 | |
| "Image courtesy of Suat Eman / FreeDigitalPhotos.net". |
Det har blitt mye tankevirksomhet omkring begrepet miljøvennlighet i det siste. Og det er jo bra. Det er jo nettopp det jeg vil med denne bloggen. Sette i gang en serie av tanker og idèer som i neste omgang kan hjelpe meg til å bli bedre på miljøvennlighet.
Tankene svirrer først og fremst rundt problemet "hva skal jeg skrive om i innleggene mine?" Det er ikke det at jeg allerede er tom for idèer. Det er mer det at det som i første rekke popper opp i hjernen er ting jeg allerede har begynt å gjøre i hverdagen min. Men kanskje det er like greit å begynne med å skrive om ting jeg enten allerede gjør fast eller ting jeg holder på å gjøre til en fast vane istedet for å finne på helt nye ting med en gang. Som jeg sa så er ikke meningen med bloggen at jeg skal finne på en ny ting å gjøre hver eneste dag. Jeg har mer lyst å tenke litt høyt omkring diverse tema slik at det forhåpentligvis setter igang ny tankevirksomhet om et kanskje allerede gammelt og velkjent tema. Det fins jo ofte mange forskjellige vinklinger på èn enkelt sak. Og hvis det at jeg spinner litt rundt et tema og sludrer litt her på bloggen kan føre til at underbevisstheten min kommer opp med en ny og bedre måte å gjøre ting på så har jo bloggen faktisk levd opp til forventningene mine.
Idag kom jeg til å tenke på noe så enkelt som isbiter. Jeg har faktisk i enkelte butikker sett at det selges ferdige isbiter i frysedisken! Det er vel å trekke det litt langt syns jeg. En så enkel ting bør man vel klare å lage selv hjemme, eller?
For en del år siden, før jeg var begynt å tenke på at det sikkert ikke var så bra for miljøet, så begynte jeg å kjøpe disse plastposene til å lage isbiter i. De var jo så praktiske... Og med små barn som hele tiden ville ha isbiter i drikken sin - i tillegg til oss voksne så kjøpte jeg som sagt disse plastposene for da kunne man jo lage et helt berg av isbiter samtidig. At det ble mye plast til overs etter at isbitene var fortært tenkte jeg ikke over, ikke før mye senere.
Nå har jeg forresten et kjøleskap med en vanskelig innretning for isbiter, som nok i teorien er en grei sak, men som ikke fungerer i det hele tatt for isbitene er umulig å få ut av formen. Jeg har imidlertid gått til innkjøp av en helt vanlig isterningsboks i plast som lager relativt store og fine isbiter. Og den er jeg såre fornøyd med. Det eneste jeg har å innvende mot den er at den er i plast. Jeg blir faktisk litt nostalgisk når jeg tenker tilbake på den isterningboksen vi hadde da jeg var liten. Den var i (tror jeg) aluminium og det var rett og slett en boks med en løs innsats eller "romdeler" i som delte isbitene fra hverandre. (At den ikke fungerte helt som den skulle og at det ofte endte opp med en stor isblokk med innsatsen innfrosset i det hele er en helt annen sak....).
Men uansett så er jeg ganske så fornøyd med den jeg har i øyeblikket at jeg tilgir den for at den er i plast. Og jeg lurer faktisk litt på om jeg skal investere i enda en til sommeren. Det blir nemlig litt lite hvis det kommer gjester som også ønsker en isbit i drikken sin.
Eller kanskje jeg skal være så flink at jeg IKKE kjøper ny, men heller sette en skål i fryseboksen hvor jeg kan tømme isbitene slik at jeg hele tiden har mulighet til å lage nye og ikke må vente til jeg faktisk har brukt opp de jeg laget først. Tror jeg skal prøve ut den idèen først for å slippe å kjøpe noe nytt (og dermed spare både penger og plast), men hvis det viser seg at jeg ikke klarer å lage nok isbiter på denne måten så kjøper jeg heller en ekstra isterningboks for da vet jeg at jeg ihvertfall først har prøvd om det var mulig å gjøre det annerledes. Den siste idèen her kom faktisk akkurat nå mens jeg sitter og skriver. Hvilket beviser at nye idèer ofte kommer seilende hvis man blir litt mer bevisst på det man gjør.
Dagens øko-tips (både til meg selv og andre) er altså: Kvitt deg med engangs isternings-poser og invester heller i noe som kan brukes igjen og igjen og igjen.
