Jeg vil ikke hjelpe til med å øke søppelberget

Image courtesy of thephotolic / FreeDigitalPhotos.net

Jeg må si jeg beundrer dem som klarer å redusere mengden husholdningsavfall til nesten null. Ut fra hva jeg leser på nettet så finnes det faktisk mennesker som årlig ikke kaster mer søppel (altså ting som ikke kan resirkuleres og som ender opp på søppeldynga) enn det du får plass til i håndflaten din. Det er en beundringsverdig innsats som ligger bak å komme så langt i "prosjektet". Jeg vet at det er feigt å gi opp lenge før man engang har prøvd noe, men jeg tror jeg med hånden på hjertet kan si at dithen kommer jeg aldri. Men betyr det at jeg trenger å gi opp hele prosjekt "mer miljøvennlig?" Nei, selvfølgelig ikke. Det eneste det betyr er at jeg må si meg fornøyd selv om jeg ikke har oppnådd perfeksjon.

Hjemme hos meg resirkuleres det selvsagt. Men det betyr likevel ikke at jeg ikke kan bli bedre. Jeg er dessverre skyldig i å kaste ting i restavfallet når jeg "ikke vet hvor jeg skal gjøre av det". Det er så lett å bare kaste det der når det dukker opp ting jeg har lyst å bli kvitt med en gang, men som det egentlig trengs litt innsats for å bli kvitt. Elektrisk avfall for eksempel. Ting som ødelagte høretelefoner, gamle mobilladere eller selve mobiltelefonen. Hvor kaster jeg det? Jeg burde jo ta det med meg til et eller annet depot, men så har man alle unnskyldningene som at jeg ikke vet hvor dette er eller at det blir for mye styr å skulle huske å ta det med meg neste gang jeg skal ut etc etc. Men dette hører da ikke sammen med en grønnere livsstil, vel?

Derfor har jeg bestemt meg for å prøve å bli flinkere til å resirkulere alt det som faktisk kan resirkuleres eller leveres i spesialavfall. Som f.eks til såkalte miljøstasjoner på bensinstasjonene der de tar i mot malingsrester, lyspærer, batterier etc. Og for at dette ikke bare skal forbli en vag idè så har jeg satt en liten pappeske øverst på kjøleskapet hvor jeg kan legge brukte lyspærer, batterier etc. I tillegg har jeg en enda en liten eske hvor jeg legger gamle medisiner som jeg skal levere tilbake til apoteket. Medisiner som av en eller annen grunn ikke har blitt brukt opp før utløpsdatoen og som nå bare tar opp plass i medisinskapet eller hvor man nå velger å oppbevare medisiner. Disse skal man aldri kaste i det vanlige søppelet. Heller ikke skal man skylle dem ned i do. Derimot skal de, som jeg allerede har nevnt, leveres tilbake til apoteket som vet hvordan man skal kvitte seg med dem på den beste måten. Hvordan dette "eksperimentet" går kan jeg komme tilbake til senere når og hvis jeg klarer å følge opp mitt gode forsett.

Jeg har allerede begynt å fylle opp min lille pappeske. Jeg gikk nemlig gjennom medisinbeholdningen min og har nå kastet en del gamle tabletter som jeg ikke engang husker hvorfor jeg hadde liggende. Øyedråper fra en gang jeg hadde øyekatarr gikk også samme veien. Det samme gjorde utgått medisin mot halsbrann. Så nå er jeg sikker på at det jeg har liggende i medisinskapet faktisk kan brukes. I går kveld la jeg også oppi to brukte lyspærer fra kjøkkenviften. For en stund siden sluknet nemlig den ene, men siden det fremdeles var lys i den andre så skiftet jeg ikke den ødelagte lyspæren med en gang. Det tok meg faktisk så lang tid å få skiftet den ene lyspæren at også den andre var sluknet før jeg tok meg sammen og skiftet begge to. Og nå ligger de altså i min lille spesialavfallseske. Der ligger faktisk også en del brukte batterier som jeg har hatt liggende og slenge rundt i huset etter at jeg ved flere anledninger har skiftet batterier i fjernkontroller, klokker og badevekt. Istedenfor å kaste de brukte batteriene rett i restavfallet (noe jeg ikke har hatt samvittighet til å gjøre) så har de blitt liggende i en krok i tv-benken. Og hadde det ikke vært for at jeg skulle skrive dette innlegget så hadde de gjerne blitt liggende der i en evighet helt til jeg eventuelt ble så irritert på søppelet som "slang rundt" at jeg bare dumpet alt sammen i restavfallet likevel. Men siden jeg nå har satt meg fore å bli grønnere i hverdagen så kunne jeg jo ikke la det ende slik. Mitt eneste problem er at jeg ennå ikke har fått tingene ut av huset. Så jeg kan fremdeles ikke klappe meg selv på skulderen for vel utført jobb... Men jeg lover; når det er kommet litt flere ting i spesialavfallet mitt så skal det leveres på miljøstasjonen. Helt sant og kryss på halsen!