Det daglige brød

Vi kaster altfor mye mat i vår del av verden i dag. Og jeg er nok intet unntak. Det er så lett å tenke at den lille brødskalken eller restene av middagen er så lite at det ikke "teller" og at man derfor ikke trenger å ha dårlig samvittighet for å kaste det i søppelet. Men hvis jeg tenker meg om så vet jeg jo at det ikke stemmer. Jeg BØR ha dårlig samvittighet fordi jeg kaster mat. For å sitere mødrene våre på 60- og 70-tallet: "tenk på de sultne barna i Afrika"....

I det siste har jeg både lest og hørt mye om all maten vi kaster, og i særdeleshet alt brødet som blir kastet. Det er faktisk utrolig mye brød som blir kastet tilogmed før det når ut til forbrukerne. Og det syns jeg er skremmende. Det brødet som ikke blir solgt i løpet av dagen blir ofte kastet rett i søppelet fordi ingen vil kjøpe daggammelt brød. Med fryserens inntog har vi blitt vant til å alltid kunne ha ferskt brød og er derfor ikke interessert i å kjøpe brød som har ligget fremme i butikken en hel dag. Nå skal ikke jeg komme med tips til butikkene om hvordan de kan selge gammelt brød; jeg foretrekker heller å vende oppmerksomheten mot meg selv og hva jeg kan gjøre for å redusere min sløsing. 

Noe av det viktigste, tror jeg, er å bli flinkere til å fryse ned passende porsjoner av brødet jeg baker. Ja, jeg baker mesteparten av brødet selv. Da kan jeg bestemme selv hva jeg vil putte i det. Men alt brød tørker ut etterhvert og det blir dermed ikke så fristende som det helt nybakte brødet. Hva gjør jeg så for å klare å spise opp gammelt brød?

Noe av det enkleste må vel være å putte det i brødristeren. Gjøre som britene og spise toast and marmalade til frokost. Jeg lager også mitt eget syltetøy (nesten uten sukker) så da er det heller ikke noe usunt å spise det. Og veldig godt. 

Jeg kan lage arme riddere av hvitt brød. Egentlig så kan man vel lage det av all slags brød, men det blir etter min mening absolutt best med hvitt brød. Selv om det kanskje ikke er så veldig sunt... Du kan finne linker til oppskrifter på arme riddere her og her

Jeg kan lage "griljermel" til gratinering av diverse middagsretter. Men da må jeg også være flink og lage nettopp disse rettene slik at jeg får brukt opp mitt selvlagde griljermel. 

Jeg kan lage ostesmørbrød i ovn eller i eget smørbrødjern. Siden brødet da blir toastet så vil man ikke kjenne at det er "gammelt brød".

Det fins "middelhavssalater" som lages nettopp for å kunne bruke opp gammelt brød. Man lager en helt vanlig salat, men i bunnen legger man oppskjærte biter av gammelt brød. Deretter heller man over olje og eventuelt eddik og lar salaten stå og trekke en stund før den serveres. Dette er tidligere tiders "fattigmannskost". Jeg har fått det servert i Hellas og det smaker helt utmerket!

Jeg kan lage en italiensk bruschetta. Og tenke på sydens sol og varme mens jeg spiser den! 

Jeg skal prøve å bli flinkere til å spise opp det brødet jeg har i brødboksen før jeg tar opp nytt fra fryseren. Gjøre en innsats for å slippe å kaste den siste skalken. I aller "verste" fall kan jeg jo gi det til hunden!

Spar på vannet

En velkjent frase, men gjør vi som den sier? Sparer vi på vannet i alle tenkelige situasjoner? Jeg tror faktisk ikke det og jeg vet med meg selv at jeg kunne nok sikkert bli flinkere. Utfordringen må derfor bli å finne de eksemplene hvor det er mulig å kutte ned på forbruket og så faktisk gjøre noe med det.

