Jeg holder som kjent på med mitt "minimalismeprosjekt" som består i å jevnt og trutt kvitte meg med alt overflødig i livet mitt. Siden jeg ikke har lyst å bare kaste tingene i søppelet, men gi det bort eller finne andre bruksområder for dem så er ikke dette noe som er gjort på 1-2-3. Det vil heller ikke være et prosjekt som tar slutt når det er fullført. Minimalisme er nok et evigvarende prosjekt. Selv om man antakelig ikke trenger å være i stadig beredskap når man har kommet dit man vil, så tror jeg man fra tid til annen bør ta en aldri så liten "lageropptelling". Man trenger selvsagt ikke ta opptelling av hvor mange sokker man har eller sjekke at det ikke har sneket seg inn en ekstra kopp i kjøkkenskapet - det er jo ikke noe diktatur man lever i, men jeg tror det kan være greit å minne seg selv på at man ikke lar det hele skli ut igjen...
I det siste har jeg forresten ofte lurt på hvordan jeg kan vite at jeg har kommet så langt (når jeg en gang i fremtiden kommer dit...) at jeg kan kalle meg en minimalist? Ja, jeg håper jo at jeg skal komme dit en gang. Ikke for å kunne smykke meg med "tittelen" minimalist, men fordi jeg tror at det å eie kun det essensielle vil bidra til en indre fred og ro som ikke kan kjøpes for penger. Vi jakter vel alle på et eller annet "uoppnåelig" i livet. Noen shopper seg i hjel i håp om at de skal bli lykkelige av enda et nytt plagg eller en ny sofa eller hva-det-nå-måtte-være, andre får sine adrenalinkick av fjellklatring eller fallskjermhopping, mens noen (sånne som meg...) håper at vi skal kunne trekke et lettelsens sukk når vi har kvittet oss med det som står i veien for vårt "Nirvana".
Og som sagt, så har jeg lurt på hvordan jeg kan vite at jeg har ankommet bestemmelsesstedet. Men nå lurer jeg ikke lengre for jeg ramlet over et sitat her på nettet som ga meg en aha-opplevelse. Og stort bedre kan det vel ikke sies....
Perfection is achieved, not when there's nothing more to add, but when there is nothing left to take away
- Antoine de Saint-Exupéry
Så nå vet jeg at den dagen jeg ikke har flere ting å rydde ut fordi da vil livet mitt bli vanskeligere istedet for enklere.... da kan jeg kalle meg for en ekte minimalist!
