Mat til overs?

Image courtesy of Serge Bertasius / FreeDigitalPhotos.net

Spis opp maten din!

Har du restemat igjen etter middag, legg den i en glasskål med lokk og sett den i kjøleskapet. Slik ser du med en gang hva du har som må spises opp raskt. Gjør det også til en vane å spise eventuelle rester fra middagen enten til kvelds eller kanskje til lunsj dagen etter. Iallefall ikke senere enn til middag. Ikke planlegg at du skal bruke restene til noe lurt senere i uken for jo lengre tid det går jo lengre bak i bevisstheten skyver vi tanken om restematen. Og til slutt gir vi egentlig blaffen i at vi må kaste den for da har det gått såpass lang tid.

Og det er noe av dette som fører til at nordmenn kaster 51 kg mat i året. Tenk deg at du handler en gang i uken. Hvis det stod en person utenfor kassen i butikken og ba deg kaste 1 kg av den maten du akkurat hadde kjøpt; hva ville du tenkt og sagt da?? Det hadde sannsynligvis ikke vært aktuelt for deg å følge den oppfordringen, men likevel så går du (vi) hjem og kaster 1 kg pr person pr uke i søppelet. Det vil altså si at en gjennomsnittsfamilie med to voksne og to barn kaster 4 kg mat i uken. Kan du se for deg hvor mye det faktisk er??

Hvis vi bruker èn enkelt person som eksempel og denne da kaster 1 kg i uken så er det tilsvarende èn av tingene jeg har listet opp under her:

- 1 brød + 1 yoghurt og litt müsli
- 2 smør/margarinpakker
- 2,5 pk kjøttdeig
- 2,5 pk. fiskepinner
- 10 epler
- Nesten 6 yoghurtbegre
- 1 og 3/4 ferdigstekte frossenpizzaer
- 1 stor brunost eller hvitost
- 5 store melkesjokolader (hvem ville vel kastet all den sjokoladen i søppelet???)

En familie på 4 vil da kaste (èn av tingene som er listet opp) hver eneste uke!

- 10 pakker kjøttdeig
- 40 epler
- 8 smør/margarinpakker
- 7 frossenpizzaer
- Nesten 24 yoghurtbegre
- 4 store oster
- 20 store melkesjokolader

Nå er det jo ikke slik som det ovenstående eksempelet det foregår for vi kaster litt potetskrell her og en dårlig gulrot der. Noen brødskalker, siste resten av brunosten som vi ikke klarer å skjære mer av eller den halve fiskepinnen som lillesøster kylte i gulvet sammen med 3 erter og litt skvist potet. Jeg tror faktisk det eneste vi IKKE kaster noe av er sjokoladen...

Jeg har ikke tenkt på det før, men nå når jeg har satt her og prøvd å finne ut hvor mye 1 kg egentlig er samt at når jeg ser det svart på hvitt sø går det opp for meg hvor mye mat som går til spille hver eneste uke og jeg er faktisk litt sjokkert. Og en ting er sikkert, og det er at jeg skal tenke meg bedre om før jeg lar noe mat gå i søppelet. Hva med deg?

Oppdatering 28. juni 2014:
Her er en link til en artikkel i VG som omtaler en ny undersøkelse som er gjort på nordmenns matkastevaner. Den anslår at vi kaster ca 46 kg mat i året i stedet for 51 kg som jeg har skrevet her over. Det første tallet som jeg tok utganspunkt i da jeg skrev innlegget fant jeg på nettet og tallene var fra et par år tilbake. Grunnen til variasjon i antall kg fra år til år kan være at vi har blitt flinkere til å ikke kaste så mye mat, men det kan også være vanlige feilmarginer ved at folk ikke oppgir hvor mye de kaster fordi de ikke ønsker å avsløre hvor mye mat de egentlig kaster. Men bortimot 50 kg i året er uansett altfor mye!

Egeninnsats...

For å spare strøm i hverdagen går det an å benytte seg av sine egne krefter til å utføre arbeid istedet for å overlate det meste til husholdningsmaskinene. Skru tiden tilbake, så og si. Det betyr ikke at vi trenger vaske klærne våre i elven, men det er mange andre ting man kan gjøre istedet.