• I forbindelse med tannpuss er det ikke nødvendig å la vanne renne hele tiden mens man pusser tennene (noe som jeg tror er veldig vanlig blant folk). Det holder å skru på springen når man skal skylle munnen etter tannpussen. 
• Når man dusjer går det an å korte ned på tiden man står og bare lar vanne renne over seg. Jeg vet at det er utrolig fristende og jeg må innrømme at jeg enkelte ganger faller for fristelsen til å nyte den luksusen som en ekstra lang dusj faktisk er.... Man kan også korte ned på tiden ved å skru av dusjen mens man såper seg inn og så skru på igjen for å skylle av såpen. 
• Det går faktisk an å kutte ned på antall ganger man dusjer i uken. Såfremt man ikke har trent eller svettet av andre grunner går det an å bruke vaskeklut og såpe. Huden vår har faktisk godt av å "slippe" å dusje hver eneste dag for det tørker den bare ut. 
• Vann som vanligvis bare renner ned i sluket mens man venter på det varme vannet kan samles opp og brukes til f.eks å vanne blomster eller "bløtlegge" fat og kopper mens de venter på å bli vasket opp. Da vil oppvasken gå lettere og man slipper å gnikke og gni for å få den ren. I tillegg kan man kanskje også spare vann som man ellers ville brukt til å skylle tingene før man vasker dem. 
• Man kan også ha stående en bøtte i dusjen som samler opp vann mens man også her venter på at vannet skal bli passe temperatur til at vi kan starte dusjen. Dette vannet kan f.eks brukes til å vanne blomster (hvis man har hage). Om man ikke finner andre måter å bruke det på kan man når bøtten er full bruke vannet for å trekke ned wc. En full bøtte rommer ca 12 liter og det er det som brukes når man trekker ned - hvis ikke man har spareknapp på toalettet. Da brukes det bare 6 liter. 
• Ikke legge seg i badekaret altfor ofte. Jeg må innrømme at jeg ikke aner hvor mange liter et badekar rommer, men det er atskillig mer enn det som trengs for å ta en dusj. Så for å bli ren er det bedre å dusje enn å bade og heller bare unne seg luksusen av et karbad en sjelden gang. Jo sjeldnere man legger seg i badekaret, jo større blir faktisk luksusfølelsen de gangene man faktisk gjør det....
• Følge de gamle rådene om å ikke sette på oppvaskemaskin eller vaskemaskin før de er helt fulle. Jeg har ikke oppvaskemaskin, men vaskemaskinen skal jeg prøve å vente med å sette på til jeg har nok skitne klær til å fylle den opp. Ikke så lett når man bare er to stykker, men jeg skal gjøre mitt beste. 
• Bruke klærne èn ekstra dag før de går til vask. Jeg sier ikke at man skal bruke skitne klær, men vi har nok blitt litt for godt vant, slik at vi nå helt automatisk slenger klærne til vask etter at de har vært brukt bare en dag. Prøv å forleng bruken slik at det går lengre tid før du må sette på en vaskemaskin. 
• Det samme gjelder for oppvask. Bruk glass, kopper og fat om igjen slik at det går lengre tid mellom hver gang du må vaske opp.
• Om man har vann "til overs" etter at man har drukket dette til f.eks middag så trenger man ikke slå det ut i vasken. Har du blomster eller urter i vinduskarmen så kan man gi det til dem istedet. 

Det fins helt sikkert mange andre ting jeg kan gjøre for å spare vann, men jeg tror dette holder for nå. Jeg vil nok ikke klare å gjøre alle disse tingene hele tiden, men hvis jeg klarer å ha tankene om det i bakhodet tror jeg nok at det litt etter litt vil kunne bli en vane. 

Antibakterielt

Noe jeg har irritert meg over en stund er økningen av antibakterielle produkter. Det selges antibakterielt oppvaskmiddel, allround sprayer, treningstøy og sko. Og sikkert en hel del andre ting også. Det som er felles er at det brukes ørsmå partikler av sølv i alle disse produktene. Dessverre er det så små mengder at man ikke klarer å resirkulere det og dette bidrar til det faktum at sølv er en ressurs som kan ta slutt om ikke så veldig mange år hvis vi fortsetter å bruke det i samme omfang som i dag.

Sølv brukes på sykehus blant annet til bekjempelse av aggressive bakterier og det brukes til personer som har store brannsår slik at det ikke skal gå betennelse i sårene. Det er dermed en viktig ressurs i medisinsk øyemed.

