Miljøvennlig rengjøring - eddik

Image courtesy of Grant Cochrane / FreeDigitalPhotos.net

Jeg har tidligere skrevet litt om eddik som rengjøringsmiddel, men nå tenkte jeg at jeg skulle prøve å lage en samlepost for disse vaskerådene.  Så her kommer en liste over hva den kan brukes til.

- å fjerne kalk i kaffetraktere

- til å fjerne kalk og andre stygge flekker på vannkraner og i stålvasker.

- å rengjøre dusjhodet. Du har kanskje en dusj hvor det er flere av hullene som er tette. Det kan enkelt ordnes ved å legge dusjhodet i bløt i f.eks en skål i en blanding av eddik og vann.

- å vaske oppvaskekummen og stålbeslaget på kjøkkenet samt porselensvasker og badekar på badet. Er f.eks badekaret veldig skittent kan man som ved vask av speil og vinduer (se under) bruke noen dråper vanlig oppvaskmiddel i tillegg.

- å vaske speil og vinduer. Hvis man liker å bruke sprayflaske til disse oppgavene er det ingenting i veien for at man kan blande eddik og vann i en sprayflaske og spraye og tørke speil og vinduer. Har du veldig skitne speil og/eller vinduer kan du også blande i en dråpe oppvaskmiddel. Det kan selvsagt også brukes på glasset i dusjkabinettet.

- å rengjøre oppvaskbørsten. La den stå over natten i et glass eller lignende med en litt sterk eddikblanding.

- å løse opp og/eller holde slukene i huset fri for skitt og hår etc. Hell først en halv kopp natron i sluket, deretter fyller man på med like mye eddik og lar det bruse og boble seg ferdig - vent ca. 15 minutter. Deretter heller man på kokende vann. (Vannet må være kokende. Det holder ikke med bare varmt vann fra springen)

- skyllemiddel i siste skyllevann ved klesvask. Spesielt ved vask av treningstøy er det lurt å bruke eddik som skyllemiddel da dette ikke stopper til porene i tøyet. Dermed unngår du sur lukt i treningstøyet ditt....

- å fjerne sur lukt i treningssko. Hvis du vasker joggeskoene dine i vaskemaskinen kan du bruke f.eks 2 ss natron/bikarbonat + 1 ss vaskepulver til å vaske med og så heller du en god klunk eddik i kammeret for skyllemiddel. Da burde du ta knekken på bakteriene som forårsaker den sure lukten.

- Skyllemiddel i oppvaskemaskin. Brukes på samme måte som det vanlige skyllemiddelet du bruker. Det er like virksomt, men mye billigere og veldig mye mer miljøvennlig.

- å fjerne mugg på f.eks dusjforhenget. Kjør det i vaskemaskinen på en vanlig vask, men bruk eddik både som vaskemiddel og skyllemiddel. Bruk en kork fra vanlig flytende vaskemiddel og mål opp ca 1/2 kork som du bruker til å vaske dusjforhenget i. Som skyllemiddel holder det med 1/4 kork.

- å fjerne mugg og "jordslag" på vegger. (Sjekk først på et "usynlig" sted at veggen tåler det sånn at du ikke ender opp med å ødelegge veggen istedet.) Bør brukes med forsiktighet på uglaserte fliser.

- å fjerne fett fra kjøkkenviften eller andre steder hvor det legger seg mye fett fra matlagingen som f.eks komfyren.

- å rengjøre oppvask- og klesvaskemaskinen. I klesvaskemaskinen heller du omtrent en hel flaske eddik. (Har du mye kalk i vannet er det greit å bruke en hel flaske - ellers så kan du bruke litt mindre) Deretter setter du den på varmeste temperatur og lar maskinen vaske et vanlig program. I oppvaskemaskinen kan du sette inn to fulle krus med eddik. Ett i overkurven og ett i underkurven. NB! Ikke sett dem opp-ned. La dem stå på vanlig måte og start så maskinen på det varmeste programmet. Etterhvert som maskinen tar inn vann så vil krusene renne over og eddiken spres i maskinen i løpet av vaskeprogrammet. Dette er bedre enn å bare helle litt eddik i bunnen av maskinen for da vil eddiken forsvinne ut igjen med en gang når maskinen tømmer ut vann og dermed blir effekten borte.