Sånn innimellom kan man f.eks koste gulvet istedet for å dra frem støvsugeren (såfremt man ikke har gulvteppe da.). Det går an å lage brød/pizza/bolledeigen for hånd og raspe eller kutte grønnsaker for hånd istedet for å overlate jobben til kjøkkenmaskinen,  å vaske opp for hånd i stedet for å putte alt i oppvaskemaskinen eller legge en bluse i bløt før den skylles opp for hånd istedet for å starte vaskemaskinen med bare ett plagg i.

Jeg sier ikke at denne måten å leve på er for alle. Men for dem som ønsker det kan dette være en måte å redusere påvirkningen på både miljø og lommebok. For noen kan det virke som en veldig tungvint måte å leve på, men hvis du har endret tankemønsteret ditt til å passe til denne livsstilen, så er det absolutt ikke noe problem. Det er ikke noe problem å lage en brøddeig for hånd. Det er heller ikke noe vanskelig å vaske opp for hånd hvis man bare er innstilt på at det er sånn det skal være. Og det å ha tålmodighet til å la et plagg ligge i bløt i en dag eller flere før man vasker det skulle faktisk være den enkleste sak av verden. Men for å kunne leve på denne måten så må man ikke forlange at livet skal gå i samme fart som tidligere eller at det skal være like "enkelt" som tidligere. For å leve på denne måten må man faktisk være innstilt på at livet blir litt hardere fysisk sett for man må jobbe litt ekstra for å få gjort det samme som maskinene ellers gjør for oss.

Det fins selvsagt mange andre ting man kan gjøre for å spare både miljø og lommebok, men dette var det jeg kunne komme på i farten.

Nye sko?

"Image courtesy of Iamnee / FreeDigitalPhotos.net".

Nå når det snart er sommer kan det være fristende å gå til innkjøp av et par nye sko. Det er jo alltid så mye lekkert i butikkene på denne tiden....  Men har vi (jeg) egentlig bruk for ett par nye sko? Hvor går grensen mellom ønske og (reellt) behov for noe nytt?

Jeg har ikke så mange par med sko. Det er faktisk samboeren som har mest sko her i huset. Men fordi om jeg ikke har mange par med sko så kan jeg jo likevel ha nok sko, eller? Jeg tror jeg blir nødt å ta en opptelling for å verifisere om jeg har et reellt behov eller ei.

Nå om våren/sommeren har jeg et par tennis-sko i tillegg til at jeg har et par mokkasiner og ett par pumps. De to sistnevnte trenger begge en omgang hos skomakeren før de kan taes i bruk igjen. Pumpsene må få ny såle på hælen og mokkasinene må syes for der gikk sømmen opp nesten før jeg fikk tatt dem i bruk. Sistnevnte har faktsk blitt liggende i ca 3 år uten at jeg har reparert dem, men nå tror jeg tiden er inne til å gjøre akkurat det. Enten det eller så må de kastes for nå er jeg faktisk lei av å ha dem liggende ubrukelige i bunnen av skoskapet. Men siden jeg nå har bestemt meg for å gå for den miljøvennlige måten å gjøre tingene på så betyr det altså at jeg må ta meg en tur til skomakeren ganske snart.

Det er dessverre ikke så mange skomakere igjen rundtomkring i verden. Og det er nok antakelig fordi det lages såpass mange billige sko som det ikke lønner seg å reparere. Men det vil til gjengjeld si at man ender opp med å kjøpe flere par sko som etter kort tids bruk ender opp på søppeldyngen. Er det ikke bedre at man heller kjøper færre sko av bedre kvalitet? Man får selvsagt ikke den "luksus" det er å ha ett par sko til hvert antrekk, men har man egentlig behov for det? Jeg mener det er fullt mulig å klare seg med lite, men det er jo ikke sikkert at alle er enig med meg i det...

Dagens øko-tips: Reparere ødelagte sko istedet for å kjøpe nye.

Gratis? Neitakk!

