Visdomsord

Someone else is HAPPY with far less than what you have

-Tyrese Gibson

Jeg - en feiging?

Jeg har bestemt meg for å leve mer miljøvennlig. Blant annet fjerne (så langt det er mulig) plast fra livet mitt. Leve et enklere liv, ta vare på det jeg har og ikke kjøpe nytt før det er absolutt nødvendig. Rydde ut alt unødvendig både fysisk og psykisk.

Jeg gjør det ikke av plikt. Jeg gjør det fordi det er viktig for meg. Og det får meg til å føle meg bra. Ikke på den måten at jeg føler meg bedre enn andre, men det gir meg det man kan kalle "peace of mind".

Min måte å leve på går bra så lenge jeg er hjemme. Om jeg prøver å ha et minimalistisk hjem så er det stort sett ingen som legger seg borti mitt valg. Og om jeg vil leve enkelt og ikke kjøpe mer enn det jeg føler jeg har behov for så er det sannsynligvis ingen som protesterer på det. Men hva når jeg omgås andre folk? Hva når jeg f.eks er i besøk og blir tilbudt noe å drikke av plastkrus? Eller om noen gir meg en gave som jeg egentlig ikke vil ha fordi den enten inneholder plast eller er laget av andre farlige stoffer? Er jeg sterk nok til å stå for det jeg mener?

Jeg tenker at når noen bruker engangsprodukter så er det fordi de ikke har lyst eller mulighet for å vaske opp etterpå. Hvordan kan jeg da nekte å bruke disse tingene? Jeg har jo slett ingen lyst å spise med engangsbestikk, men jeg har heller ikke lyst å lage problemer eller ekstra jobb for dem jeg besøker.

Jeg har sett på en del miljøblogger at det virker som at folk er flinke til å takke nei til alt som har med plast å gjøre. De lar være å spise eller drikke hvis de ikke har med seg sine egne gjenbrukskopper eller -bestikk. Og noen av dem er faktisk så tøffe at om de får en julegave som de ikke vil ha fordi den enten er laget av plast eller pakket inn i altfor mye plast så havner gaven under juletreet til giveren igjen året etter!

Jeg må innrømme at så tøff er jeg ikke. Jeg kan alltids takke nei til drikke i plastkrus hvis jeg er på et offentlig arrangement, men om jeg er hos venner, bekjente, kollegaer etc så tror jeg at jeg ville føle meg som en "snobb" hvis jeg takket nei til å drikke av plastkrus. Men vil dette si at jeg også er en feiging fordi jeg ikke tør si i fra om hva jeg står for? Sannsynligvis...

Ikke noen bra følelse. 

Følelsen 

av 

å 

være 

feig

...

Sitron - ikke bare mat

Image courtesy of franky242 / FreeDigitalPhotos.net

Det er faktisk lenge siden jeg hadde sterke kjemiske rengjøringsmidler i huset. De som har lest denne bloggen tidligere vet at jeg klarer meg helt fint med natron, eddik og sitron. Og jeg slutter ikke å bli overrasket over hvor godt det faktisk virker.

Jeg har tidligere fortalt hvordan man kan bruke natron og eddik til rengjøringen og nå er altså turen kommet til sitronen. Jeg kan egentlig ikke få nok av sitron - hverken i maten eller som rengjøringsmiddel og jeg blir rett og slett stresset hvis jeg ikke har den i hus. (Det går jo f.eks ikke an å drikke te uten sitron..?!?)

Men nå til sitronens rengjøringsegenskaper. Drysser du salt på en halv sitron kan du pusse (ekte) kobber eller (ekte) messing, men ikke hvis det bare er belagt med et tynt lag med enten kobber eller messing. For å vaske kjøkkenvasken din i stål kan du drysse enten natron eller salt på en halv sitron og vaske i vei. Vasken blir gnistrende ren! På samme måte kan du også fjerne kalk fra kraner/dusj på badet. Noen foreslår å bare bruke sitron, men jeg foretrekker å kombinere den med salt.

Mikrobølgeovnen kan vaskes ved at du setter en skål med vann tilsatt sitronjuice inn og så varmer opp helt til det koker. Skru av og la det virke i 10 minutter, deretter kan du åpne og tørke av innvendig med en fuktig klut.