- å vaske kjøleskapet. Bruk en fuktig klut hvor du heller på eddik og så kan du vaske i vei.

-Eddik kan faktisk også brukes istedet for hårbalsam. Jeg blander 1 del eddik til 10 deler vann. Håret blir mykt og fint og lukten forsvinner slik at du trenger ikke være redd for å gå rundt og lukte som en salatdressing.

- å rengjøre tannbørsten. Sett børsten i en litt sterk eddikblanding og la den stå slik til neste gang du skal pusse tennene.

- et miljøvennlig alternativ sammen med natron/bikrabonat  for å vaske toalettet. Husk bare på at eddik ikke er like sterkt som den vanlige "giftcocktailen" du vasker toalettet med. Det trengs dermed litt mer energi fra din side for å få toalettet rent. Samt litt mer virketid. Dryss natron på veggene i toalettskålen og la det virke 15-30 min. Deretter kan du vaske med toalettbørsten eller en skuresvamp (og gummihansker...) Trekk ned og spray så en eddikblanding (50/50 med vann og eddik) over hele toalettet og la det virke 15-30 minutter før du vasker over med en klut utvendig. Innvendig sprayer jeg ren eddik og lar den virke helt til det er noen som skal bruke toalettet. Har du toalettsete i tre ville jeg bare vasket over det med en eddikblanding istedet for å la den stå og virke. Har du problemer med eddiklukten kan du la sitronskall/appelsinskall ligge og "marinere" seg i en flaske eddik i noen uker og vips har du en eddik som lukter sitrus. (Du vil selvsagt fremdeles kjenne litt eddiklukt, men den er svakere og blir til en viss grad bekjempet av sitrusduften).

- Vask søppeldunken (både den ute og den under vasken) din med eddik hvis den har begynt å lukte (eller aller helst før den begynner å lukte..). Spyl først med vann. Spray på ren eddik og la det virke en liten stund før du gir dunken en real omgang med børste eller klut. Skyll etter med vann.

Pass på at du alltid skyller med rent vann etter at du har vasket med eddik pè f.eks laminat . På noen flater (som uglaserte fliser) kan eddiken sette flekker hvis du ikke skyller godt eller hvis du gnir den inn i flaten og lar den "virke" en stund. På stål, porselen, glass, vinduer og speil trenger du ikke skylle.

Helt til slutt: Har du forresten lurt på hvorfor eddik fungerer så godt som rengjøringsmiddel? Det er fordi den skaper et surt miljø som bakteriene ikke liker og derfor dør de.

Er det mulig å unngå helsefarlige stoffer?

Daglig omgir vi oss med et hav av forskjellige kjemiske stoffer. Hvordan kan vi vite hvilke som er farlige og hvilke som er trygge? Fins det i det hele tatt trygge kjemiske stoffer? Og hvordan kan vi som forbrukere som ikke er kjemikere vite hva vi bør gjøre for å unngå helseskadelige stoffer?

Jeg tror at det som ofte skjer er at vi luller oss inn i et slags selvbedrag om at det som fins i butikkhyllene er trygge produkter fordi vi har miljøvernmyndigheter som skal påse at ingen farlige stoffer slipper gjennom nåløyet. Ja, hadde det bare vært så vel... Sannheten er vel dessverre at det fins så mange stoffer der ute at det er bortimot umulig å holde rede på dem alle sammen. Noen stoffer vet myndighetene er farlige, men det fins et utall stoffer som de enda ikke er sikre på hvordan påvirker miljøet og helsen vår. Og hvorfor denne usikkerheten? Vel, det er fordi noen av stoffene ikke har vært lenge nok i bruk til at man kan se konsekvensene av bruken av dem. 

