Nei til lagringsplass.

Veldig mange av oss har bra med lagringsplass hjemme. Flesteparten som bor i eget hus eller leilighet har lagringsplass på loftet og/eller i kjelleren og kanskje også et kott eller lignende inne i huset. Og veldig mange av oss bruker også den plassen til å lagre våre eiendeler som ikke er i bruk.

Det er helt greit å ta vare på ting som ski og sykler, gressklipper eller annet som man bruker "hele tiden". Men hva med alle tingene som ligger nedpakket i esker på loftet eller i kjelleren og som man ikke har brydd seg med å pakke opp i løpet av de siste 5-10 årene. Har man egentlig bruk for dem? Hva er vitsen med å bare ha dem liggende der hvis man ikke har brukt dem på lang tid og sannsynligvis ikke kommer til å bruke så lenge man lever? Hvorfor samler man på disse tingene? Tror man kanskje man skal få bruk for dem en gang i fremtiden? Virkelig? Tror vi virkelig at det vi ikke har giddet å bry oss med på 10 år plutselig skal bli interessant for oss igjen? Eller er det en idè om at kanskje noen etterkommere har lyst på noe av det? Isåfall er det kanskje bedre å tilby dem det nå mens vi fremdeles er i live istedet for at de stakkars etterkommerne skal bli nødt å ta jobben med å kaste tingene fordi vi selv ikke gadd gjøre det? 

Mitt ønske er å komme dithen at jeg ikke har bruk for noe særlig lagringsplass fordi jeg ikke har noenting som bare skal stå og samle støv. Nå er jeg i den situasjonen at jeg nesten ikke har lagringplass i det hele tatt, men jeg har nå noen esker med blant annet julepynt stående. Og så har jeg litt annet dilldall i klesskapet på gjesterommet. Jeg har imidlertid et håp om å kvitte meg med overflødige ting i løpet av dette året slik at jeg etterhvert ikke lengre har flere ting enn det jeg bruker (nesten) daglig. Det er en utrolig bra følelse å bare ha akkurat det man trenger og ikke mer. Det fjerner også det mentale rotet slik at man føler seg lettere til sinns. Og det er vel den følelsen vi (jeg) jakter på? Eller hva?

Sommerdrikke

Nå når det går mot sommer har jeg bestemt meg for at jeg skal lage mine egne leskedrikker fra bunnen av. Jeg er veldig glad i iste, men jeg vet jo at den inneholder mer enn akkurat te. Det er blant annet ganske så mye sukker i den og tar jeg ikke helt feil (har nemlig ikke tilgjengelig innholdsdeklarasjonen på kjøpe-teen) så har den nok noen e-stoffer og forskjellige mer eller mindre nødvendige tilsetningsstoffer.

Når jeg tenker over det så blir jeg nesten litt flau over at tanken om å lage teen selv hjemme på kjøkkenet ikke har slått meg tidligere. Det er jo ikke verre enn å lage en kopp rykende varm te. Eneste forskjellen er jo bare at man avkjøler teen før man drikker den. Hvorfor har jeg da ikke kommet på den brilliante idèen tidligere? Jeg må nok dessverre si at det antakelig er fordi vi som forbrukere blir litt dumme fordi det er så mye enklere (tror vi) å bare plukke med oss produktene fra butikkhyllen når vi likevel er ute og handler og så tenker vi faktisk ikke over at vi betaler for et produkt som det i de fleste tilfeller både er bedre og enklere å lage hjemme. Dette gjelder i alle fall for slike enkle ting som den nevnte isteen.

Noen produsenter av iste gir oss til og med valget om vi vil kjøpe den ferdigblandet på flaske eller om vi vil kjøpe instant pulver til å blande med vann hjemme hos oss selv. Sistnevnte vil koste oss ca 10-15 kroner for èn liter drikke. Hvis vi så tenker oss at vi istedet bruker en eller to teposer - eller aller helst en teskje eller to av te i løsvekt og lar det trekke i en liter vann, tilsetter sukker og sitron etter smak; hva kan prisen på denne drikken bli, mon tro? Jeg tror vi - uten en gang å sette opp et regnestykke - kommer frem til at sistnevnte fremgangsmåte blir den absolutt billigste. Og den sunneste!

Dessuten vil jeg påstå at man har langt flere valgmuligheter når det gjelder hvilken smak man vil ha på teen. Det fins et helt hav av forskjellige tesorter der ute. Der er bare å velge og vrake!

Hva har naturen noen gang gjort for oss?

Dette er overskriften til en kronikk i Dagbladet 26.05.14 som tar for seg hva som skjer når naturen forstryrres og enkelte dyrearter/insekter utryddes. Og det er vi mennesker som er skyld i det.

Et enkelt eksempel er hva som skjer når biene forsvinner (som f.eks i Kina eller Canada). Da må enten menneskene stå for pollinering av trær eller blomster eller man må importere bier som kan gjøre jobben. Og da koster det penger, istedet for at de biene som naturlig fantes der tidligere gjorde jobben helt gratis og uten at noen tenkte over det engang.

Og det er ikke bare i land langt borte at insekter utryddes. I Norge i de senere år har det forsvunnet ca 12 arter bier og fortsetter det slik kan vi risikere å havne i samme situasjon som Kina eller Canada.

Etter hva jeg forstår har heller ikke humla de beste levevilkår så den kan trenge litt hjelp for å overleve. Har man hage, balkong eller lignende hvor man kan sette ut planter vil humla være veldig glad for timian, oregano eller lavendel som er "humlevennlige" planter.  Jeg tror jeg skal ta en tur på hagesenteret og se hva jeg finner. Og så skal jeg prøve og la være å irritere meg over humler/bier eller andre insekter som "ødelegger" for oss de få gangene vi prøver å nyte et måltid utendørs en fin sommerdag.

Det står mye annet fornuftig å lese i kronikken og jeg anbefaler sterkt at alle leser den og virkelig tenker over betydningen av den. Og så er det opp til oss å prøve å leve slik at vi ikke utrydder oss selv.

Minimalisme og "simple living"

Fins det  noe motsetningsforhold mellom minimalisme og simple (eller frugal) living? Dette er et spørsmål jeg har kommet over i en engelskspråklig blogg som tar for seg noe av det samme som jeg gjør her på bloggen. Og vedkommende blogger kom altså fram til at det faktisk ikke lar seg forene. Et eksempel som ble fremsatt var at som minimalist ville man kjøpe et par kvalitetssko til 300 dollar (det ser ut som at vedkommende blogger tenker seg at en minimalist er en rik person som automatisk kjøper det dyreste av alt...) og som da ville holde i uoverskuelig framtid, mens den som skulle følge en simple-living-livsstil ville måtte nøye seg med å kjøpe et par til 30 dollar - og som selvfølgelig gikk i stykker etter kort tids bruk slik at man måtte kjøpe minst 5 par slike sko på et år....!?!

