strikk egne oppvaskkluter. De varer lenge så de er økonomiske og du kan vaske dem sammen med håndklær og sengetøy og dermed er de også mer hygieniske enn en svamp eller børste.
24. Unngå bruk av engangsprodukter. (Bestikk, tallerkener, kopper, servietter, plastposer, barberhøvler, sugerør, mopper, våtservietter, bomullsdotter, tørkerull)
25. Følg enøk-rådene
26. Ikke bruk tørketrommel. Tørk klærne på et tørkestativ enten inne eller ute.
27. Bruk en trykkoker når du lager middag. Potetene koker på halve tiden. 
28. Lag "alt-i-ett middager". F.eks lapskaus eller supper. Ting hvor du bare bruker èn kasserolle eller langpanne. Du sparer strøm i forhold til om du koker poteter, grønnsaker, lager saus og steker kjøtt eller fisk hver for seg.
29. Ta eventuelle middagsrester med på jobb eller skole dagen etter slik at du får brukt dem opp. 
30. Ikke bruk elektriske varmetepper. I tillegg til at det kan være "risky" greier så trekker det ofte strøm hele natten gjennom (fordi du sovner fra det...). Strikk eller hekle, eller sy et teppe til å legge over eller under dynen hvis du syns det er kaldt om natten. Sov med nattsokker hvis du fryser på føttene. 
31. Ta med matpakke på jobb eller skole istedet for å kjøpe mat i kantinen eller fra en butikk/kiosk hver dag. 
32. Ikke kjøp kaffe on-the-go. 
33. Kjøp kvalitet som varer lenge. Dette gjelder alt - både sko, klær, husholdningsartikler og -maskiner. Sjekk at det du kjøper ser ut til å være solid slik at du slipper å kjøpe nytt til neste år.... Men sjekk også at det er rimelig forhold mellom kvalitet og pris. 
34. Kjøp brukte kvalitetsprodukter.
35. Bak ditt eget brød. Uten at jeg har regnet på det så tipper jeg at du kan få 3 hjemmebakte brød til prisen av ett fra supermarkedet...  (Hvis ikke du ramler over et supertilbud...)
36. Kjør kollektivt eller sykle til jobb hvis mulig. Eller bruk beina.
37. Skift til sparepærer
38. Innfør lørdagsgodt igjen. Hvilket vil si at det er eneste dagen i uken du har lov å spise godteri eller drikke brus....Dette sparer både penger og kalorier.
39. Dyrk krydderurter i vinduskarmen om du ikke har hage hvor du kan dyrke grønnsaker etc. Du sparer en del penger på å kunne bruke dine egne krydderurter istedet for å kjøpe noen få kvaster på butikken hver gang du har bruk for urter i matlagingen. 
40. Kjøpe såpestykker i stedet for flytende såpe. Flytende såpe koster omtrent det dobbelte av et såpestykke. 
41. Reparer klærne dine; sett i nytt glidelås, sy igjen hull og sy i knapper.
42. Prøv alltid å reparere andre ting som går i stykker før du eventuelt må gi opp og kjøpe nytt...
43. Når noe går i stykker spør deg selv om du er nødt å erstatte det eller om du kanskje kan klare deg uten?
44. Bruk støvsuger uten støvsugerposer. (Kanskje du kan vurdere å kjøpe en slik når du trenger en ny?)
45. Lag mest mulig mat hjemme på kjøkkenet. Mye bedre og mye billigere enn ferdigmat..
46. Ikke abonnere på ukeblad eller aviser. Les heller på nettet.. 
47. Bruke klærne dine til de er utslitt. Du trenger selvsagt ikke bruke hullete klær på jobben, men når du kommer hjem kan du jo skifte til klær som skal slites ut og så sparer du på jobbklærne.
48. Reguler temperaturen i kjøleskap og fryser i takt med årstidene. Om vinteren kan du ha det "varmere" i kjøleskapet og fryseren og på varme sommerdager kan man heller senke temperaturen igjen. (Dette er selvsagt enklest å få til hvis man har kjøleskap med digital temperaturregulering.)
49. Unngå å overdrive på elektronikk-fronten. Du trenger kanskje ikke skifte mobiltelefon hver gang det kommer en ny utgave. Det samme gjelder med andre ting som f.eks pc og tv.
50. Kjøp det du trenger og ikke det du bare har lyst på.