Vinduer og speil kan vaskes ved å blande sitronjuice og vann i en sprayflaske og spraye på og tørke av. Det virker etter sigende like godt som eddik og lukter mye bedre. På samme måten kan du vaske kjøkkenbenken i laminat.

Litt sitronjuice kan tilsettes sammen med såpen når du skal vaske opp for å lettere fjerne fett.

For de som er tøffe nok så kan man også vaske toalettet med sitron og natron. Ta på deg gummihansker og dryss natron på innsiden av toalettet pluss nedi vannet og etter at det har fått virke en stund så er det bare å skure løs med sitronen. Hvis det ikke frister å stikke hendene ned i toalettet kan du etter at du har drysset med natron og latt det virke noen minutter bruke toalettbørsten som vanlig. Deretter kan du som avslutning spraye med en blanding av sitron og vann. På utsiden kan man vaske med enten eddik eller sitron.

For å vaske skjærebrettet ditt kan du gni det med en halv sitron og la det virke natten over. Dette dreper bakterier samt fjerner stygge flekker. Skyll og tørk etterpå. Har du et skjærebrett med størknete matrester kan du drysse over salt og deretter skure det med sitronen. Løklukt fjerner du enkelt fra skjærebrett ved å gni det med en blanding av sitron og natron.

Det sies at maur, møll, lopper,  kakkerlakker og andre insekter skyr sitron. Spray med sitronjuice hvis du har steder du vet at de kommer inn i huset. Du kan henge en liten tøypose med tørket sitronskall i skapet ditt for å holde møll borte.

Etter at du har vasket med sitron bør du skylle med vann og tørke overflaten.

De første gangene du bruker sitron til å vaske med kan det føles litt klønete og rart å bruke mat til rengjøringen, men det tar ikke lang tid å venne seg til det. Spesielt ikke når man oppdager hvor virksomt det virkelig er. Og så lukter det så herlig friskt av ekte sitron!

Smakløs frukt og grønnsaker

Er det noen som husker så langt tilbake som til den tiden da frukt og grønnsaker fremdeles smakte noe? Jeg kan ikke akkurat tidfeste det, men for en tid tilbake ble jeg klar over at mat (jeg vet at jeg er veldig generell ved bruk av begrepet "mat") ikke lengre hadde den gode smaken jeg mener å huske fra barndommen. Jeg trodde først det var min egen smakssans som hadde forandret seg - i tillegg til at man kanskje alltid skjønnmaler ting fra barndommen. (Du vet, alt var bedre før...)

Etter å ha lest en del artikler på nett om matindustrien både i Norge og verden forøvrig har jeg skjønt at det ikke er meg det er noe i veien med, men matindustrien... Der velger de nemlig holdbarhet og utseende over smak. På grunn av ønske om størst mulig profitt for aktørene (og da helst butikkjedene...) så dyrkes det frem frukt og grønnsaker som har lengre holdbarhet enn det vi har vært vant med fra tidligere. Og da ofres altså smaken på profittens alter...

Så frukt og grønnsaker kan holde seg friske en liten evighet - du kan jo bare se på hvor lang tid det tar før et eple råtner nå til dags. - i tillegg til at de ser veldig fine ut, men de smaker absolutt ingenting.

Det fins jo selvsagt hederlige unntak, men sånn rent generelt så er altså situasjonen slik.(Selv om norsk frukt og grønnsaker enn så lenge smaker bedre enn den utenlandske...) Og hva kan vi som forbrukere gjøre? Vel, vi kan slutte å kjøpe de smakløse grønnsakene og frukten og heller satse på å kjøpe fra aktører som selger mat som smaker  noe. Når de som produserer smakløs mat etterhvert skjønner at de ikke får solgt den så blir de nødt å gjøre noe med det. Det er faktisk vi som forbrukere som har makten, men vi har bare ikke skjønt det eller så er vi for opptatt av at mat ikke skal koste noe og dermed gir blaffen i hva den smaker så lenge den metter. Og så lenge vi godtar frukt og grønnsaker som smaker vassent så er det slik det kommer til å fortsette.

Har du hage eller en liten veranda kan du jo prøve deg med å dyrke noen grønnsaker eller urter. Jeg garanterer deg at du vil kjenne forskjellen.

Visdomsord

The secret of happiness, 

you see, 

is not found in seeking more, 

but in developing

 the capacity 

to enjoy less.

- Socrates