Her mener jeg bloggeren har bommet skikkelig på målet for vedkommende ser tydeligvis på en simple-living livssstil som en kjip livsstil. Som om simple living betyr at man må leve som en fattiglus og rett og slett ikke har penger til å kunne punge ut 300 dollar for et par sko. Simple living betyr jo bare at man velger å leve et enkelt liv og ikke gidder å følge med på kjøpefest-karusellen. Noen av dem som lever slik dyrker en del av sin egen mat, syr og strikker sine egne klær og ellers lager mye av det de bruker i hverdagen. De gjør det fordi man får bedre produkter på den måten samtidig som det (noen ganger, men ikke alltid) kanskje blir billigere. Men det står virkelig ikke i noe manifest at de er nødt å kjøpe det billigste av alt som fins i butikkene.

Simple living eller frivillig enkelhet betyr (for meg) at man lever så enkelt som mulig - ikke så fattigslig og kjipt som mulig - og at man kjøper den beste kvalitet man har råd til når man skal ha noe nytt. Gjør man det slik så vil det si at man i et gitt øyeblikk kanskje må punge ut med en relativt stor sum, men dette vil jo på sikt jevne seg ut igjen fordi kvalitet varer mye lengre enn billige produkter. Og dermed har man faktisk gjort et godt kjøp på alle måter. Man slipper bruk-og-kast mentaliteten som bare produserer en masse søppel og man har i realiteten betalt ganske lite for den daglige bruk av det omtalte skoparet.

Når jeg skriver at man skal kjøpe den beste kvalitet man har råd til så betyr ikke dette at man f.eks skal kjøpe et plagg/sko el. lign. med et dyrt motehus sin signatur på fordi man automatisk tror at en Prada eller en Gucci er det beste kjøpet. Som med alt annet her i verden så gjelder det å bruke sunn fornuft. Man finner ut hvor mye penger man har å spandere på et bestemt produkt og så finner man produktet i den prisklassen som gir deg mest igjen for pengene i det lange løp - istedenfor å bare kjøpe det billigste produktet som tilbys.

Nå har jeg ikke sagt så mye om minimalisten her, men for meg er en minimalist en som omgir seg (stort sett) med bare det aller nødvendigste. Og det er ingen automatikk i at det en minimalist kjøper er hverken dyrere eller billigere enn det en hvilken som helst annen person ville kjøpe. Jeg tror mange folk blir litt lurt av det vi ser og hører i media om rike personer som utroper seg selv til minimalister fordi de har innredet huset sitt med en stram og strømlinjeformet stil - selvsagt med bare de aller beste kvaliteter og luksusutgaven av kaffetrakter, stekepanner, klær og seng. Jeg sier ikke at han ikke er minimalist. Jeg sier bare at den vanlige mannen i gata med en middels inntekt også kan være en minimalist. Det er nemlig ikke prislappen på det man omgir seg med som bestemmer om man er minimalist eller ei. Det er mengden og nyttigheten på tingene som er det avgjørende etter min mening.

Det fins sikkert de som er uenige med meg i dette og alle må få leve slik de ønsker, men som tidligere sagt så ser ikke jeg at det trenger å være noe vanskelig å leve både minimalistisk og enkelt på en og samme tid.

Hvorfor leve enkelt - frivillig?

Man kan spørre seg hvorfor noen frivillig velger å avstå fra den kjøpefesten som er i den vestlige verden idag? Hvorfor velger noen mennesker å leve et liv som andre gjerne ville kalle "spartansk"? Hva er det som får dem til å ønske å gå mot strømmen? Er det kanskje bare et skalkeskjul for å unngå å vise for omverdenen at man egentlig er fattig?

Svaret på det siste spørsmålet er et bastant nei. Folk som lever slik jeg har beskrevet gjør det ikke fordi de er tvunget til det. De gjør det fordi de har valgt det selv (det heter jo tross alt frivillig enkelhet). Nå betyr ikke frivillig enkelhet at alle som har valgt dette lever på helt samme måte. Det fins vel like mange måter å leve enkelt på som det fins måter å leve i overflod på. Og den ene enkle måten er like bra som den andre. Og jeg kan selvsagt bare fortelle hvordan jeg lever og hvorfor jeg har valgt det.

Mitt ønske om å leve et enkelt liv har blitt mer og mer uttalt i de senere år. Selv om jeg aldri har deltatt i den store kjøpefesten vi har her i den vestlige verden så ønsker jeg likevel å leve enda enklere enn det jeg har gjort hittil. Jeg føler meg mett bare ved synet av all fråtsingen som foregår her. Generelt sett så blir vi feitere og feitere; vi bygger større og finere hus og vi kjøper altfor mange ting - muligens for å imponere naboene? Vi vasser i pc'er, smarttelefoner, iPad'er og jeg vet ikke hva i håpet om å forenkle livene våre og med et tastetrykk kunne holde kontakten med venner og familie. Vi fyller husene våre med ting og tang, pusser opp og ominnreder og henger i stroppen så godt vi kan. Men er vi egentlig fornøyd? Jeg tror ikke det...

Nå fins det selvsagt dem som lever det livet de ønsker, men jeg tror veldig mange streber etter noe de ikke engang vet hva er. Og de finner det ikke uansett hvor mye ting og tang de fyller livene sine med.

Noen mennesker kommer tilslutt dithen at de forstår at tingene de omgir seg med har begynt å eie dem istedet for motsatt. Og jeg tror det er denne viten som gjør at man prøver å finne tilbake til et mer ekte liv; et liv hvor man føler at man virkelig lever og ikke bare henger i stroppen for å skaffe seg enda en duppeditt til samlingen sin. Menneskene er ikke skapt for å bare leve i sus og i dus. Det overfladiske livet blir fort kjedelig.

For min egen del så har jeg behov for å bidra mer i mitt eget liv. Jeg har behov for å lage selv noen av de tingene jeg trenger for å leve; ikke bare finne frem kredittkortet eller pengene og gå i butikken og peke på det jeg vil ha og få det fraktet hjem. Da har jeg faktisk ingen glede av det nye jeg har fått i hus. For jeg føler at jeg har ikke bidratt med noe for å få det. Jeg klarer ikke å snekre meg ny sofa eller fysisk bygge mitt eget hus, så det er ikke sånne bidrag jeg snakker om. Men jeg kan f.eks lage min egen såpe hjemme på kjøkkenbenken som jeg så kan bruke når jeg skal vaske meg. Jeg har ikke gjort det ennå (men jeg skal gjøre det) og jeg kan bare forestille meg hvilken barnslig glede jeg kommer til å føle hver gang jeg tar i den såpen for å vaske hendene mine, ja man kan kanskje kalle det stolthet over å ha produsert noe nyttig.