Noen av verstingstoffene som vi vet om i øyeblikket er disse: (Vi finner disse stoffene i helt vanlige ting som vi omgir oss med til daglig. Listen min over hvilke produkter de finnes i er ikke fullstendig, så sjekk gjerne ut selv på nettsiden til erdetfarlig.no )

• Arsen (PVC-plast, fugemasse, bunnstoff, mineralgjødsel, tobakk, trykkimpregnert trevirke)
• Bisfenol A (BPA) (Plast, cd'er, hermetikkbokser, leker, gulvbelegg, reiseartikler, kassalapper)
• Bly (Smykker, lysveker, gardinlodd/metallbånd, maling, plast, fiskeredskap, keramikk, krystallglass)
• Bromerte flammehemmere (Isolasjon av plast, ikke-brennbare klær)
• Ftalat (DEHP) (Maling, lim, gummi (sko), PVC-plast som er i ledninger, klær og bagger)
• Kadmium (Smykker/bijouteri, plastleker, plastemballasje, batterier, keramiske prod.)
• Klorparafiner (Vinduer, ytterdører, PVC-plast, tapet, maling, isolering, bildekk, fugeskum)
• Krom (Maling, treimpregnering, farget glassemballasje, ull, sement, skinn, emaljer)
• Kvikksølv (Termometer, lysstoffrør, sparepærer, knappecellebatterier, emballasje)
• Muskxylen (Parfyme, kosmetikk og pleieprodukter, stearinlys, rengjøringsmidler, bil- og båtpleie)
• Oktyl/nonylfenoler (Maling, beis, lakk, lim, importerte tekstiler, byggevarer, innredning)
• Perfluorerte stoffer (PFOS/PFOA/PFCA) (Mat- og bakepapir, non-stick belegg, tekstiler)
• Siloksan (D4/D5) (Kosmetikk og pleieprodukter, solkrem, rengjøringsmidler, maling, lakk)
• TCEP (Tekstiler, plastmaterialer og -leker, lim, gulvpoleringsmidler, hydrauliske oljer)
• Triklosan (Tannkrem, deodorant, kosmetikk, rengjøringsmidler, tekstiler, sko og såler)

Noen av disse stoffene er kreftfremkallende, andre er hormonforstyrrende, noen settes i forbindelse med overvekt og diabetes og andre igjen kan svekke forplantningsevnen.  Vi trenger vel egentlig ikke flere opplysninger for å skjønne at her har vi med ytterst farlige stoffer å gjøre? 

Men hva gjør vi når vi skal ut og handle noe nytt? Blir vi nødt å dra med oss lange lister over hvilke stoffer vi bør unngå? Isåfall vil jo en handletur fortone seg som et flere timers langt mareritt hvis vi må finlese alle varedeklarasjoner. I tillegg så har vi den situasjonen at det fins produkter hvor det f.eks reklameres med at de er BPA-fri, men hvor tester avslører at det likevel er BPA i produktet. Dessuten så er det ikke alle varegrupper hvor det er påbudt å opplyse om innholdet... Ja, jet vet... man kan jo bli ko-ko av mindre. 

Nettsiden www.erdetfarlig.no gir råd om hva man kan gjøre for å unngå helse- og miljøfarlige stoffer.

• Kjøp produkter med Svanemerket eller Blomsten dersom det finnes
• Les fareetiketten på kjemiske produkter- håndter og lagre riktig
• Kast farlig avfall riktig
• Kjøp leker som er CE-merket
• Vask klær før bruk
• Les på erdetfarlig.no for å lære mer om hvilke stoffer som kan forekomme i produktet
• Spør i butikken om produktet inneholder helse- eller miljøskadelige stoffer. 

For det siste punktet her så vil jeg si at det i mange tilfeller ikke er det minste hjelp i å spørre i butikken da de som ekspederer ofte ikke aner hva de selger for noe. De står der kun for å ta imot pengene dine... Og om de har noen informasjon om produktet så kommer denne ofte fra produsenten som selvsagt helst vil unngå å oppgi at de selger et produkt med et helseskadelig innhold. 

