Noe jeg har irritert meg over en stund er økningen av antibakterielle produkter. Det selges antibakterielt oppvaskmiddel, allround sprayer, treningstøy og sko. Og sikkert en hel del andre ting også. Det som er felles er at det brukes ørsmå partikler av sølv i alle disse produktene. Dessverre er det så små mengder at man ikke klarer å resirkulere det og dette bidrar til det faktum at sølv er en ressurs som kan ta slutt om ikke så veldig mange år hvis vi fortsetter å bruke det i samme omfang som i dag.
Sølv brukes på sykehus blant annet til bekjempelse av aggressive bakterier og det brukes til personer som har store brannsår slik at det ikke skal gå betennelse i sårene. Det er dermed en viktig ressurs i medisinsk øyemed.
Hvis vi ukritisk fortsetter å bruke antibakterielle produkter kan det resultere i to -for meg - skremmende scenarioer. 1. At bakteriene blir resistente overfor sølvet og at det dermed ikke er virksomt når vi en gang virkelig har bruk for det eller 2. At det faktisk ikke finnes sølv.
Etter min mening er det mye viktigere at det brukes i medisinsk øyemed istedet for at vi skal kjøpe klær innsatt med sølv for at vi skal slippe svettelukt. Den kan man ta knekken på med enkle og ufarlige hjelpemidler. Bruk eddik som skyllemiddel. Da blir du kvitt uønsket odør i tøyet. Har du store problemer med treningstøy som lukter dårlig kan du kjøre det en ekstra gang i maskinen med bikarbonat (natron) som "vaskepulver" og deretter eddik som skyllemiddel. Joggesko kan man vaske på samme måte eller man kan regelmessig drysse bikarbonat i dem og la det virke helt til neste gang man skal bruke skoene. Bikarbonat nøytraliserer nemlig dårlig lukt og vil også trekke til seg fuktighet. Og på denne måten kan man altså løse problemene på en veldig enkel og ufarlig måte. Hvorfor gjøre det hele mer innviklet enn det egentlig er??