Jeg har tidligere laget mitt eget vaskemiddel for å vaske klær og jeg følte meg faktisk ganske stolt hver gang jeg puttet klær i vaskemaskinen og fylte på med mitt eget miljøvennlige vaskemiddel. Jeg følte at jeg gjorde noe godt ved å vaske klærne på best mulig måte.

Jeg baker mitt eget brød og føler at det jeg har laget er et mye bedre produkt enn det jeg kan kjøpe i supermarkedet eller hos bakeren fordi mitt brød er fritt for alle slags tilsetningsstoffer.

Jeg har strikket mine egne kjøkkenkluter og jeg føler en slags stolthet og glede hver gang jeg bruker den til å tørke av kjøkkenbenken med eller vaske opp kopper og kar.

Jeg ser også at jeg tar bedre vare på de tingene jeg har laget selv fordi jeg vet hvilket arbeid som ligger bak og derfor faller det naturlig å ta vare på og å reparere tingene hvis de går i stykker. Jeg har faktisk stoppet en av kjøkkenklutene fordi det gikk hull i den da jeg vasket en kniv. Det tror jeg aldri jeg ville ha gjort hvis det var en klut jeg hadde kjøpt for en billig penge på supermarkedet. Da ville den ha gått i søppelet og dermed ville jeg ha bidratt til mer søppel; jeg ville ha måttet bruke penger på å kjøpe ny og ingen av tingene er vel egentlig ønskelige eller forenlige med en miljøvennlig livsstil. Så å lage en del ting selv vil automatisk føre til at man blir både mer miljøvennlig og mer økonomisk. Det ene drar altså det andre med seg.

Jeg har tidliger år dyrket noen få grønnsaker og urter og gleden av å kunne servere noe jeg ikke bare har plukket fra en disk i supermarkedet kan ikke måles i hverken penger eller annet. Men jeg tror egentlig man må prøve det selv for å forstå hvordan det føles.

Så for å prøve å oppsummere litegranne så tror jeg at et enklere liv - som egentlig er hardere for det involverer mer fysisk jobb - gir større glede nettopp fordi man involverer seg mer i det som foregår. Man er rett og slett mer til stede i sitt eget liv.

Dette er nok et tema jeg kommer til å snakke mer om fordi jeg her bare såvidt har skrapet i overflaten. Men jeg håper at folk som leser dette kanskje kan forstå noe av det som gjør det "spartanske" livet så fristende.

Bøker

Forrige uke kvittet jeg meg med 11 bøker pluss at jeg har 1 bok "på vent". Det er en bok jeg ikke har lest før. Den skal jeg prøve å lese en gang i nærmeste fremtid og hvis den ikke faller i smak så går den også til bruktbutikken.

Denne uken har jeg tatt enda en titt i bokhyllen min og jeg fant med en gang enda en bok som skal til bruktbutikken. Dessuten fant jeg ut at jeg har 16 bøker som jeg har kjøpt, men aldri lest. Dermed så har jeg en oppgave foran meg... Jeg skal lese de 16 bøkene og for hver bok som er ferdiglest skal jeg bestemme meg for om den får beholde plassen sin i bokhyllen eller om den må flytte til bruktbutikken. Jeg har nemlig bestemt meg for at jeg ikke har hverken bruk for eller plass til bøker jeg ikke kan tenke meg å lese flere ganger. Ja, jeg hører til dem som leser samme bok om igjen og om igjen... Kjedelig, syns noen, men det syns ikke jeg.

"En bok skal leses minst 3 ganger". Jeg husker ikke hvem som har sagt det, men det er en eller annen filosof med styrke bak sine uttalelser. Grunnen til at man skal lese en bok flere ganger er at hver gang man leser boken vil man oppdage nye sider ved den som man ikke fikk med seg første eller andre gang man leste den. Det er som når man blir kjent med et nytt menneske. Man kan ikke si at man kjenner den personen ut og inn etter det første møtet. Og det samme gjelder for en bok. Man har ikke fått med seg alle sider ved den etter første gangs gjennomlesing. Så hvis man virkelig vil knytte et godt vennskap med en bok - les den mange ganger. Hvis du ikke orker eller gidder lese den flere ganger er det gjerne ikke det man kaller "en god bok" og dermed heller ikke verdig plassen i bokhyllen din?

Så jeg har altså besluttet - tross at jeg tidligere har sagt at jeg aldri kom til å kvitte meg med bøkene mine - at jeg skal prøve å lese meg gjennom bokhyllen min på nytt (i tillegg til de 16 jeg ikke har lest før). Og hvis jeg støter på bøker som ikke er et koselig eller lærerikt gjensyn - omtrent som å treffe igjen en gammel venn - så vil veien ut av huset bli kort.

Jeg er egentlig litt overrasket over at det ikke er vanskeligere å ta beslutningen om å kaste en bok ut av huset. Dette har nemlig satt langt inne, men etter at jeg tok beslutningen om å kvitte meg med èn bok så har resten gått som en lek. Og jeg føler meg merkelig nok som om en byrde skulle være løftet fra skuldrene mine. En følelse jeg godt kan bli vant til....

Toalettsaker

Dette er fortsettelsen fra innlegget Hadet på badet hvor jeg har tenkt å ta "et oppgjør" med det jeg har i badehyllene mine.

Sminken min har jeg kvittet meg med tidligere og når jeg skal kjøpe ny skal jeg gå for det mest miljøvennlige alternativet jeg kan finne. Jeg har allerede bestemt meg for at det eneste jeg skal kjøpe til ansiktet er fuktighetskrem, øyeskygge og mascara. Jeg føler ikke behov for noe mer. Da sparer jeg penger samtidig som jeg unngår en hel haug med kjemikalier. Selv om man går for det mest miljøvennlige alternativet vil det ikke si at det er fullstendig kjemikaliefritt så derfor minsker jeg heller antall produkter jeg bruker.

Jeg har bare noen slanter dusjsåpe igjen i to forskjellige flasker og når de er helt tomme så har jeg lyst å erstatte dem med selvlaget såpe. Jeg må bare overkomme min lille redsel for å omgås lut som hører med i oppskriften. Man kan ikke lage såpe uten lut, men den "forsvinner" etterhvert som såpen tørker og blir ufarlig sånn at det ferdige produktet er 100 % hudvennlig og miljøvennlig - så fremt du bruker bare miljøvennlige stoffer i såpelagingen. Jeg skal prøve å skynde meg å bli kvitt redselen min for jeg har veldig, veldig lyst å lage min egen såpe. Da vil jeg nemlig med sikkerhet vite at det jeg vasker meg med er et godt produkt og i tillegg til kroppsvask regner jeg med at den også kan brukes til hårvask.

Etterhvert har jeg lyst å også prøve meg på å lage andre ting som f.eks kroppsskrubb og fuktighetskrem, men jeg tror det ligger litt lenger inn i fremtiden enn såpelagingen.

