Minimalisme er opprinnelig en kunstretning hvor alt er strippet ned til et minimum. Når man idag snakker om minimalister refererer man ofte til personer som omgir seg med bare det aller nødvendigste. Det fins selvsagt flere grader av minimalisme. Fra det mest ekstreme hvor man f.eks ikke skal eie mer enn 100 ting til det litt mer liberale hvor det er "lov" å ha litt flere ting, men det essensielle er at man prøver å holde sine eiendeler på et minimum.
Færre eiendeler vil si begrenset forbruk hvilket igjen vil si mindre etterspørsel etter produkter som i sin tur fører til mindre produksjon og dette resulterer til slutt i mindre belastning på miljøet.
Jeg har ikke vært noen stor shopper tidligere, men det har da blitt noen suvenirer fra diverse utenlandsturer, noen pyntegjenstander til huset eller noe annet som jeg egentlig ikke hadde bruk for, men bare hadde lyst på der og da.
Dette har jeg de siste årene sluttet med da jeg mer og mer har nærmet meg en minimalistisk tankegang. Jeg har faktisk ikke noen glede av å kjøpe bare fordi jeg har lyst på noe akkurat i øyeblikket. Etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg skjønt at gleden ved et nytt kjøp blekner ganske fort og at en del av det man kjøper på impuls ikke lever opp til de forventninger man har til produktet.
En ting som ikke oppfyller formålet sitt vil heller ikke bli brukt så mye som den burde og til slutt blir den kanskje bare liggende og slenge rundt inntil den en dag blir kastet. Og dermed har man i grunnen bare hjulpet til med å øke vårt felles søppelberg.
Jeg har i allefall bestemt meg for at jeg skal bidra så lite som mulig ved å tenke nøye gjennom hva jeg har behov for i hverdagen min. Færre innkjøp vil si mer penger igjen i lommeboken og mindre belastning på miljøet. Win-win situation, vil jeg si!
