Nå mener jeg ikke at du skal sløse bort penger du eventuelt har arvet, men du har kanskje noen sølvteskjeer etter bestemor eller middagssett etter farmor som du oppbevarer langt inne i et skap eller bakerst i en skuff? Som du har glemt størsteparten av året, men som du plutselig husker på en gang du leter etter noe annet og så kommer over det som du har stuet bort. Og da irriterer du deg kanskje over at det bare står der og opptar verdifull skapplass samtidig som du føler et lite stikk av dårlig samvittighet fordi det tross alt er arvegods etter besteforeldrene dine.
Jeg har også arvegods som i flere år bare har opptatt skapplass både på kjøkkenet og i stuen. Men nå har jeg begynt å endre taktikk så og si. Arvegodset skal frem i lyset og jeg skal begynne å bruke det. For hvis det ikke er til noen nytte for meg, hvorfor har jeg det da? Hva skal jeg egentlig med sølvteskjeer hvis jeg ikke bruker dem? Eller porselensskåler? Hva med fruktfatene etter bestemor? Hva ville hun tenkt hvis hun visste at de står bakerst i skapet mitt i stuen? Jeg har da virkelig fått dem for at jeg skal bruke dem, eller?
Mange ganger så lar vi arvegods bli liggende ubrukt fordi vi er redd for at vi skal ødelegge det, for arvegodset har for de fleste sentimental verdi selvom det kanskje ikke er så verdifullt rent økonomisk sett. Men jeg spør ennå en gang; hvorfor i alle dager skal vi ha en mengde ting som ligger ubrukt i skuffer og skap? Og derfor har jeg altså begynt å dra fram i lyset det jeg har arvet fra diverse familiemedlemmer. Og jeg har begynt å tenke på hvordan jeg kan gjøre bruk av tingene. Noen ting kommer jeg antakelig til å bruke på en litt "alternativ" måte, men det er da bedre at jeg lager en knekt sukkerklype i sølv om til en krok å henge kjøkkenhåndkleet mitt på istedet for å kaste den i søppelet? Da vil jeg i tillegg til å få brukt det jeg har arvet også ha en helt unik håndklekrok... Og hvorfor ikke bruke de flotte håndmalte pyntetallerkenene til bestemor til å spise middag på? Hvis jeg føler at jeg på den måten fàr for mange middagstallerkener så kan jeg heller gi bort Ikea-tallerkenene mine til noen som har bruk for dem. Her gjelder det nemlig å prioritere riktig. Det er jo litt teit" å bruke noe "billig skrap" fra Ikea, mens man lar de fineste tingene stå ubrukt. Det er jo ingen vits at jeg eventuelt bare bruker de fine arvetingene mine to ganger i løpet av mitt liv og så skal arven gå videre til mine barn igjen som sannsynligvis får samme "problemer" med den som jeg har hatt hittil.
Derfor har jeg altså bestemt meg for å bruke mitt fine arvegods så lenge det holder. Om noe blir knust underveis så har det antakelig gjort nytte for seg i lang tid før det gikk i knas. Og i tillegg til at det er kjekt å bruke fine ting i hverdagslivet så er det jo faktisk miljøvennlig å bruke noe som allerede eksisterer i stedet for å gå ut og kjøpe nytt slik at det stadig må produseres mer og mer. Godt for lommeboken, godt for miljøet og slik gjør man faktisk også ære på det man har arvet!