Jeg farger også håret mitt hjemme og tidligere har jeg vært litt vinglete med hensyn til hvilke produkter jeg kjøper. Jeg liker aller best hårfargene uten amoniakk, de er litt mer skånsomme både for meg og miljøet i tillegg til at de lukter bedre, men jeg har faktisk kjøpt den "vanlige" hårfargen når jeg ikke har hatt tid til å gå i spesialforretninger for å kjøpe den. Det har jeg tenkt å slutte med. Har jeg ikke tid å kjøpe det mest miljøvennlige produktet i øyeblikket så får jeg heller vente til en dag jeg har tid. Det er ikke verre enn det... Såfremt jeg ikke skal treffe kongen så har jeg alltids tid til å vente en dag eller to ekstra.

Hvis ting går som planlagt så vil jeg etterhvert ha veldig få produkter i badehyllen og i dusjen og det bør passe bra med en miljøvennlig og enkel livsstil. Så får vi se hvor langt det er mellom teori og praksis. For min del håper jeg det er veldig kort...

Gjenbruk

Selv om jeg resirkulerer det jeg kan så føler jeg likevel at jeg burde gjøre noe "mer" og nå har jeg kommet fram til noen små ting jeg kan gjøre for å forlenge livet til en del av tingene jeg vanligvis resirkulerer. Det følger selvsagt med en aldri så liten jobb før tingene kan gjenbrukes, men det tror jeg ikke skal bli så stort problem. Tvertimot så kan det kanskje bli ekstra gøy å "transformere" noen produkter...

Jeg har en dongeribukse som synger på siste verset og i stedet for å kaste den i søppelet når jeg ikke kan bruke den lengre så tenkte jeg at jeg kunne prøve meg på å lage den om til en veske. Jeg kunne jo f.eks brukt den til strandveske eller lignende, men etter et lite tankeoverslag så kommer jeg til at jeg har faktisk en strandveske og jeg har ikke bruk for flere. Etter ytterligere litt tankevirksomhet så tror jeg at jeg har kommet frem til at det skal bli en veske til å oppbevare klesklyper i. Kanskje ikke det mest spennende, men jeg har faktisk bruk for det. Jeg kjøpte nemlig en i plast (ikke bra!) for litt over et år siden og den sprakk før jeg fikk tatt den i bruk. Så en ny og miljøvennlig en hadde ikke vært av veien...

Andre ting jeg har lyst å prøve å bruke til noe før det går i resirkuleringsdunken er hermetikkboksene fra hundematen. De er store og fine og hvis jeg bare fjerner papiret som er rundt dem så er de ganske så skinnende og fine og kan faktisk brukes til blomsterpotter i hagen. Jeg har nemlig veldig lyst til å dyrke min egen hvitløk. Jeg har blitt skremt av å lese noen av metodene som brukes i f.eks Kina der hvitløken behandles med blekemidler for å få den fine hvite fargen. I tillegg brukes det i enkelte tilfeller det som på engelsk kalles "human sourage" hvilket vil si at det gjødsles med menneskelige "etterlatenskaper". Og etter at jeg leste dette har liksom ikke hvitløken i butikken vært så fristende lengre. - Jeg har uansett styrt langt unna kinesisk hvitløk, men hvem vet hva slags hemmelig ingrediens andre land bruker i dyrkingen? Og derfor har jeg altså gått med en slags "hemmelig drøm" om å dyrke min egen hvitløk. Det skal ikke være så vanskelig . Etter sigende skal ett hvitløkfedd gi èn hvitløk og jeg tenkte jeg skulle prøve å plante ett fedd i hver hermetikkboks og så prøve å plante nok til at jeg klarer å være selvforsynt med hvitløk ett helt år.

Disse hermetikkboksene er ikke plastbelagt på innsiden (slik at de inneholder ikke det farlige stoffet Bisfenol A) og kan dermed trygt brukes. Hvis det er andre som har lyst å prøve seg på å plante i hermetikkbokser så anbefaler jeg å sjekke at de ikke har plastfilm på innsiden før man eventuelt planter noe som helst i dem. Man vil gjerne dyrke noe selv for å slippe alskens giftstoffer og da er det greit å forsikre seg om at man planter i giftfrie potter.

Noe jeg allerede har begynt med er å "lage" mine egne nylonskrubber som jeg bruker til oppvask. Hvis jeg f.eks har en kasserolle i emalje eller belagt med type "Teflonbelegg" så kan man jo ikke akkurat bruke stålskrubb for å få bort fastbrente matrester. Da er det altså greit å bruke en sånn nylonskrubb, men istedenfor å drive å kjøpe nye hele tiden (for de blir fort ekle og da kaster jeg dem) så klipper jeg altså opp "nettingposene" som jeg f.eks har kjøpt poteter i - eller sitroner. Man skal jo helst ikke kjøpe innpakkete frukt eller grønnsaker, men enkelte ganger er det faktisk vanskelig å unngå - jfr. saken i media om plastinpakket purre. Hvis posen da er nettopp en nylon nettingpose så benytter jeg sjansen til å lage meg en sånn skrubb - helt gratis! (Da får jeg ihvertfall litt bedre samvittighet selv om jeg har måttet kjøpe plastinnpakket mat.)

Det fins selvsagt en mengde andre ting man kan gjøre, men det skal jeg heller snakke om i en annen post.

Det daglige brød - en liten oppdatering

For ikke så lenge siden bestemte jeg meg for at jeg skulle slutte å kaste gamle brødskalker og i stedet spise dem opp før de ble gamle. Og hvordan har det så gått?

Jeg må bare si at det har gått over all forventning. Jeg har ikke kastet så mye som en bitte liten brødbit siden den dagen jeg bestemte meg. Og grunnen til det er nok at jeg har lovet meg selv det her på bloggen. Det blir nemlig veldig tydelig hvis jeg faktisk skulle komme til å kaste noe. For da må jeg tilstå det her i all offentlighet og det er jo flaut! Så derfor har jeg klart å holde meg i skinnet. Og jeg har faktisk ikke lidd noen nød. Noen dager har jeg puttet brødet i toasteren og da har det ikke vært noe som helst problem å spise opp . Tenk om alle løfter hadde vært like enkle å holde som dette!

Når noe kommer inn...

... må noe annet gå ut. Men denne uken er det faktisk bare ting som går ut uten at det har kommet noe nytt i huset. Jeg har tidligere sagt at jeg aldri kommer til å kvitte meg med hverken bøkene eller cd/dvd-samlingen min, men i går bestemte jeg meg for å ta en ekstra titt i bokhyllen for å se om det muligens fantes en bok jeg kunne kvitte meg med. Og jammen fant jeg ikke flere enn bare èn bok. Jeg fant nemlig ikke mindre enn 11 stk! Og jeg har faktisk også en bok som jeg ikke har lest i det hele tatt siden jeg kjøpte den for 7 år siden. Skal prøve å lese den nå og hvis jeg finner ut at den ikke er så bra som jeg trodde så skal jeg kvitte meg med den også. Ikke så verst for en som ikke skulle kvitte seg med noen i det hele tatt. Nå har jeg lagt dem til side og så skal jeg ta dem med til en bruktbutikk neste gang jeg skal i den retningen.