Jeg har lagt meg til den vanen at jeg sier neitakk til nesten alt som tilbys meg gratis (reklameprodukter). Hvorfor? Fordi jeg mest sannsynlig ikke har bruk for det som tilbys meg. Og om jeg hadde tatt imot tingen så hadde den nok antakelig bare blitt liggende og slenge rundt  hjemme siden det ikke var noe jeg egentlig hadde bruk for. Som oftest har ikke folk flest bruk for enda en kulepenn eller en caps eller en badeball eller noe i den dur, men de tar i mot det KUN FORDI DET ER GRATIS.

Jeg vet ikke hvilken mekanisme det er som slår inn og får de fleste mennesker til å ta i mot slike gratisprodukter. Jeg lurer på om det er følelsen av å ha gjort et varp uten å måtte betale for det? Eller kanskje litt samme følelsen som når man kan kjøpe en ting på salg for en brøkdel av den opprinnelige prisen? Det som er sikkert er ihvertfall at litt av dyret i menneskene kommer frem når det er snakk om å få noe gratis. Da prøver de fleste å grabbe til seg det de kan. Men det de ikke tenker på er at når man i ettertid gjør opp regnskap på det man har fått så beløper ikke verdien seg til mer enn et par kroner. Og hva er da vitsen hvis det man sitter igjen med egentlig bare er noe skrap? Som man ikke en gang hadde bruk for! Og som mest sannsynlig ender opp i en roteskuffe hjemme eller på søppeldynga.

Ofte blir man tilbudt slike produkter av sleipe selgere som overrumpler deg med at du får en ekstra t-skjorte hvis du bestiller et kredittkort eller at du får en cd med et obskurt band du ikke kjenner navnet på hvis du bestiller et abonnement på et blad du bare er sånn halvveis interessert i. Og de gambler faktisk på at du biter på agnet fordi du får noe gratis attåt. Og er du ikke forberedt så kan det være du går i fellen deres. Derfor har jeg gjort det til en vane at jeg sier neitakk til alt uten å blunke og uten å tenke meg om engang. For jeg vet at jeg har ikke bruk for noe av skrapet som tilbys. Jeg har nemlig aldri blitt tilbudt en Mercedes helt gratis.... Har du?

Miljøvennlig sølvpuss

Jeg har oppdaget en ny måte å pusse sølv på. Og den er hittil den mest miljøvennlige måten jeg har støtt på. Jeg har jo lest at man kan legge aluminiumsfolie i bunnen av vasken før man tilsetter salt og fyller på med vann og så lar sølvet ligge opptil en time før man skyller og tørker/gnir det med en myk klut. Jeg har aldri kommet så langt at jeg har fått prøvd om det virker for jeg unngår å bruke aluminiumsfolie. Det er sikkert ti år siden forrige gang jeg hadde aluminiumsfolie i huset og jeg kan ikke si at jeg savner det. Men på grunn av det så har jeg altså ikke fått prøvd sølvpussemetoden.

Men nå ser det ut til at jeg slipper å gå til innkjøp av aluminiumsfolie for jeg leste nylig et sted at man kan bruke noe så enkelt som natron til å pusse sølvet med. Man drysser litt natron på en fuktig klut og så gnir man forsiktig over sølvet som skal pusses. Og det virker som bare søren. Før du får sukk for deg er misfargingen borte og så er det bare å skylle sølvet i litt vann og tørke det før du enten legger det tilbake i skuffen eller dekker bordet med det. Enklere kan det vel ikke bli?

Jeg har foreløpig bare fått testet middelet ut på en enkelt skje og det tok meg mindre enn et halvt minutt å få den skinnende blank. Uten at jeg er noen ekspert på området så mener jeg at man skal kunne pusse sølvet på denne måten uten risiko for striper eller at det skal bli ødelagt på annen måte,(men jeg tar ikke noe ansvar om noe skulle skje hvis folk prøver denne metoden). 

Jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg ikke har hørt om denne måten før? Kanskje fordi at da vil ikke produsentene av den illeluktende, kjemiske sølvpussen tjene penger på produktet sitt?