torsdag 3. juli 2014

Arven fra bestemor

Jeg har i lengre tid ønsket meg en symaskin. Ikke noen stor og flott Rolls Royce-modell, men en symaskin som utfører de enkle jobbene jeg trenger den til. Som å skifte glidelås i et plagg, sy igjen et hull i en bukse eller andre små reparasjoner.

Det har imidlertid ikke passet sånn at jeg har kunnet kjøpe meg den symaskinen og nå er jeg faktisk glad for det for jeg har bestemt meg for noe enda lurere og mer miljøvennlig. Jeg skal sette istand den gamle symaskinen jeg har arvet etter min bestemor. Jeg har hatt den i mange år allerede,  men siden den har stått ubrukt i lang tid har den behov for en overhaling før jeg kan bruke den.

For en del år siden, da det var moderne,  hadde jeg symaskinen til pynt i stuen. Men tidene forandret seg og det var ikke lengre "in" så da tok jeg den bort og nå har den vært stuet bort i mørket en del år. Det at jeg hadde den fremme til pynt en stund gjorde nok slik at jeg begynte å se på symaskinen mer som en pyntegjenstand enn som en bruksting og da jeg ikke ville ha den til pynt lengre så mistet den liksom sin verdi og nå har jeg bare motstrebende latt den få følge med på flyttelasset. Egentlig litt teit, men sånn har det nå blitt.

For noen dager siden ble jeg sittende på soverommet og se på den der den stod bortgjemt i et hjørne og med min "nye" viten og valg om å avstå fra plast så langt det lar seg gjøre så hadde jeg jo innsett at innkjøp av en ny symaskin - som da selvsagt er i plast - ville være litt vanskelig å forsvare. Men det var altså mens jeg satt der og stirret litt tomt ut i luften at idèen om å sette istand den gamle symaskinen kom ramlende. Man trenger jo ikke akkurat være en Einstein for å forstå at det er en god idè, men jeg har altså ikke klart å komme på den før nå, selv om symaskinen har stått x antall år i skammekroken. Jo mer jeg stirret på symaskinen jo mere gikk det opp for meg for en idiot jeg har vært som ikke har tenkt på det før.

Symaskinen står på en plate av skikkelig, solid  tre, selve maskinen er laget av jern og den er nydelig utsmykket med et flott gullmønster på svart bakgrunn. På siden av symaskinfoten som er sølvfarget er det laget et blomstermønster i metallet. Du finner ikke noe som helst av plast på denne maskinen og jeg kan ikke la være å sammenligne den med den moderne maskinen jeg hadde tenkt å kjøpe. Dette er jo rene kunstverket i forhold! Og så tung og solid som den er så er det en maskin som er laget for å vare lenge. Maskinen er faktisk rundt 100 år gammel så det beviser jo at de lagde holdbare ting før i tiden. Eneste ulempen som jeg kan komme på er at det er en sveive-maskin.



Litt av kunstverket på symaskinen. 


Så nå har jeg altså tenkt å se om det er mulig å få laget den om til elektrisk symaskin. Men hvis ikke det går an så skal jeg jammen meg bruke den slik den er idag. Min bestemor klarte å sy på den maskinen så hvis jeg blir nødt så skal jeg klare å lære meg å sy med min antikke sveivemaskin!