Mens jeg fremdeles var i rydde- og kastestemning fant jeg ut at jeg samtidig kunne ta en titt på dvd-samlingen min og sannelig fant jeg ikke 4 dvd'er som jeg vet med meg selv at jeg aldri mer kommer til å titte på. Og så dukket det faktisk opp to cd'er som skal få holde dvd'ene med selskap i bruktbutikken... Gjett at jeg er fornøyd da? Utrolig hvor bra følelse det er å renske ut "stuff". For det er jo faktisk det det er. Så lenge jeg ikke har brukt tingene på en evighet og sannsynligvis heller ikke kommer til å gjøre det i fremtiden så er det egentlig bare "stuff" og det har jeg ikke bruk for.

Her er ukens oversikt over det som har røket ut av huset...



INN:

• Ingenting

UT:

• 11 (12?)  bøker
• 4 dvd'er
• 2 cd'er

Og neste uke tror jeg at jeg skal se litt nøyere på kjøkkenskapene mine. Hvem vet hva det kan avstedkomme?

Lag maten selv!

Kanskje lettere sagt enn gjort å lage maten selv istedet for å benytte seg av hel- eller halvfabrikata når man er sliten og ikke orker tanken på å stå og slave over grytene på komfyren.

Imidlertid har jeg tenkt å prøve å kutte ned på mengden av disse produktene. Det er ikke det at jeg bruker så overvettes mye av det, men jeg kunne tenke meg å bli helt kvitt dem. Det er ihvertfall drømmen min. Det er jo i veldig mange tilfeller veldig enkelt. Det er bare å gjøre det som er vanskelig. Litt som med den berømte dørstokk-milen.

Men jeg har begynt litt i det små. Istedet for å ta alt i èn eneste jafs så har jeg begynt med å lære å lage meg de fleste sauser fra bunnen av. Så uansett hva jeg lager - hvis det hører med en saus så lager jeg den selv i en fei istedet for å åpne en sauspose. Og vips! Jeg har spart både meg selv og miljøet. Færre e-stoffer, mindre søppel - og mye bedre saus!

Jeg har ikke helt bestemt meg for hva mitt neste matprosjekt skal være, men av en eller annen grunn har jeg (av alle ting....) veldig lyst å lære meg å lage majones!

Flerbruksting (eller klare seg helt uten)

Multipurpose kalles det på engelsk. Hvilket betyr at du kan bruke tingene dine til mer enn bare èn ting. Om det ikke er designet til å fylle mer enn en enkelt funksjon så betyr ikke det at du ikke kan la deg inspirere til å finne opp nye bruksområder. Jeg har f.eks begynt å bruke den store "metall-silen" min til bestikk-kurv når jeg vasker opp. Jeg regner med at hovedbruksområde for en sånn metall-sil er til å sile av vannet etter at man har kokt pasta. Men jeg har etterhvert begynt å bruke den til en del andre ting. Som f.eks det at jeg bruker den til å la bestikket renne av seg etter at jeg har vasket opp. Jeg bruker den også til å vaske frukt og grønnsaker i. Dermed slipper jeg å ha stående flere ting i kjøkkenskapene mine som bare brukes til èn spesifikk ting.

Jeg har også noen litt store og vide krus som jeg bruker til kakao, kaffelatte eller te. Men siden de rommer litt så bruker jeg dem også til å spise yoghurt og kornblanding til frokost eller (hjemmelaget) fruktsalat til dessert. Det gjør at jeg ikke har bruk for egne dessertskåler. Dette er bare noen få av tingene mine som jeg har gitt et større bruksområde enn de var tiltenkt fra begynnelsen av.

Veldig mange ting vi har i hjemmet vårt kan brukes på flere måter enn bare èn. Det gjelder bare å tenke seg om. Jeg prøver hele tiden å finne på nye bruksområder slik at de tingene jeg har er nyttige for meg og de tingene som ikke er nyttige er det bare å kvitte seg med. Det er forresten en god del år siden jeg hadde en eggedeler i huset. Da en av strengene røk for ørtende gang gadd jeg ikke kjøpe ny og har derfor de siste 6-7 årene klart meg helt fint med å dele egget mitt med kniv. Jeg sparer dermed pengene jeg ville brukt på å hele tiden erstatte ødelagte eggedelere i tillegg til irritasjonen ved å ofte ha en eggedeler som manglet en streng. Win-win situasjon, kaller jeg det! Og når vi først snakker om egg; i forbindelse med en flytting benyttet jeg sjansen til å kvitte meg med eggekokeren som var blitt ganske så stygg og "rusten". Og jeg kan ikke si at jeg har savnet den èn eneste gang i løpet av de siste årene. "Alle" kan koke egg. Så hvorfor skal vi la oss fordumme og investere i en eggekoker?? Og når jeg først er på krigsstien så kan jeg jo ta med at vi heller ikke trenger en ekstra "timer" for å ta tiden på hvor lenge eggene skal koke. Hvis det ikke er innebygget på komfyren så kan man følge med på tiden på en helt vanlig klokke eller man kan bruke alarmen på mobilen.

Andre unødvendige produkter på kjøkkenet må vel være (etter min mening) pannekakejernet. For flere tiår siden fikk jeg et sånt i presang fordi det skulle være så mye enklere enn å steke pannekakene i -nettopp - stekepannen. Jeg vet ikke hvor mye enklere jeg syns det var... Det var ihvertfall ikke noe enkelt å rengjøre etterpå.  Anyway, pannekakejernet mitt tok kvelden og jeg gikk tilbake til å steke pannekakene i stekepannen. Ikke noe stort savn, kan du si.

Jeg har heller ikke mikrobølgeovn. Jeg har hatt en - for en del år siden, men den ble bare brukt til å varme opp middagsmat eller tine brød som jeg hadde glemt å ta opp av fryseren og det endte med at jeg gav den bort. Middagsmaten kan jeg varme i en kasserolle på komfyren og brødet som skal tines i en fei kan jeg putte i stekeovnen. Jeg kjenner vel egentlig ingen som bruker mikroen til så veldig mye mer enn disse to tingene, så egentlig er det et fullstendig unødvendig produkt. Det er bare produsentene av mikrobølgeovner som har klart å overbevise oss at vi ikke klarer oss uten. Det er helt feil. Man kan leve veldig fint uten.

En annen ting som til og med Jamie Oliver syns er fullstendig unødvendig og ubrukelig er hvitløkspressen. Og hvis ikke en kokk som Jamie Oliver har bruk for hvitløkspresse så har sannelig ikke jeg det heller! Jeg kastet min for mange år siden - faktisk før Jamie kom med sin uttalelse. Nå bruker jeg en helt vanlig kniv til hakking eller deling av hvitløken. Og jeg har bedre plass i kjøkkenskuffen.