Jeg tror det er viktig at vi selv er flinke med å ta ansvar for å oppdatere oss på en del av disse stoffene. Lese litt av den informasjonen som fins på nettet om kjente helseskadelige stoffer slik at man har bedre forutsetninger for å velge hvilke produkter man ønsker å kjøpe. Klarer man å holde seg unna verstingstoffene i størst mulig grad så har man faktisk tatt et ganske langt steg på veien mot et liv med færre helseskadelige stoffer. 

Gjør livet ditt enklere - rydd ut!

Hvis du føler deg litt "kvalt" eller "overveldet" hjemme hos deg selv er det et sikkert tegn på at du har for mange ting. Den mest fornuftige løsningen er da å gjøre det vi alle vet virker - å rydde. Men hvis du først har kommet så langt at du føler deg tynget av alle eiendelene dine så hjelper det ikke med bare litt overflaterydding. Her må man gå dypere ned i materien. Og i tillegg ... eller rettere sagt ikke i tillegg for dette er faktisk det viktigste punktet; du trenger en endring i måten å tenke på eller se tingene dine på. Slik det er nå er det tingene som eier deg og ikke omvendt.

Jeg vet det høres ut som en dum klisjè at tingene eier deg, men hvis du tenker deg litt om så vet du at det er sant. For hvis det ikke var slik så ville du sannsynligvis ikke ha så store problemer med å kvitte deg med noen av dem. Eller hva? Så jeg tenkte å sette opp en liste med noen punkter for å hjelpe deg til å avslutte samboerskapet med noen av de unødvendige tingene dine. Siden alle folk er forskjellig vil metodene som virker variere fra person til person, men forhåpentligvis vil du finne minst ett punkt som du syns er verd å prøve.