Hvis vi ukritisk fortsetter å bruke antibakterielle produkter kan det resultere i to -for meg - skremmende scenarioer. 1. At bakteriene blir resistente overfor sølvet og at det dermed ikke er virksomt når vi en gang virkelig har bruk for det eller 2. At det faktisk ikke finnes sølv.

Etter min mening er det mye viktigere at det brukes i medisinsk øyemed istedet for at vi skal kjøpe klær innsatt med sølv for at vi skal slippe svettelukt. Den kan man ta knekken på med enkle og ufarlige hjelpemidler. Bruk eddik som skyllemiddel. Da blir du kvitt uønsket odør i tøyet. Har du store problemer med treningstøy som lukter dårlig kan du kjøre det en ekstra gang i maskinen med bikarbonat (natron) som "vaskepulver" og deretter eddik som skyllemiddel. Joggesko kan man vaske på samme måte eller man kan regelmessig drysse bikarbonat i dem og la det virke helt til neste gang man skal bruke skoene. Bikarbonat nøytraliserer nemlig dårlig lukt og vil også trekke til seg fuktighet. Og på denne måten kan man altså løse problemene på en veldig enkel og ufarlig måte. Hvorfor gjøre det hele mer innviklet enn det egentlig er??

Bløtlegg tøyet

Image courtesy of foto76 / FreeDigitalPhotos.net

Som en fortsettelse av gårsdagens innlegg om klesvask kom jeg til å tenke på noe som til dels har blitt "glemt", nemlig å legge i bløt ekstra skittent tøy eller tøy med flekker. Istedet pøser vi gjerne på med mer vaskemiddel eller bruker spesielle flekkfjerningsprodukter som da (selvsagt) inneholder en rekke tvilsomme stoffer før vi hiver tøyet rett i vaskemaskinen fordi vi tror vi ikke har tid til noe annet. Noen ganger blir tøyet rent og flekkfritt av denne behandlingen - andre ganger ikke.

Jeg har imidlertid gjenoppdaget det å bløtlegge tøyet før man vasker det. Og da trenger man ikke bruke en haug med giftige produkter. Det man imidertid trenger er en balje til bløtleggingen samt litt vaskemiddel pluss tålmodighet til å la tøyet ligge ihvertfall 24 timer. (Her må man selvsagt ta i betraktning at spesielt sart tøy ikke bør ligge for lenge i bløt).

Det er ikke mer enn noen få dager siden jeg la i bløt noe sengetøy som hadde noen gjenstridige flekker. Jeg lot det faktisk ligge i 3 dager med litt vaskemiddel (mest fordi jeg glemte at jeg hadde det liggende) og etter at jeg hadde vasket det på 60 grader var det blitt skinnende rent. Uten bruk av farlige flekkfjerningsmidler. Jeg har tidligere brukt samme metoden på gjenstridige rødvinsflekker på en bordduk og også i det tilfellet forsvant flekkene som dugg for solen ved at jeg lot tiden (den gangen lå faktisk duken i en hel uke....) pluss litt vaskemiddel gjøre jobben som flekkfjerningsmiddelet vanligvis gjør. Mer miljøvennlig og mye billigere, spør du meg. Og veldig enkelt.

Så gjør vi så når vi vasker vårt tøy...

Image courtesy of anankkml / FreeDigitalPhotos.net

Man skulle ikke tro at det skulle være så vanskelig å vaske klær. Det er jo bare å putte alt i vaskemaskinen og trykke på knappen og så går resten av seg selv, ikke sant? Vel, det er nok en sannhet med modifikasjoner. Det er mange fallgruber, spesielt hvis man samtidig også ønsker å være miljøvennlig. Det er jo bare å starte med vaskepulveret. Her fins det et utall av sorter både med og uten parfyme og ellers andre herligheter. Felles for de fleste av dem er at de vasker tøyet ganske så rent og fint, kanskje også bakteriefritt, og det på ganske lave temperaturer. På meg virker det som at de fleste mener at tøy skal vaskes på lavest mulig temperatur og så overlater man til vaskepulveret å være potent nok til å fjerne all skitt. Og her er det jeg går mot strømmen. Jeg vasker heller tøyet på så høy temperatur jeg kan og så bruker jeg så lite vaskepulver som mulig for å forurense minst mulig. Tøyet blir faktisk rent uten at man trenger å dynke det i kjemikalier.