Da jeg var yngre tror jeg ikke at jeg hadde latt meg overbevise om at det er mange ting man kan klare seg fint uten. Jeg tror heller at jeg hadde følt meg "fattig" hvis jeg manglet essensielle ting. Nå for tiden derimot, føler jeg meg stolt og litt ekstra lur hvis jeg klarer å finne produkter hjemme hos meg selv som jeg kan klare meg fint uten. Faktisk så føler jeg meg bedre og bedre for hver lille ting som går ut døren hjemme hos meg. Mon tro om jeg klarer å finne noe å kvitte meg med i dag, da?

Hadet på badet....

Siden jeg har bestemt meg for et mer miljøvennlig liv så er tiden kommet for å ta en gjennomgang av diverse produkter jeg har stående på badet. Aller helst skulle jeg ønske at jeg bare kunne kvitte meg med alt jeg har og så kjøpe nye økologiske og "snille" produkter. Men hvor miljøvennlig hadde det vært, da? Derfor så har jeg allerede begynt min innsats for å bruke opp de tingene jeg har og så kan jeg etterhvert som det er nødvendig med påfyll investere i et grønt produkt.

Noe jeg ikke trenger å kjøpe på en evighet er bodylotion. Jeg har en samboer som er veldig flink til å kjøpe parfyme i presang til meg og ofte kommer det også en bodylotion med på kjøpet. Dessverre, må jeg vel si. For jeg er ikke noe flink å bruke bodylotion så hos meg har det en tendens til å hope seg opp i badehyllen i stedet. (Tror jeg må hinte til samboeren om dette.)

Jeg har også liggende en håndkrem som jeg strever med å bruke opp. Dvs. strengt tatt så er den også en bodylotion som jeg kjøpte i et nødsfall da jeg trengte en håndkrem, men ikke fant noen jeg likte og så valgte jeg altså en bodylotion i stedet. (?!) Men hendene mine ble myke og fine lenge før jeg hadde brukt opp de 75 ml tuben inneholdt og nå har jeg ikke hatt bruk for håndkrem på en hel evighet. Så da står den altså bare og tar opp plass på badet. Men nå har jeg bestemt meg for å bruke den hver eneste dag helt til den er tom. Og den skal ikke erstattes med det første. Da har jeg nemlig alle de andre flaskene med bodylotion som jeg kan bruke som håndkrem når det er nødvendig. Og så må jeg bli flinkere å smøre inn hele meg etter at jeg har dusjet. Jeg har nemlig tre hele store flasker som må brukes opp før de går ut på dato...

Det "verste" er faktisk at jeg også har to nesten hele flasker med mandelolje som jeg for en stund siden kjøpte for å bruke istedet for bodylotion pga at den ikke har noen tilsetningsstoffer og dermed skulle være bedre både for meg og miljøet. Men hva hjelper det hvis jeg ikke får brukt den?

Det er faktisk to år siden jeg begynte å bli flinkere til å lese innholdsdeklarasjonen på de produktene jeg ønsket å kjøpe og jeg har siden den gang prøvd å finne de beste produktene selv om jeg ikke har gått for økologiske produkter. Og jeg har levd i den troen at jeg har lykkes ganske så bra - helt til jeg for to dager siden kastet et blikk på den flytende såpen til samboeren min da jeg stod i dusjen. Og jeg ble ganske forbauset over at det stod "Antibakteriell" på den. Hvordan har det skjedd?! Jeg som skyr antibakterielle produkter som pesten? Hvordan kan jeg ha oversett det? Vel, det er tydelig at her er det menneskelig svikt inne i bildet. Og dessverre så har vi ennå en flaske dusjsåpe av samme merke som venter på å bli brukt. Jeg har bestemt meg for å hjelpe samboeren å bruke den opp. Både fordi jeg ønsker å bli kvitt den så fort som mulig, men også fordi jeg akkurat har tømt mitt eget lager for dusjsåpe. Jeg har brukt såpen èn gang, men må innrømme at siden jeg nå vet at den er antibakteriell så føler jeg nesten at jeg dusjer i gift. Jeg har nok dusjet i gift i mange år tidligere uten å være klar over det og uten å føle "ubehaget" ved å gjøre det, men det er liksom litt annerledes nå når jeg vet hva jeg dusjer med. Vel, får håpe vi klarer å tømme flasken så fort som mulig.

Nå ser jeg at dette innlegget kommer til å bli milelangt hvis jeg skal gå gjennom alle toalettsakene, så jeg tror det er bedre å avslutte her og heller komme tilbake til saken i morgen eller en annen dag. I mellomtiden fortsetter jeg å smøre tjukt på med bodylotion!

Frivillig enkelhet - fornøyd med lite

Jeg leste en kommentar på nettet som fikk meg til å tenke. Dessverre husker jeg ikke hverken hvor det var eller hva innlegget handlet om, men kommentaren - eller rettere sagt spørsmålet - fikk det til å gå et lys opp for meg.

Vedkommende spurte nemlig om hva det er som gjør at folk som lever enkelt virker mye mer fornøyd enn de som har "alt"? Og da stod det plutselig klart for meg at mye av grunnen er at folk som lever enkelt har distansert seg fra kjøpejag og stress. De har rett og slett mistet det "genet" som sier "vil ha, vil ha, vil ha..." De blir ikke lengre tiltrukket av butikker, markeder eller internett som kjemper om å få tak i pengene deres.

Og hvordan vet jeg at dette stemmer? Jo, fordi jeg opplever det selv. Jeg har funnet roen. Jeg har "koblet meg av" det ytre kjøpepresset. Det er ikke lengre noe som roper "kjøp meg, kjøp meg" når jeg går forbi noe fint i en butikk. Jeg kan selvsagt se at det står noe fint i hyllene, men jeg vet med meg selv at jeg har ikke bruk for noe av det; jeg har det jeg trenger og dermed er det best både for meg og lommeboken min at jeg lar tingene bli værende i butikken.

På bloggen "Ekoenkelt" har jeg funnet et blogginnlegg fra en som deler sine erfaringer etter ett års kjøpestopp. Lesverdig! Klikk her for å lese.