1. Bare begynn! Eller for å si det med et kjent slagord; Just do it!  Det høres kanskje ut som et merkelig råd, men det viktigste er faktisk å begynne. Det er litt som med dørstokkmilen når du skal ut og jogge... Godt begynt er halvt fullendt heter det jo. Du trenger ikke bruke mye tid på å velge det "beste" stedet å begynne. Det holder at du bare begynner å plukke frem ting og så fortløpende bestemme deg for om du har bruk for tingen eller ei. Du kan begynne med et skap på badet, kommoden på soverommet, kjøkkenbordet eller roteskuffen i gangen. Det spiller ingen rolle hvor, så lenge du begynner. Og etterhvert som du blir varm i trøyen så vil det bli enklere. Som med alt annet i livet så kan du bli en "champion" når det gjelder rydding. 
2. For noen er det virksomt å begynne med å alltid holde f.eks kjøkkenbordet ryddig.(Jeg er mer av den utålmodige typen så for meg holder ikke dette.) Den ryddingen du skal gjøre nå er ikke den daglige ryddingen, så om du bruker 1 mnd på å lære deg å holde kjøkkenbordet fritt for rot så gjør det ingenting. Det viktigste er at du lærer deg det. Og når du ser fordelene med et ryddig kjøkkenbord så kan det jo være at det hjelper deg til å utvide den ryddige sonen til andre steder i huset. Du trenger forresten ikke begynne med kjøkkenbordet. Det kan være hvor som helst i huset, bare du lærer deg til å holde akkurat den flaten fri for rot. 
3. Dyprengjør ett sted hver dag. En dag kan du f.eks rydde i nattbordet ditt og si deg fornøyd med det, mens du dagen etter går løs på badehyllen eller en reol i stuen. Det viktige her er at du ikke bare flytter litt rundt på tingene som står på badehyllen slik at det ser ut som at du har ryddet, mens du i virkeligheten ikke har kvittet deg med noe som helst. Du må kvitte deg med ting. Hvis ikke så jukser du. Men den du lurer er bare deg selv og ingen andre!
4. Hvis du er av typen som ikke er fornøyd med å bare ta museskritt så kan det være at det er bedre å sette av en hel helg - eller så lang tid som er nødvendig - og gå metodisk gjennom huset og renske ut alt unødvendig fra ett rom før du går videre til neste. Isåfall kan det kanskje være en idè å finne frem noen pappesker hvor du legger ting som skal ryddes ut. Disse kan merkes med 1) søppel 2) gi bort/Fretex og 3) klarer ikke bestemme meg... Det er mulig du også trenger en eske til ting du vil selge, det vil du nok finne ut etterhvert. Da jeg ryddet ut for å flytte solgte jeg en del ting, men ingen av de tingene ville fått plass i en eske. Jeg solgte nemlig bare møblene mine. Eskene til søppel og gi-bort er lette å kvitte seg med etterpå. Prokrastineringsesken kan du teipe igjen og sette på et kott og la den stå der noen uker eller måneder og hvis du ikke har hatt bruk for noe av det i løpet av den tiden er det bare å gi bort hele esken uten å åpne deg igjen. 
5. Du kan sette en kurv eller en eske på et strategisk sted i huset (som alle vet om) og når du i det daglige snubler over en ting du finner ut du ikke har bruk for (som ikke er søppel) er det bare å dumpe den i esken. Det vil ta deg omtrent ett minutt å gjøre det. Gi beskjed til alle i huset at de er velkommen til å legge ting i esken de også... Når esken er full er det bare å ta den med til nærmeste bruktbutikk/Fretex.
6. Du kan bruke rent-bord teknikken som jeg har skrevet om her.
7. Begynn med å kvitte deg med gamle blader, aviser, reklame etc etc. Jeg skal vedde på at du har en del gamle blader som ligger og slenger rundt i huset. Til å begynne med så er det kanskje vanskelig å kvitte seg med blader du har samlet på i lengre tid, men hvis du først bare klarer å kaste ett blad så begynner snøballen å rulle. Jeg hadde en samling med interiørblader hvor jeg begynte med å kaste ett som jeg ikke hadde giddet å lese mer enn en eneste gang selv om jeg hadde gjemt på det i tre år. Da jeg først hadde kvittet meg med det følte jeg meg straks friere og etter å ha bladd gjennom en del andre blader fant jeg enda ett som kunne gå i resirkuleringen. Deretter fulgte enda ett og tilslutt gadd jeg ikke engang åpne bladene før jeg kastet dem. Og nå har jeg faktisk ikke ett eneste ett igjen. Har jeg bruk for noe kan jeg finne en hel haug med interiørblogger på nettet. Hvorfor skal jeg da drive å samle på blader som bare tar opp plass i huset mitt?

Hvis du klarer å komme i gang med noen av de ovenstående rådene så vil du kanskje oppdage at du litt etter litt finner ut at det ikke er så hjerteskjærende å kvitte deg med noe av "dødvekten" i livet ditt. Og hvem vet, med litt øvelse så kan det jo være at du faktisk ender opp med å synes det er gøy å rydde. Mirakler kan skje...  ;-)

Hvilket skjærebrett er best?

For en del år siden var det snakk om hvilken type skjærebrett som var best og den gangen var det plastskjærebrettet som gikk av med seieren fordi det ble hevdet at det var lettere å rengjøre et skjærebrett av plast. Det var jo bare å skylle av det og siden det var plast så kunne heller ingen væske trenge inn og gi grobunn for bakterier.

Med den informasjonen jeg sitter med i dag så kan jeg ikke forstå  at det er mulig å kåre plastbrettet som vinner.  Når man skjærer i det fliser plasten seg opp og mest sannsynlig vil ørsmå plastpartikler sette seg fast i maten. Og jo mer flisete et slikt plastbrett er jo større er sannsynligheten for at det lekker ut farlige stoffer. For ikke å snakke om at det i disse små skjærerillene nå er adskillig lettere for bakteriene å få fotfeste.

