Jeg vet ikke hvilken mekanisme det er som slår inn og får de fleste mennesker til å ta i mot slike gratisprodukter. Jeg lurer på om det er følelsen av å ha gjort et varp uten å måtte betale for det? Eller kanskje litt samme følelsen som når man kan kjøpe en ting på salg for en brøkdel av den opprinnelige prisen? Det som er sikkert er ihvertfall at litt av dyret i menneskene kommer frem når det er snakk om å få noe gratis. Da prøver de fleste å grabbe til seg det de kan. Men det de ikke tenker på er at når man i ettertid gjør opp regnskap på det man har fått så beløper ikke verdien seg til mer enn et par kroner. Og hva er da vitsen hvis det man sitter igjen med egentlig bare er noe skrap? Som man ikke en gang hadde bruk for! Og som mest sannsynlig ender opp i en roteskuffe hjemme eller på søppeldynga.
Ofte blir man tilbudt slike produkter av sleipe selgere som overrumpler deg med at du får en ekstra t-skjorte hvis du bestiller et kredittkort eller at du får en cd med et obskurt band du ikke kjenner navnet på hvis du bestiller et abonnement på et blad du bare er sånn halvveis interessert i. Og de gambler faktisk på at du biter på agnet fordi du får noe gratis attåt. Og er du ikke forberedt så kan det være du går i fellen deres. Derfor har jeg gjort det til en vane at jeg sier neitakk til alt uten å blunke og uten å tenke meg om engang. For jeg vet at jeg har ikke bruk for noe av skrapet som tilbys. Jeg har nemlig aldri blitt tilbudt en Mercedes helt gratis.... Har du?