En ting som jeg tror har innvirkning på at folk som lever enkelt er fornøyd med livet er at de vender blikket mot hjemmet sitt og sitt eget indre. Og når man begynner å ta vare på disse to tingene får man det automatisk bedre med seg selv. Når man er "snill" med seg selv - og det trenger ikke bety at man overøser seg selv med gaver fordi "man fortjener det", men at man tillater seg å oppleve gledene ved det enkle - et enkelt, men hjemmelaget måltid, gleden av å legge seg i rent sengetøy som man vet er vasket uten hjelp av giftige kjemikalier eller stoltheten ved f.eks å plukke av sine selvdyrkete urter til bruk i maten man lager gir en glede og en ro som man må oppleve for å kunne forstå. Vender du blikket ditt hjemover og innover så vil jeg påstå at du nesten helt automatisk vil miste lysten på det unaturlige og stressende livet som går stadig fortere og fortere forbi. Noen liker dette karusell-livet, men hvis du er blant dem som har begynt å spørre seg selv hvorfor du ikke er så fornøyd som du føler du burde være så kanskje du burde prøve å hoppe av karusellen istedet for å prøve å klamre deg fast?

Jeg har også funnet ut at jeg blir mer fornøyd jo mindre ting jeg har. Det høres rart ut, men jeg holder altså på med å renske ut overflødige ting fra hjemmet mitt og jo flere ting jeg kvitter meg med jo lettere til sinns føler jeg meg. Ting jeg ikke lengre har bruk for går til bruktinnsamlinger, loppemarked eller andre som har bruk for det jeg ikke trenger lengre.

Det fins et ordtak - kinesisk, tror jeg, som sier at "man kan ikke sitte i mer enn èn stol av gangen" og det betyr altså at uansett hvor mye man har så får man ikke brukt mer enn èn ting av gangen og da er det kanskje ikke mye vits i å ha et hus fullt av all slags saker og ting som man sjelden bruker? Jeg leser en blogg som heter "Raptitude" og der fant jeg et fantastisk innlegg som heter "I don't want stuff any more, only things". Bloggeren karakteriserer alle de tingene som vi ikke bruker som "stuff", mens de tingene vi tar vare på og bruker om igjen og om igjen er "things" - nyttige sådanne. Han kommer også med en observasjon som jeg ikke har tenkt så nøye over før, men som treffer spikeren på hodet: "For hver ting vi kvitter oss med så blir de resterende tingene mer nyttige". Ta en titt på innlegget hans. Det er vel verdt tiden du bruker. Du finner det her. Enjoy!

Hundemat

Image courtesy of Grant Cochrane / FreeDigitalPhotos.net

Vi har to store hunder som spiser ganske mye. Vi fôrer dem med både våt- og tørrfôr. Det "våte" er hundemat på boks og de spiser hver sin boks om dagen i tillegg til tørrfôret. Dette har etterhvert begynt å gi meg samvittighetskvaler; ikke fordi jeg tror at maten vi gir dem ikke er bra nok, men på grunn av det store berget med hermetikkbokser vi produserer. Hver boks rommer 1.250 gram, altså en stor hermetikkboks og hvert år kaster vi altså ikke mindre enn 730 av disse. Jeg prøver å forestille meg hvor stor plass alle disse hermetikkboksene ville ta hvis vi hadde samlet dem f.eks på kjøkkenet vårt, men det er egentlig umulig å se for seg. Men jeg tror nesten at kjøkkenet vårt ville "druknet" under alle boksene..... Og det gir meg egentlig det svaret at jeg må finne en annen måte å få tak i mat på til dem - uten at vi får alle hermetikkboksene med på kjøpet.

Jeg vet jo at jeg kan gå til en slakter og kjøpe kjøtt, men siden dette "problemet" også har en økonomisk side, så ser jeg jo at det ville blitt litt for hard kost for lommeboken min så jeg er nok nødt å finne på noe annet.

Det går jo også an å lage maten hjemme på kjøkkenet og det kan jo være at jeg kommer til å prøve meg på det en eller annen gang, men siden de spiser 2.5 kg våtfôr hver dag så føler jeg at den oppgaven blir litt i største laget. Ihverfall på permanent basis.

Så det jeg har kommet frem til er at jeg skal kjøpe hundepølse og blande med tørrfôret. Disse er da innpakket i plast og tar mye mindre plass enn hermetikkboksene. Jeg vet at begge hundene syns hundepølse er like godt som de "kjøttbitene" som er i hermetikkboksene, så det burde gå bra å svitsje fra det ene til det andre.

En annen ting jeg skal prøve å endre på er størrelsen på tørrfôr-pakningene. Hittil har vi stort sett kjøpt småpakninger på 5 kg og det er antakelig ikke det beste valget. Det er jo alltid rimeligere å kjøpe i stort, så jeg tror jeg skal sjekke ut den muligheten. I tillegg tror jeg også at det brukes forholdsvis mindre plastemballasje til den store pakningen i forhold til det som brukes på de små.

Hvis jeg klarer å gjennomføre dette prosjektet så har jeg ihvertfall gjort noe for å minske det vi kaster hver dag. Og det burde ihverfall gitt meg litt bedre samvittighet.

Èn ting inn = minst èn ting ut igjen

Jeg vil påstå at jeg stort sett ikke har overflod av noe. Det eneste måtte kanskje være cd-samlingen min og den kommer jeg nok ikke til å kvitte meg med noensinne. Trur eg... Jeg vet at man nå til dags bruker digitale tjenester for å laste ned og høre på musikk eller se filmer, men jeg foretrekker den fysiske cd-samlingen i stedet for en "virtuell" en. På samme måte som at jeg foretrekker fysiske bøker istedet for et lesebrett. Jeg er enig i at et lesebrett er en fin ting på ferie eller når man er på farten, men hjemme i mitt eget hus vil jeg ikke gå glipp av følelsen det er å holde i en bok og bla meg gjennom den. Så det er to ting jeg nok ikke kommer til å kaste ut med det første.

På andre områder føler jeg at jeg har et begrenset utvalg av diverse ting. Jeg har en liten garderobe, få par med sko, kun de nødvendigste toalettsaker - akkurat nå har jeg ikke ett eneste sminkeprodukt (hverken mascara, øyeskygge, fuktighetskrem etc etc), få smykker (har hatt en opprenskning der jeg har solgt gamle gullsmykker som ikke ble brukt), av sengetøy har jeg tre sett til dobbelsengen vår og til gjester har jeg to enkle sett og håndklær har jeg heller ikke mange av. På kjøkkenet har jeg litt mer enn den ekstreme minimalist ville hatt, men det er likevel ikke sånn at jeg svømmer i "kjøkkentøy".

Jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke kjøpe noe nytt uten at det er helt nødvendig, altså at det jeg kjøper skal være en erstatning for noe som er blitt ødelagt. Ergo "må" jeg kaste noe for å kunne ta noe nytt inn i huset. Hvis det blir ødelagt noe som jeg har flere av skal jeg ikke erstatte tingen før det er absolutt helt nødvendig. Altså - om en dongeribukse går i stykker og jeg fremdeles har 3 andre bukser (noe jeg ikke har...) så skal jeg ikke kjøpe ny bukse før jeg bare har 2 igjen. (Er nødt å ha minimum to stykker for å ha noe å gå med når den ene er i vask).