Hva skjer så med et skjærebrett i tre? Man vil jo få små kutt i overflaten på et trebrett. Vil ikke det gi grobunn for bakterier? Nei, faktisk ikke. Det er her trebrettet skiller seg vesentlig fra det i plast. Det ser nemlig ut til at tre til en viss grad er selvrensende. Skjærer man f.eks kjøtt på et slikt brett slik at brettet blir vått og kjøttsaften trekker inn i treet så er det ingen grunn til å fortvile for bakteriene som trekker inn i treet vil etter kort tid bli borte. Og overflatebakteriene er det heller ikke vanskelig å bli kvitt. Man kan vaske enten med eddik eller en halv sitron som er overstrødd med salt. Det beste med disse brettene er faktisk at det ikke er noe forskjell i kvaliteten på et nytt og et gammelt skjærebrett.

På et skjærebrett i plast vil det imidlertid være stor forskjell. På et nytt brett er det lett å vaske og fjerne bakterier, mens det på et som har knivsår vil være så godt som umulig. Imidlertid har plastprodusentene kommet opp med en "løsning" på dette problemet. De tilsetter kjemikalier som skal være antibakterielle. Hvilket gjør at plasten blir enda mer giftig. Og når man så skjærer i brettet vil det etter kort tid lekke enda flere giftige stoffer.

Disse opplysningene har jeg blant annet funnet her og her. Jo mer jeg leser om plast, jo mer overbevist blir jeg om at det er viktig å fjerne mest mulig av den fra dagliglivet vårt og erstatte den med materialer som f.eks tre, glass, stål, keramikk eller porselen.

Et lite PS. er imidlertid på sin plass, tror jeg. Uansett hvilken type skjærebrett man velger å bruke så er det viktig at man passer på at man bruker forskjellig skjærebrett til forskjellig mat. Og ideelt sett burde man ha ett til kjøtt og ett til sjømat, ett til brød og ett til grønnsaker og faktisk enda ett som brukes til fjærkre. Spesielt viktig er det å ha ett skjærebrett som man kun bruker til fjærkre. Dette fordi disse inneholder noen spesielle bakterier som kan gi deg et syndrom som fører til akutte lammelser i bena. (Les her)

Så samtidig som man kan føle seg rimelig trygg om man bruker et skjærebrett i tre er det også viktig å være klar over at man ikke bør slakke av på hygienerutinene. Vask skjærebrettet minst en gang daglig, oppvaskbørsten bør få en regelmessig omgang i oppvaskemaskinen og oppvaskekluten skiftes daglig.

Smykker

Image courtesy of Gualberto 107 / FreeDigitalPhotos.net

Når det gjelder hva jeg syns om smykker så er det et litt vanskelig spørsmål. Tidligere så tenkte jeg at ekte smykker var best fordi det var noe varig. Har du først kjøpt et ekte smykke så har du det for resten av livet. Det misfarges ikke slik uekte smykker ofte gjør etter en tids bruk så et ekte smykke vil være det mest økonomiske forutsatt at det blir brukt.

Imidlertid så har jeg i den senere tid blitt oppmerksom på den tvilsomme gruvedriften som ligger bak f.eks diamanter eller gull og dette gjør at jeg mister lysten på å gå til anskaffelse av et nytt ekte smykke (enten til meg selv eller som gave til noen andre).

Samtidig så føler jeg at uekte smykker ikke er noen god erstatning. De blir ofte fortere ødelagt; lenker ryker eller smykkesteiner faller ut og blir borte og de aller fleste av disse smykkene ender opp med å bli misfarget. Hva skal man da gjøre?

For min egen del tror jeg svaret blir å unngå å kjøpe nye smykker og klare meg med det jeg har. Et smykke er etter min mening noe som ikke er livsnødvendig. Det ligger mer i "ha-lyst-på" kategorien og jeg tror ikke det skal bli så vanskelig å stagge den lysten. Når det er sagt så er det jo mulig å kjøpe smykker som er laget av naturmaterialer som f.eks tre slik at de lett lar seg resirkulere. Og glass er enda en annen mulighet. Ellers så fins jo muligheten til å lage nye smykker av gammelt gull så man trenger ikke gå helt smykkeløs... Er gullet først hentet opp fra en gruve så er det jo bedre at det blir gjenbrukt enn at det ligger og samler støv i et smykkeskrin, eller?