De fleste bakterier trives veldig godt i en temperatur på rundt 40-45 grader og det er nettopp den temperaturen veldig mange bruker når de vasker klær. Og det vil altså si at man bare har latt bakteriene bli litt våt på beina, for man har ikke fjernet dem fra tøyet... Hvis man vil ha rent tøy bør det vaskes på 60 grader og ting som sengetøy, håndklær og undertøy (som ikke er av silke da...) lar man gå på 90 grader. Da kan man være ganske så sikker på at tøyet blir rent. Det finnes nemlig ingen bakterier i øyeblikket som er resistente mot varme. Bruker man "kjemisk krigføring" mot bakteriene kan man risikere at de endrer seg slik at det man tidligere har brukt for å vaske rent med ikke virker lengre og at man da stadig må bruke mer og mer sterke stoffer for å vaske sine klær. Ikke bra for miljøet og heller ikke bra for kroppen vår som skal iføre seg disse klærne som er vasket i mer eller mindre giftige stoffer.
 
På de fleste nye vaskemaskiner fins det et øko-program og det tror jeg veldig mange bruker, meg selv inkludert. Jeg har brukt programmet fordi det bruker mindre energi og mindre vann og skal dermed være mer økonomisk - og dermed også mer miljøvennlig. Det jeg ikke har tatt med i betraktningen er noe jeg nylig har oppdaget, nemlig at dette programmet ikke vasker klærne på den temperaturen jeg trodde det gjorde. Altså, hvis jeg setter temperaturen på 60 grader på økonomiprogram så vil maskinen kun i korte perioder oppnå en temperatur på 60 grader. Resten av tiden vasker den på langt lavere temperatur.  Dette for å bruke mindre energi og vann og dermed kunne kalle det økoprogram. Men dette betyr altså at vi som forbrukere blir lurt. Ihvertfall har jeg blitt det. Inntil nylig da jeg leste en artikkel på nett som fortalte meg dette. For det at klærne blir vasket på lavere temperatur enn det jeg ønsker kaller jeg lureri. Det er sannsynligvis ikke noe noen dør av, men jeg liker ikke å bli lurt, selv ikke på slike småting som dette. Derfor kommer jeg til å slutte å bruke økonomiprogrammet for hvis jeg setter maskinen på 60 grader fordi tøyet er skittent og trengs å vaskes på den temperaturen for å bli rent og bakteriefritt så har jeg ikke lyst at vaskemaskinen skal bestemme seg for at sånn ca 40 grader holder.

Noen syns kanskje at det er lite miljøvennlig å vaske på høye temperaturer, men jeg foretrekker å bruke ørlite mer strøm og vann og heller spare på det giftige vaskemiddelet. Ofte bruker jeg også en versjon av et hjemmelaget vaskemiddel som jeg har funnet på nett og modifisert etter hvilke produkter jeg har klart å få tak i på butikken. Slik har jeg kontroll på hvilke stoffer jeg bruker for å få rene klær. Og jeg bruker langt færre og veldig mye mer miljøvennlige stoffer i mitt vaskemiddel enn det man finner i fabrikkproduserte vaskemidler. Det eneste kjedelige er at tøyet har en tendens til å bli gråere fordi det hjemmelagde vaskemiddelet ikke inneholder optiske hvitemidler. Tøyet blir like rent med mitt vaskemiddel, men ikke fullt så strålende hvitt. Derfor jukser jeg litt og kjøper innimellom litt vaskemiddel fra butikken slik at jeg får tilbake hvitheten i tøyet. Ikke helt miljøvennlig, jeg vet det, men jeg trøster meg med at det er mye bedre enn om jeg bare brukte fabrikkprodusert vaskemiddel. Etterhvert har jeg imidlertid lyst å gå helt over til mitt eget vaskemiddel. Utfordringen til meg selv kan jo være å klare det innen årets utløp?