Jeg har forresten allerede startet "eksperimentet" mitt - eller skal jeg kanskje heller si "min nye livsstil?". I dag da jeg stod og vasket opp kom jeg i skade for å miste ett krus ned i oppvaskkummen slik at det knuste. Det har jeg ikke tenkt å erstatte for jeg har fremdeles nok krus igjen. Jeg har heller ikke kjøpt noe annet enn akkurat det vi konsumerer så foreløpig ser ukens oversikt ut slik:

INN: Ingenting

UT: 1 ødelagt krus.

Når det gjelder garderoben min så har jeg slitt ganske mye på den og jeg ser at det er en god del ting som trengs å skiftes ut, men jeg skal prøve å bruke klærne lengst mulig før de blir kastet. Eller rettere sagt, jeg skal klippe dem opp til filler som jeg skal bruke når jeg vasker huset. (Ingen av klærne er bra nok til å gies til klesinnsamlinger så de kan kun bruke i fillesamlingen min...) Og kanskje noe kan brukes til å lage noe nytt av? Jeg skal ihvertfall bruke fantasien min så godt det lar seg gjøre for å slippe å kaste noe i søppelet før det er heeelt ubrukelig.

Tørking av klær

DAGENS OPPFORDRING: TØRK KLÆRNE UTENDØRS!

Å tørke klærne utendørs istedet for i tørketrommel har mange fordeler:

- Klærne får en ekstra god duft f.eks av sol og sommer... eller knitrende kaldt høstvær.

- Man sparer strøm.

- Klærne holder seg fine lengre fordi tørketrommel sliter på fibrene i tøyet og tilslutt lager rifter og hull.

- Man slipper problemer med syntetiske plagg som blir "elektriske" etter en runde i tørketrommel.

Lukk dørene!

Ikke la døren til kjøleskapet stå åpen i en "hel evighet" mens du f.eks smører matpakke eller drikker et glass juice. Den kalde luften i kjøleskapet "ramler ut" og erstattes av ny, varm luft som må kjøles ned når døren endelig blir lukket. Og da forbruker kjøleskapet mer strøm enn nødvendig. Ellers har man også den faktoren at temperaturen i matvarene stiger hver gang kjøleskapsdøren åpnes så da kan man også risikere at lett bedervelig mat blir fortere dårlig/uspiselig enn om man var flinkere å lukke dørene etter seg. 

Valgets kval

Noe som har økt de senere år er problemene med å ta valg. Og det er rett og slett fordi det finnes så utrolig mye å velge mellom. Skal jeg kjøpe lys eller mørk sjokolade? Med 60, 70, 80 eller 90 % kakaoinnhold? Med eller uten nøtter? Eller rosiner? Eller hva med mandler? Eller chili? Hva med marsipan da? Eller karamell? Eller kaffe? Likør? Kirsebærfyll? Bringebær? Nougat eller toffee? Kanskje jeg skulle prøve hvit sjokolade? Eller skal jeg kjøpe noe salt snacks istedet? Popcorn? Potetgull?? Saltstenger??! Ostepop????!!! Listen er lang og valgene vanskelige.

Nå er dette et relativt banalt eksempel, men det kan overføres til stort sett alle kjøpssituasjoner i dagens samfunn. Vi har som forbrukere fått altfor mye å velge i. Enten du skal kjøpe ny mobiltelefon, bil, tv, dongeribukse, skjorte, bokreol eller hva det nå måtte være.

Jeg ønsker meg færre valgmuligheter!

Jeg er sikkert i mindretall i dette ønsket mitt, men jeg mener vi har fått altfor mye å velge mellom hvilket gjør det vanskelig for folk å bestemme seg. Og det fører til en del negative følelser. Stress. Følelsen av å gå glipp av noe bedre uansett hvilket produkt man velger. Vi ønsker vel alle å gjøre et godt kjøp, men når man har hundrevis av produkter man må sette opp mot hverandre for å finne det beste kjøpet så ender det ofte med at man føler seg både snytt og usikker. Man går gjerne rundt med en følelse av at man likevel skulle valgt et av de andre produktene man så på tidligere. Hvilket gjør at man, tross at man har kjøpt noe man burde glede seg over, ikke føler seg så helt bra som man burde.

Jeg har med tiden distansert meg helt fra den type tenkning (vet ikke om det er alderen som gjør det.....) og nå er jeg bare interessert i et produkt som kan gjøre akkurat det jeg trenger. Jeg har ikke behov for allverdens ekstra "features" eller et snertent utseende, spesielt ikke hvis det øker prisen med x antall kroner og ikke har noe å si for hvor funksjonelt produktet er. Så jeg kjøper det mest minimalistiske produktet jeg får tak i som passer mine behov. 

Jeg er temmelig lei av produsenter som gir forbrukerne altfor mange valgmuligheter fordi jeg vet - og det gjør sikkert de fleste - at vi får alle disse valgene kun fordi de ønsker å lure oss for mest mulig penger. Og hvorfor i alle dager skal jeg gi mine surt tjente kroner til en grådig produsent av ett eller annet produkt? Bare fordi forfengeligheten min sier at jeg bør ha en rød toaster istedet for en hvit en. Og den røde koster selvsagt det dobbelte av den hvite... Dette syns jeg er lureri fra produsentenes side og dermed nekter jeg å bla opp det den røde koster. Den hvite gjør akkurat samme jobben selv om den har en annen farge..... 

Det jeg egentlig vil frem til er at "det enkleste er ofte det beste". Og slik kommer jeg antakelig til å fortsette fremover. Ved å kjøpe produkter som ikke gjør mer enn det jeg trenger så får jeg en enklere hverdag, jeg slipper å betale for noe jeg ikke trenger og jeg vet med meg selv at jeg har kjøpt det produktet som passer meg best. Dermed slipper jeg også den snikende engstelsen for om jeg muligens har gått glipp av noe. I tillegg vet jeg at jeg har gjort noe godt for miljøet ved å ikke kjøpe noe jeg ikke har bruk for. Og sist, men ikke minst; lommeboken min er strålende fornøyd!

Hvordan lage perfekt te - uten teposer.

Her har jeg funnet noen linker til diverse artikler som omhandler te; alt fra hvordan man lager den til hvordan man drikker den. Og selvsagt det store spørsmålet; hvordan kvitter man seg med "te-avfallet" på best mulig måte.

Her kan du lære om å lage te på mest mulig miljøvennlig måte og hvordan drikke den på en mest mulig zen-aktig måte. Bruk te for å roe deg ned og koble ut stress og mas - og gjør det samtidig på en måte som ikke skader miljøet. Tilslutt får du også med deg litt te-historie og fakta om drikken.

Artiklene finner du her:

Hvordan lage perfekt te uten teposer  (fra The Guardian)

Te-ritualer (fra bloggen Zenhabits)

Hvordan sitte (rolig) i en stol og drikke te (fra bloggen Raptitude)